Annonse
Jeg finner det underlig at i et fire timer langt prisvinnende dokumentarprogram om Einar Gerhardsen og etterkrigs-Norge nevnes ikke sjøfolkene med et eneste ord, skriver Eilert Munch Lund. Bildet viser en sjømann i handelsflåten under krigen, underveis i konvoi over Atlanterhavet høsten 1941. (Foto: Krigsarkivet / NRK)

Norske sjøfolk – glemt igjen!

Einar Gerhardsen var uten tvil en stor mann og landsfader – men det får være grenser for opphøyethet.  Jeg synes norske sjøfolks betydning for velferdsstaten burde vært nevnt i «Einar – hele historien» som viktig del av «hele historien», i alle fall i en bisetning, fremfor hvilket syltetøy Gerhardsen likte best.

Jeg har med glede sett Erling Borgens prisbelønte dokumentarserie «Einar – hele historien».  Jeg har stor respekt for landsfaderen, hans nøkterne livstil, hva han fikk utrettet og utsagnet: «I dette landet skal ingen bake kake før alle har fått brød».

Det som forbauser meg er at de viktigste bidragsyterne til dannelsen av den norske velferdsstaten, nemlig norske sjøfolk, ikke er nevnt med et eneste ord. I mine maritime dokumentarfilmer gjentar jeg til det kjedsommelige at norske sjøfolks betydning for velferdsstaten, med noen få hederlige unntak, er neglisjert av våre journalister, forfattere og historikere. 

Faktum er at det var norske sjøfolks innsats under andre verdenskrig som var fundamentet for den norske velferdsstaten. Over 3800 norske sjøfolk mistet livet under andre verdenskrig – cirka halvparten av norske ofre var sjøfolk som ga sitt liv for de alliertes seier under andre verdenskrig og Norges frihet.  Heimefronten «kuppet freden» fortalte Jon Michelet meg i et intervju. Heimefronten, «gutta på skauen», er selvfølgelig med i Borgens dokumentar som symbol på seierherrene.

Borgen nevner i sin dokumentarserie at statsminister Johan Nygaardsvold, hvis «krigsinnsats» kan diskuteres og opphold i London under krigen var finansiert av norske sjøfolks innsats med egne liv, følte seg dårlig behandlet av Gerhardsen etter krigen.  Jeg synes da det ville vært riktig å nevne at de som virkelig ble dårlig behandlet og utsatt for overformynderi fra Gerhardsen og hans menn etter andre verdenskrig, ikke var Nygaardsvold, men krigsseilerne. Blant andre de som frøs i hjel på Aker Brygge og de mange som måtte leve under uverdige forhold etter krigen.

Regjeringen med Gerhardsen i spissen stjal 44 millioner fra sjøfolks ærlige opptjente hyre, nemlig risikotillegget «Nortrashipfondet» som var akkumulert under krigen, og som skulle utbetales etter krigen.  Som Odd Børretzen sier i filmen Krigsseilerne – med æren behold: «Med de beste advokater hadde staten legitimert sitt parlamentariske tyveri fra sjøfolkene.»  Einar Gerhardsen & Co umyndiggjorde da den yrkesgruppen som har stått for Norges viktigste internasjonale bragd noensinne: krigsseilerne.

Borgen opplyser videre at takket være det omfattende programarbeidet på Grini var Gerhardsen og hans menn godt forberedt til å starte gjenreisingen og bygge velferdsstaten.  «Regjeringen måtte begynne på bar bakke og bygge alt opp fra grunnen av.  I all rettferdighet synes jeg det her burde vært nevnt at den viktigste forberedelsen på mange måter var lagt av norske sjøfolk og fremsynte redere. For første gang siden 1919 hadde Norge i 1946 et positivt fordringsforhold ovenfor utlandet på hele 714 millioner kroner, tilsvarende 15 milliarder i dag.  Norge var ett av de få allierte land som ikke hadde krigsgjeld.  En rask gjenreisning ville vært nærmest umulig om det ikke var for de beslaglagte midlene fra Nortrashipfondet og valutainntektene fra skipsfarten.

Også etter første verdenskrig stjal politikerne sjøfolks ærlige opptjente hyre «Kølafondet».  Gerhardsen lovte da at etter andre verdenskrig «at nå skulle ikke sjøfolkene behandles dårlig» men som krigsseiler Ingvald Wahl uttalte: «men se, slik ble det ikke».

Det vises videre til industrien og byggingen av Årdal & Sunndal Verk.  Skipsfartens betydning for å finansiere dette nevnes ikke.  Ikke bare seilte norske sjøfolk inn valuta som var en betydelig faktor i gjenreisningen av industrien, men norske sjøfolk var også de største skattebetalerne i de fleste av landets kystkommuner.

Jeg finner det underlig at i et fire timer langt prisvinnende dokumentarprogram om Einar Gerhardsen og etterkrigs Norge nevnes ikke sjøfolkene med ET ENESTE ORD og bekrefter det jeg skriver i min bok KEM VA DE – om noen bergenske personligheter på 1900 tallet:

Vår maritime kulturarv og Norges betydning som ledende sjøfartsnasjon siden 1850 har ofte blitt neglisjert av historikere, journalister og forfattere i nyere tid. Matrosuniformen som nasjonalsymbol er blitt skiftet ut med bunad. På skolen sang vi om hvor mange korn bonden hadde på hvert strå, vi lærte at bonden brødfødde oss, industriarbeideren bygget landet, og at rykende fabrikkpiper var selve symbolet på velstand. Dette er et paradoks i et lite land med kun tre prosent dyrket mark, men med verdens nest lengste kyststripe og verdens femte største handelsflåte. Det er derfor underlig at sjøfolkene ofte blir fremstilt som litt forfyllete eventyrere, skipsredere som skattesnytere og skip som miljøbomber. Det er ikke lenge siden finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen sa om Høyreregjeringen «de bruker penger som en full sjømann», det sier vel noe om enkelte politikeres oppfatning av den yrkesgruppen som har skapt den velstand de skal forvalte.  Etter min oppfatning er sannheten at det sjøfolkene som har skapt velferdsnasjonen Norge. De seilte inn fremmed valuta slik at vi kunne bygge opp industrien etter krigen og subsidiere bøndene. Da tusenvis av sjøfolk måtte gå i land i 1970-årene ble sjøfolk på mange måter offer for den velstanden de hadde vært med på å skape.  Men aldri så galt at ikke godt for noe – oppsagte sjøfolk ble ryggraden i det norske oljeeventyret.

Sammen med skipsreder Georg von Erpecom fra Bergen var Einar Gerhardsen den eneste som slapp ut av Sachenshausen under krigen.  Det er mange teorier om hvem som fikk eller betalte Gerhardsen ut av Sachenshausen.  Den mest sannsynlige er at norske skipsredere med Bergensrederne i spissen betalte ut Gerhardsen fra Sachenshausen på lik linje med Georg von Erpecom.  Men det passet neppe inn i arbeiderbevegelsens historie og Borgens oppfatning av redere.  Fra Riksarkivet er dokumentene fra von Erpecom «forsvunnet.» Det har stått en godt dokumentert artikkelserie om dette i Skipsrevyen av redaktør Sigbjørn Larsen.  Borgen kontaktet Larsen, men da han ikke fikk utlevert kildene, valgte Erling Borgen en sosialdemokratisk variant om en tidligere sosialdemokratisk finsk utenriksminister Väinö Tanner som tok kontakt med Finnlands representant i Berlin for å få frigitt Gerhardsen. 

Einar Gerhardsen skriver ikke noe konkret i sine memoarer om hvordan han kom seg ut av Sachenshausen. Om det hadde vært en finsk sosialdemokrat, er det plausibelt at dette ville vært nevnt i hans memoarer – og om det var bergenske redere – like plausibelt at det hadde blitt «utelatt».

Jeg holder mange foredrag i Sjømannsforeninger om «Vår Maritime Kulturarv». Etter jeg hadde hamret løs i Tromsø Sjømannsforening om den skammelige behandlingen av krigsseilerne, kom det en sjømann frem til meg etterpå og spurte om jeg visste hvorfor Gerhardsen behandlet sjøfolkene så dårlig. «Han var forelsket i en jente som stakk av med en sjømann,» sa mannen - bare et rykte, men på grunnlag av hans behandling av sjøfolkene etter krigen er det kanskje noe i det?

«Einar Gerhardsen er en opphøyet person» sier arbeiderparti politiker Martin Kolberg i begynnelsen av dokumentarserien til Erling Borgen. Einar Gerhardsen var uten tvil en stor mann og landsfader – men det får være grenser for opphøyethet.  Jeg synes norske sjøfolks betydning for velferdsstaten burde vært nevnt i «Einar – hele historien» som viktig del av «hele historien», i alle fall i en bisetning, fremfor hvilket syltetøy Gerhardsen likte best.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse