Annonse
Bent Gabrielsen er Karlsøy-fiskeren som tok sjansen på å bestille et helt uprøvd nytt konsept: batteridrevet sjark fra Selfa Arctic i Trondheim. – Sjarken har overgått alle mine forventninger, sa Gabrielsen til Teknisk Ukeblad i august i fjor, da han besøkte Nor-Fishing for å fortelle om erfaringene med "Karoline". Foto: Marius Fiskum

Norske fiskebåter bør elektrifiseres

Hvor mye diesel kreves for å få fisken på bordet? Det er spørsmål som vi tror forbrukerne vil stille så snart økt digitalisering gir enklere tilgang på informasjon.

Å elektrifisere den norske kystfiskeflåten vil redusere utslipp tilsvarende 100 000 personbiler, og gi norsk matfisk et miljømessig konkurransefortrinn. Vi foreslår å fjerne statlig sponsing av diesel og bruke støtten til nye og ombygde hybridbåter. 

En fersk mulighetsstudie fra Bellona, Siemens, Nelfo og Elektroforeningen viser at elektrifisering av kystfiskeflåten kan halvere CO2-utslippene ved å kombinere fremdriften med batteridrift og moderne dieselmotorer. Hybridbåter vil i tillegg gi et bedre arbeidsmiljø uten støy, vibrasjoner og eksos. Det vil også gi nye muligheter for digitalisering og effektivisering av fiskeriene.

Et rent sjømatprodukt?

For sjømatnæringen vil lavere utslipp gi en konkurransefordel i et marked som vil kreve bedre dokumentasjon av hele verdikjeden. Hvor mye diesel kreves for å få fisken på bordet? Det er spørsmål som vi tror forbrukerne vil stille så snart økt digitalisering gir enklere tilgang på informasjon.

Det er risikabelt for bransjen å ikke forberede seg på en slik utvikling nå.

Subsidierer dieselutslipp

I dag subsidieres diesel til kystfiskeflåten med ca 463 millioner (tall fra 2016) gjennom refusjon av mineraloljeavgiften. Det er i praksis en støtteordning som motiverer til videre bruk av gammeldags dieselteknologi og som reduserer incentivene til utvikling av fartøyene. Vi mener derfor at subsidieringen av diesel bør vris til en investeringsstøtte for ombygging og bygging av nye hybridbåter. I tillegg bør myndighetene vurdere vrakpant for eldre fartøy, miljøteknologistøtte til verftene og et utviklingsprogram for elektrobransjen

Kystfiskeflåten består av ca. 3.000 båter i størrelsen 9 til 15 meter, og snittalderen er 29,4 år. De totale utslippene er beregnet til å utgjøre 420.000 tonn CO2 og ca 2.900 tonn NOx per år. CO2-utslippene kan halveres; kuttet tilsvarer utslippet fra om lag 100 000 biler per år, eller sagt på en annen måte; om lag 1 prosent av de samlede klimagassutslippene Norge har forpliktet seg til å redusere innen 2030.

Skaper arbeidsplasser

 I tillegg bør myndighetene vurdere vrakpant for eldre fartøy og miljøteknologistøtte til norske verft. Dette kan gi grobunn for en ny vår for norsk en norsk båtbyggerbransje med lange tradisjoner, da står vi foran et teknologiskifte drevet av elektrifisering og digitalisering i mange andre bransjer. Både fiskebåter og verft er lokalisert langs hele vår langstrakte kyst. Våre beregninger viser et potensial for inntil 3000 nye arbeidsplasser. Dette er uten at vi har sett på eventuelle ringvirkninger fra eksport av norske løsninger, teknologi og kompetanse. Dagens flåte er på ca. 3000 båter i størrelsen 9 til 15 meter og snittalderen er 29,4 år. Store deler av flåten er med andre ord klar for et løft.

Politiske grep fungerer

Verdens første elektriske ferge, Ampere, ble lansert vinteren 2015. Den frakter 120 biler og 360 passasjerer til samme kostnad som en svele og en kopp kaffe. Basert på erfaringene presenterte Bellona og Siemens en studie sommeren 2015 som viste at det lønte seg å elektrifisere syv av ti ferger i Norge. På kort tid har politikerne tatt grep, og i nye anbud stiller de nå krav til lav- eller nullutslippsløsninger på nye ferger. Dette bidrar til en fergerevolusjon med lavere utslipp og en overfart uten lukt, støy eller vibrasjoner.

Fiskerinæringen må involveres

Vi mener at fiskerinæringen må ta grep og involvere seg i utviklingen av løsninger og teknologi, slik at de er i førersetet og ikke havner bakpå. Verdens første fiskesjark, Karoline, har vært i drift på Karlsøya siden 2015, og Enova har nylig gitt tilskudd til en større variant på 21 meter. Utviklingen er i gang, men det må gå raskere for å få ned kostnadene og utvikle bedre løsninger de neste årene.

Rundt år 1900 ble de fleste fiskefartøyene i Norge rodd med håndmakt, i kombinasjon med seil. Innføringen av dieselmotorer skapte mye støy og konflikter, men allerede etter 15 år var det 6.000 fiskebåter med dieselmotor. Dette viser at omstillingen kommer fort når den først kommer, og dette bør være til inspirasjon for kystfiskerne og deres representanter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse