Annonse

Norske kommuner må sikre trygge jobber

Vi oppfordrer derfor alle folkevalgte i norske kommuner og fylkeskommuner til å bruke sin innkjøpsmakt bevisst, og demme opp for en politikk som undergraver den norske modellen og sikrer et godt og trygt arbeidsliv.

Norske kommuner og fylkeskommuner er storinnkjøpere av byggearbeid, transport og en lang rekke andre tjenester. Med så stor innkjøpsmakt følger også et stort ansvar. Hvilke vilkår en bedrift vinner et anbud på, betyr noe for arbeids- og hverdagslivet til folk i våre kommuner.

Norge er gjennom EØS-avtalen koblet på et europeisk arbeidsmarked, på godt og vondt.

Vi tilhører tre ulike partier og er ikke enige om Norges tilknytning til EØS. Men vi deler bekymringen for et arbeidsmarked som flere steder har blitt utrygt og ineffektivt, og som nå må reguleres bedre.   Langt ifra alle har tjent på åpne grenser. Enten direkte ved at de blir utkonkurrert i arbeidslivet eller indirekte ved at de har blitt utelatt fra den økonomiske veksten de siste årene.

Norsk økonomi har i stor grad klart å kombinere handel og åpne grenser med et trygt og godt arbeidsliv. Det har gitt oss høy produktivitet og god fordeling. For mange har muligheten til å finne arbeid og tjene penger i et annet land enn sitt eget gitt et liv med mer akseptable økonomiske forhold arbeidstakerrettigheter. Men EU har i økende grad vektlagt fri flyt av arbeidskraft på bekostning av behovet for å regulere arbeidsmarkedet.

Arbeidsmigrasjon på tvers av statsgrensene i Europa har ført til hard konkurranse og sterkt press på lønninger, med dårlige vilkår for store grupper av både norske og utenlandske arbeidstakere som en følge. Dermed har arbeidslivets spilleregler blitt sterkt utfordret innenfor enkelte bransjer, uten at norske myndigheter har klart å ta nødvendige grep.

Mye av det som skjer er rett og slett brudd på norske lover, EUs lover eller allmenngjorte tariffavtaler. De alvorligste tilfellene er arbeidslivskriminalitet. KRIPOS slo fast allerede i 2014 at med åpne grenser og flyt av arbeidskraft har arbeidsmarkedskriminalitet «vokst frem som en utfordring det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge og bekjempe.Den undergraver blant annet sentrale velferdsordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter».

Kripos pekte på EØS-avtalens krav om fri flyt over åpne grenser som en årsak til problemene. Omfanget er langt større enn hva nasjonale tilsynsmyndigheter klarer å følge opp. Det er på høy tid å styrke tilsynsmyndighetene i deres arbeid. I tillegg til å styrke arbeidstilsynet, må tillitsvalgtes stilling, muligheter og virkemidler styrkes.

Andre forhold er mer i gråsonen av hva som er lovlig. Et eksempel er når bedrifter leier inn østeuropeisk arbeidskraft som betales betydelig mindre og erstatter fast ansatt norsk arbeidskraft. Vi vet at det ofte er bransjer med mange arbeidsinnvandrere og lav organisasjonsgrad som preges av slike forhold.

Kortsiktige konsekvenser av dette ser vi blant i bygg- og anleggsbransjen der produktiviteten har gått ned med nesten 10 prosent siden 2000. Effekten av arbeidsinnvandring til bygg- og anleggsbransjen tilsvarer nesten 19 prosent brems i lønningene. På sikt kan uthuling av vårt lønnsdannelsessystem slå beina under hele den norske modellen. Tilstanden og utviklingen i store deler av industrien er minst like ille.

Norsk arbeidsliv er i stor grad regulert gjennom partssamarbeidets avtaleverk. Selv om europeisk regelverk på enkelte områder også har vært til fordel for norske arbeidstakere, har det vist seg utfordrende å holde fremforhandlede avtaler i hevd i møte med EU-retten.

Det blir usikkert og uforutsigbart når norske særinteresser prøver sin sak for ESA og EFTA-domstoler, fremfor å forholde seg til forhandlingsresultater og norske domstoler. Det skapte for eksempel med rette sterke reaksjoner at arbeidsgivere benyttet rettslig prøving i ESA som et virkemiddel for å overprøve norsk Høyesterett i spørsmålet om godtgjørelse for reise, kost og losji i verftsindustrien. Denne utviklingen truer hele den norske arbeidslivsmodellen.

I tillegg til å tørre å utfordre EU-systemet, kan en del av problemene møtes med nasjonale reguleringer og sanksjoner.  Norske kommuner og fylkeskommuner har store muligheter til å påvirke arbeidsmarkedet i positiv retning gjennom sin innkjøpsmakt, og på den måten demme opp for manglende regulering nasjonalt.

Mens regjeringen har sittet stille, har stadig flere norske kommuner tatt ansvar. Ved å stille strengere krav enn det som er pålagt i lov og forskrift, har kommuner over hele landet tatt grep mot sosial dumping og uanstendige forhold i bygg- og anleggsbransjen. Gjennom krav om faste stillinger med høye stillingsprosenter, tarifflønn mellom oppdrag for innleide, strenge regler for antall leverandørledd, god oversikt og kontroll, med mer har kommune etter kommune fulgt eksemplene fra Skien, Telemark og Oslo.

Oslo kommunes regelverk er landets strengeste, og det har allerede gitt god effekt. Antall bemanningsbyråer som deltar i anbudskonkurransene er færre, antall søkere til yrkesfag øker i takt med antall fagarbeidere og lærlinger, andel HMS-avvik på kommunens byggeplasser er blant landets laveste. Dette viser at det er mulig å styre et forfeilet arbeidsmarked tilbake på rett spor.

Det største enkeltprosjektet som er gjennomført med en slik modell er Skien videregående skole. I arbeidet deltok 32 lærlinger fra 11 ulike fag. Det ble også avlagt to fagbrev. Bygget med attpåtil levert på tida og 37 millioner kroner under budsjett.  

Vi oppfordrer derfor alle folkevalgte i norske kommuner og fylkeskommuner til å bruke sin innkjøpsmakt bevisst, og demme opp for en politikk som undergraver den norske modellen og sikrer et godt og trygt arbeidsliv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse