Det nasjonale rammeverket til NVE er gode nyheter for så vel reindriftsutøvere som naturvernere og friluftsfolk i Nord-Norge – og det kan langt på vei sies at fylkesmannsembetene er blitt hørt, skriver UiT-professor Øyvind Ravna.

NVEs nasjonale rammer for vindkraft og folkerettslige forpliktelser overfor samisk reindrift

At NVE er forsiktig med å åpne for utbygginger i Nord-Norge, skyldes neppe alene velvilje overfor friluftsinteressene og reindriften.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i dag 1. april fram sitt forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget har sitt opphav i stortingsmeldingen Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 fra 2016 og NVEs etterfølgende arbeid med et rammeverk for vindkraft. Til grunn for arbeidet ble er det pekt ut 43 analyseområder ut fra kriterier som produksjonspotensial, kraftnett, teknisk/økonomiske forhold og vernestatus.

I rammeverket som nå er framlagt er det kun åpnet for utbygging i 13 av de 43 områdene som har vært gjenstand for analyse, bl.a. fra Miljødirektoratet, riksantikvaren og fylkesmannsembetenes reindriftsavdelinger. Fylkesmennene har vurdert 22 av de 43 områdene med tanke på virkningen for reindriften. De har etter dette anbefalt at hele 17 av de aktuelle områdene blir tatt ut av rammeplanverket fordi vindkraftetablering i disse områdene vil få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. I fire av de fem områdene som ikke foreslått tatt ut, understreker fylkesmennene likevel at vindkraftverk i sterk grad vil kunne forringe reindriften i området og dermed påføre den store negative konsekvenser.

Det nasjonale rammeverket til NVE er gode nyheter for så vel reindriftsutøvere som naturvernere og friluftsfolk i Nord-Norge – og det kan langt på vei sies at fylkesmannsembetene er blitt hørt. I motsetning til folk på Vestlandet, kan folk i Nord-Norge forholde seg til at NVE kun åpner to av 18 analyseområder i landsdelen for videre planlegging av vindkraft. Ser vi på Troms, er samtlige områder unntatt fra rammeplanverket.

Rammeverket til NVE er nok overraskende for de mest entusiastiske vindkraftforkjemperne, idet det skrinlegger flere kontroversielle vindkraftutbygginger i de samiske områdene, bl.a. AS Grenseland sine gigantiske planer ved Rástegáisá i Øst-Finnmark. At NVE er forsiktig med å åpne for utbygginger i Nord-Norge, skyldes neppe alene velvilje overfor friluftsinteressene og reindriften. Som fremhevet på NVEs pressekonferanse ved fremleggelsen, er det lagt vekt på et forholdsvis lavt kraftforbruk i disse områdene, begrensninger i linjenettet og ikke minst de forpliktelsene staten har overfor den samiske reindriften.

Fylkesmannsembetene har her gjort et grundig arbeid i å synliggjøre de negative konsekvensene vindkraft har for reindriften. Det må antas at både fylkesmennene og NVE har lagt vesentlig vekt på de folkerettslige forpliktelsene Norge har overfor det samiske folket og i særdeleshet reindriftutøverne. Blant disse forpliktelsene finner vi FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som er gjort til norsk lov med forrang fremfor intern norsk lov. Artikkel 27 stiller opp et forbud mot å hindre minoriteter i å utøve sin kultur. FNs menneskerettighetskomite har i en rekke individklager og generelle uttalelser fastslått at dette omfatter det materielle grunnlaget for urfolks kultur, m.a.o. land, vann og beiteressurser. Dermed er inngrep i slike områder ulovlige om de passerer en viss terskel.

Rammeverket til NVE avslører samtidig to store paradokser: Både den gigantiske utbyggingen til det statskraft-eide selskapet Fosen Vind, og Norsk Miljøkrafts utbygging på Raudfjellet og Kvitfjellet på Kvaløya utenfor Tromsø, som begge truer reindriften i sine respektive områder, er allerede i full gang i områder NVE har tatt ut av sitt rammeverk. Som kjent avviste regjeringa nokså overraskende å vektlegge en anmodning fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i utbygginga på Fosen, som forøvrig er sagt å være Europas største, inntil komiteen hadde fått tid til å vurdere saken i sin fulle bredde.

NVEs rammeverk tilsier at regjeringen ikke burde ha vært så rask i å avvise anmodning om midlertidig stopp, og at den samtidig nå er gitt en ny sjanse til å stoppe anleggsmaskinene inntil FN har sagt sitt – uten at det vil bli betraktet som en retrett. Samtidig vil trolig NVEs vurdering ha betydning når rasediskrimineringskomiteen foretar sin endelige behandling av saken om ikke veldig lenge. Hvilken betydning dette får for den videre utbygginga på Kvaløya skal jeg ikke begi meg inn på å drøfte, utover at det tilsier adskillig varsomhet hos så vel utbygger som planmyndigheter.

Til slutt må det påpekes at i begge de to områdene i Nord-Norge som NVE åpner for videre planlegging av vindkraft, vil slik utbygging være kritisk for reindriften. For områdene lengst sør i Nordland anbefalte fylkesmannsembetene områdene utelatt på grunn av svært negative konsekvenser for den allerede utsatte sørsamiske reindriften. Ser vi på området i Finnmark, som strekker seg langs vestsiden av Porsangerfjorden, nord for Repparfjorden og omkring Hammerfest, er reindriften her allerede rammet av inngrep. Fylkesmannsembetene påpeker da også på s. 202 i sin omfattende vurdering at vindkraftutbygginger i dette området «vil kunne få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene». Også dette tilsier adskillig varsomhet i planleggingen av vindkraftverk i dette analyseområdet da det lett kan utfordre Norges folkerettslige forpliktelser overfor de samiske reindriftsutøverne i distriktet.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse