Annonse
Ensomhet er forbundet med skam i et samfunn der vellykkethet gjennom et aktivt sosialt liv står høyt i kurs. Å innrømme at man er ensom, kan få andre til å tenke at man er upopulær eller «utgått på dato», skriver artikkelforfatterme. (Foto: Nordlys arkiv)

Nullvisjon for ensomhet?

Det er sterke holdepunkter for at unge og eldre opplever ensomhet i større grad enn de som er midt i livet.

En kollega fortalte om en gammel mann som hadde hatt et hjerneslag. Han ble bedt om å fylle ut et nettverkskart for å finne frem til personer han kjente og som kunne være en ressurs for ham i rehabiliteringsfasen. Den gamle ble sittende lenge uten å komme i gang. Da forskeren spurte om han trengte hjelp til å fylle ut kartet, hvisket han: «Du skjønner, jeg har ingen».

Truer livskvaliteten

De fleste av oss har opplevd ensomhet en eller annen gang i livet og vet hvor vondt det er. Fra vi er født har vi et behov for tilknytning til andre, og det er ikke alltid mulig å få behovet dekket. Det er derfor ingen skarpe skiller mellom de ensomme og de sosialt tilfredse, men en glidende skala hvor livets forandringer fører oss i den ene eller andre retningen. Ensomhet kan ramme oss i hverdagens travelhet, eller midt i en krise. Selv en småbarnsmor i tidsklemma kan kjenne savn etter noe mer i sine relasjoner. Perioder med ensomhet er vondt, men overkommelig. Men hvis ensomheten blir vedvarende, kan den true vår livskvalitet.

Ensom – men 500 venner på sosiale media?

Til tross for det gjenkjennbare i ensomheten kan det være vanskelig å snakke om den. Ensomhet er forbundet med skam i et samfunn der vellykkethet gjennom et aktivt sosialt liv står høyt i kurs. Å innrømme at man er ensom, kan få andre til å tenke at man er upopulær eller «utgått på dato». Sosiale media gir et hav av muligheter til å sammenlikne oss med andre. En rekke forskningsprosjekter viser sammenheng mellom bruk av sosiale media, dårlig mental helse og lavt selvbilde. Samtidig er det ganske sannsynlig at personer som er ensomme, bruker sosiale media mer i et forsøk på å få kontakt med andre. I en amerikansk studie ble 143 studenter delt inn i to grupper, den første gruppen skulle begrense bruken av sosiale media som Facebook, Instagram og Snapchat til 10 minutter per dag, per plattform i 3 uker. Kontrollgruppen skulle bruke sosiale media som før. Den første gruppen viste reduksjon i ensomhetsfølelse og depresjon sammenlignet med kontrollgruppen. Det kan ironisk nok se ut til at bruk av sosiale media, som jo skal hjelpe oss å holde kontakten med andre, også kan føre til at vi blir mer ensomme og syke.  

Eldre og yngre er mer utsatt

Det er sterke holdepunkter for at unge og eldre opplever ensomhet i større grad enn de som er midt i livet. Vi flytter mer enn før, og det har størst konsekvenser for de unge og gamle. Det er ikke alltid lett å etablere nye bånd når nettverk blir borte. Vi har sett i media at studenter føler seg ensomme når de flytter for å gå på skole et annet sted. Når avstanden blir stor, vil kontaktpunktene med det miljøet man kommer fra, blir færre og familiebånd kan svekkes. På den andre siden vil de gamle ikke ha noen av sine rundt seg når barn og barnebarn flytter.

I en amerikansk studie som inkluderte unge og middelaldrende, stilte man følgende spørsmål: «Hvor mange dager har du følt deg ensom den siste uken?» De unge rapporterte dobbelt så mange dager ensomhet og sosial isolasjon som de middeladrende, til tross for at de unge hadde et større nettverk. En annen studie viste at 21 prosent av de mellom 20-35 år rapporterte ensomhet jevnlig. Ensomhet øker mest hos de eldste eldre, og forskning viser at de som lever alene, er mer utsatt. Det å ha mistet sin partner i eldre år oppleves som et stort tap og medfører en betydelig risiko for ensomhet. Derimot viser andre studier at det kan være lettere å leve alene som gammel hvis man alltid har levd alene. Det å leve sammen med noen gir likevel ingen garanti mot ensomhet. En hyppig årsak til at eldre i parforhold føler seg ensom, er at partneren blir pleietrengende. Dermed må den friske partneren ivareta omsorgsoppgaver og kan miste tilknytning til tidligere nettverk. På den andre siden er det å leve i samme hus som sine barn ingen garanti mot ensomhet. Kvaliteten på relasjonen mellom den gamle og familien har mye å si. Hvis den gamle blir inkludert i familielivet, kan dette motvirke ensomhet. Hvis de derimot merker at de unge føler seg forpliktet til å holde kontakt, vil de oppfatte seg selv som en byrde, og det vil forsterke ensomhetsfølelsen.

Ensomhet påvirker fysisk helse og livskvalitet

Mange studier viser at ensomhet fører til dårligere livskvalitet og helse, noe som resulterer i et høyere forbruk av helsetjenester. Ensomhet påvirker blodtrykk, søvn og immunforsvar. Det er indikasjoner for at ensomhet fører til et høyere stressnivå som skyldes en økt aktivering av nervesystemet, noe som virker ugunstig på blodtrykk, hjerte- karsystem og lunger, og kan føre til diabetes, hjerte-kar sykdom og lungesykdom. Ensomhet hos mennesker med kroniske sykdommer virker negativt inn på deres sykdomsforløp, og det er vist at ensomhet hos hjertesyke øker risikoen for å dø av sykdommen. Det er også en sammenheng mellom overvekt og ensomhet. Overvektige kan føle seg stigmatisert eller utstøtt. På den andre siden finnes det holdepunkter for at ensomhet kan fremkalle overvekt på grunn av en fysiologisk stressrespons. Hos de eldre kan ensomhet føre til nedsatt evne til å resonnere, huske og holde styr på dagliglivet, og det er en sammenheng mellom ensomhet og demens. Generelt sett bidrar ensomhet til at dødsrisikoen hos eldre mennesker øker.

Ensomhet, mental helse og rusmiddelavhengighet

Mangel på gode og nære relasjoner øker risikoen for psykisk uhelse, rusproblemer, selvskading og selvmord. Studier fra ulike deler av verden viser en nær sammenheng mellom depresjon, ensomhet og angst. På den andre siden vet vi at psykiske utfordringer kan føre til ensomhet, en såkalt ensomhets-loop.

Mer enn halvparten av de med alvorlige psykiske lidelser (depresjon, vrangforestillinger, psykoser) beskriver at nettverket skrumper inn på grunn av utfordrende atferd. Psykisk sykdom kan føre til at man faller ut av skolegang og arbeidsliv og dermed går glipp av viktige sosiale arenaer. Det er et paradoks at de som har aller mest behov for et nært og trygt nettverk, har få muligheter til å etablere og beholde det.

Ensomhet er av stor betydning når det gjelder rusproblemer både som en årsak til avhengighet, som en opprettholdende faktor for gjentatt rusbruk, og en trigger for tilbakefall. Noen mennesker kan bruke rusmidler eller alkohol for å håndtere negative følelser som tristhet og ensomhet. I tillegg kan avhengighet lede til isolasjon og ensomhet fordi løgner, brutte avtaler og prioritering av rus fremfor behovene til de en er glad i, er ødeleggende for relasjonen. En del rusmiddelavhengige har hele sitt nettverk i rusmiljøet. Etter å ha tatt et valg om ikke ruse seg, for eksempel etter et behandlingsopphold, har mange et behov for rusfrie mennesker rundt seg. Den virkelighet som møter dem er at de sitter alene på en liten hybel, uten jobb, uten fritidsaktiviteter og med en tom telefonliste på mobilen.

Ensomhet og selvmord

Selvmord har blitt beskrevet som den mest ensomme av alle handlinger og den ytterste konsekvens av opplevd ensomhet. Flere studier viser at ensomhet kan være en risikofaktor for selvmordsforsøk og selvmord, enten alene eller i samspill med andre risikofaktorer. I en studie av personer over 70 som var innlagt på Ullevål sykehus etter selvpåført forgiftning, var ensomhet og isolasjon den vanligste årsak som pasientene oppgav for selvmordsforsøket. I en annen norsk studie undersøkte man tilsynelatende uforklarlige selvmord blant yngre menn. Ifølge pårørende hadde mennene levd i et misforhold mellom selvoppfattelse og forventninger til seg selv, og de hadde opplevd et gap mellom de relasjoner de ønsket seg og dem de hadde. De pårørende hadde en oppfatning av at de hadde følt seg ensom.

Ikke lett å bryte ut av ensomheten

Det å komme ut av ensomhet er dessverre mer utfordrende enn det vi tror på grunn av de følelsesmessige sårene den påfører oss. Den får oss til å tro at mennesker rundt oss bryr seg mindre om oss enn det de faktisk gjør, og det gjør at vi ser negativt på de relasjonene som vi faktisk har. Vi blir fanget i selvoppfyllende profetier, og vi nøler med å strekke oss mot andre. Vi respondere på tilnærminger fra andre med skepsis eller desperasjon, noe som effektivt dytter bort de mennesker som kunne fått oss ut av ensomheten. Når vi entrer verden med nøling og tvil, vekker vi den reaksjonen vi frykter mest. Som et resultat kan vi velge å trekke oss tilbake for å unngå mer avvisning og skuffelse. Vi kan finne lindring ved å holde andre mennesker på avstand for å beskytte oss mot eventuelle skuffelser.

Du kan gjøre en forskjell

Å skape tilhørighet er kanskje det viktigste for å forebygge ensomhet. For de fleste er forutsetningen for et meningsfullt liv å føle tilknytning til andre mennesker som betyr noe for oss. Det er viktig at lokalsamfunnet støtter opp om aktiviteter og tilbud som kan styrke fellesskapet. Vi bør være spesielt oppmerksomme på de som er i faresonen på grunn av sykdom, fattigdom og mangel på tilhørighet. Som nevnt er unge og eldre mest utsatt, men vi må også være observant på andre som signaliserer at de mangler tilknytning. Det trengs en felles innsats av lokalsamfunn, familie og nettverk, helsevesen og frivillige. Det er noen som trenger oss der ute! Vi må gripe sjansen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse