IDRETT OG MANGFOLD: Idrettsforsker Edvard Sagelv advarer mot NTG-tilbud for ungdom. Bildet er fra en trening i Tromsø Håndballklubb i 2015. Foto: Anders Mo Hanssen/Nordlys

En unødvendig ekskludering av barn

Et NTG for barn i Tromsø er feilslått med tanke på prestasjoner og fellesskap, advarer Edvard Hamnvik Sagelv.

”ikke forvent noe av barn i puberteten, forvent mer etterpå”

Norges toppidrettsgymnas ungdomsskole (NTG-U) i Tromsø starter opp høsten 2018. Inntakskriteriet er gode prestasjoner på fysiske tester. Men en selektering på bakgrunn av fysiske tester i pubertetsalder kan ikke finne de som presterer best i idrett ved 20 år og eldre, når olympiske – og andre mesterskapsmedaljer blir vunnet.

Konsekvensen blir at skolen er en arena for et ekskluderingssamfunn av barn.

Målet for åpningen av NTG-U er å gi ungdomsskoleelever mer idrettsglede gjennom mer fysisk aktivitet enn hva en vanlig ungdomsskole gir. Dette skal oppnås ved å gjennomføre en daglig økt med 90 minutters variert og allsidig fysisk aktivitet i skoletiden, ledet av kompetente trenere. Det hele begrunnes med følgende utsagn fra NTG-U Tromsø sine nettsider: «Et fellestrekk ved treningen til de beste norske toppidrettsutøverne er at de har drevet svært variert trening gjennom lang tid.»

I seg selv er tilbudet en gyllen mulighet for barn som skal over i ungdomsskolealder. Tenk; ekstra fysisk aktivitet i en tid hvor samfunnet sliter med å holde barn og voksne i nok fysisk aktivitet. Hvis disse elevene får opplevd mestring slik tilbudet er tenkt, vil vi få flere fysiske aktive barn. Og denne aktiviteten vil følge de inn i voksenlivet. For det viser forskningen: barn som er aktive er mer sannsynlig å fortsette å være aktive når de blir voksne sammenlignet med barn som er inaktive.

Men sett utenfra er det jo ikke økning av aktivitet som er målet til NTG-U. Det er å skape toppidrettsutøvere, de vil ha morgendagens helter til å gå på sin ungdomsskole. I seg selv er jo dette ikke noe problem men … NTG-U presiserer: «ved oversøking blir det gjennomført en inntaksprosess, og en prioriteringsliste over søkerne blir satt opp.» Hvis man søker skal man gjennom en rekke fysiske tester (målemetode i parentes): 2000 m løp på bane (tid), koordinasjonstesten Harres (tid), sekvens i turn (gjennomførelse og estetikk), spenst (lengde måles), 40 m spurt (tid), styrke i form av hengende situps, pushups og dips (repetisjoner til utmattelse). Derretter skal NTG-U selektere ut de som presterer best på disse fysiske testene til å kunne få en bredere aktivitetsbakgrunn slik at de kan bli fremtidige toppidrettsutøvere. Problemet til NTG-U er at det ikke finnes noen forskning som kan bekrefte at man ved å selektere ut 12 år gamle barn skal kunne finne morgensdagens toppidrettsutøvere.

For det første vil stadiet i puberteten finne de fysisk sterke og motorisk sterke ved 12 års alder, men det er ikke gitt at det er disse som har størst potensial til å ende opp som toppidrettsutøvere. Som en av mine lærere, førsteamanuensis Karsten Froberg, sa: ikke forvent noe av barn i puberteten, forvent mer etterpå”.

For det andre, i bakgrunnen av puberteten kommer og fenomenet relativ alderseffekt. Fenomenet går ut på at de som presterer best som barn gjerne er født tidligere på året sammenlignet med de som presterer mindre bra, selv om fødselsregistre viser at det er like mange barn født i alle 12 måneder av året. I tillegg til at de som er født sent på året kan være senere i gang med puberteten, vil også alderen (måneder levd) ha en direkte innvirkning på prestasjon i form av bevegelseserfaring, derav navnet: effekten av alderen blir relativ. Når barna er blitt voksne er forskjellen i fysiske tester som observeres i barnealder borte. NTG-U Tromsø presiserer på sine nettsider at ved lik poengsum fra testene blir barnet som er født senest på året rangert først. Det er mest sannsynlig for å unngå relativ alderseffekt (?). Dette vil kun gjelde ved lik poengsum, og vi vet i dag at de som er født tidlig på året som regel presterer bedre enn de som er født senere på året.

For det tredje, sett fra et folkehelseperspektiv; det som er aller mest trist er at de som har dårligst erfaring med fysisk aktivitet gjerne er de med minst stimulering av fysisk aktivitet. Lite stimuli av fysisk aktivitet fører til mindre fysisk utvikling, noe som fører til mindre aktivitetsglede. Dermed vil de som har hatt minst glede av fysisk aktivitet gå glipp av muligheten til å få mer glede av det, på grunn av at de er selektert ut til fordel for de som allerede er glad i fysisk aktivitet og presterte best på de fysiske testene. I et folkehelseperspektiv bør barn som presterer dårligst på testene få innpass på NTG-U fremfor de som presterer best. De som presterte best vil klare seg fint på egenhånd.

Konsekvensen blir at skolen er en arena for et ekskluderingssamfunn av barn. På grunn av disse testene vil NTG-U være med å ytterligere påvirke forskjellene i fysisk aktivitetsnivå i samfunnet. En selektering på bakgrunn av fysiologiske tester i pubertetsalder kan ikke finne de som presterer best i idrett ved 20 år og eldre, da olympiske – og andre mesterskapsmedaljer blir vunnet. Fjern testene og la alle barn få delta i deres fine tiltak for økt fysisk aktivitet. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse