Annonse
Vi har fått ny kunnskap om forekomst av vold og overgrep mot barn i Norge, tall som overrasker og skremmer, skriver artikkelforfatterne i Bufetat nord. (Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen)

Ny kunnskap om barns utfordringer i barnevernet

For unge som sliter med angst, depresjoner, selvskading og tanker om å ta sitt eget liv, er det helt avgjørende at de får omsorg og behandling av trygge og empatiske voksne som både evner å snakke om vanskelige ting, og er i stand til å gi virkningsfull hjelp til å mestre ungdommens eget liv.

NRK sendte nylig dokumentaren om ‘Andrine’, jenta som tok sitt eget liv 17 år gammel på en barnevernsinstitusjon i Norge. Det er ingenting som er mer grusomt enn at et ungt menneske ikke vil fortsette å leve, og at vi ikke når frem med god nok hjelp tidsnok. I andre mediesaker om barnevernet rettes søkelyset mot hjelp som ikke er god nok og systemer som ikke finner hverandre til riktig tid; ‘Gutten på luftmadrassen’ og ‘Glassjenta’ er eksempler på dette. Enkeltsakene er sterke historier, som berører og får en til å etterlyse handling på høyt nivå. Det finnes dessverre ingen ‘quick-fix’ som kan løse utfordringene i store komplekse systemer over natta. Å gi bedre beskyttelse, omsorg og behandling til utsatte barn og unge er et langsiktig og systematisk arbeide som trenger retning og de rette rammebetingelsene for å lykkes. Hvordan kan et samlet støtteapparat hjelpe ungdommer som ‘Andrine’ på en bedre måte?

Vi har fått ny kunnskap om forekomst av vold og overgrep mot barn i Norge, tall som overrasker og skremmer. Fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold i eget hjem. Gjennom nyere hjerneforskning vet vi også nå mye mer om skadevirkningene av dette, hvilke problemer barn og unge utvikler under omsorgssvikt og stress, og som gjør ungdomstiden vanskelig. Mange har det vondt inni seg, og deres utrygghet kommer til utrykk gjennom til dels alvorlige handlinger. Heldigvis vet vi også etter hvert mer om hva som virker, og hva vi må bygge kompetanse på. Hva må vi som voksne kunne godt nok for å gi trygghet og støtte til positiv utvikling, slik at vi kan gi flere unge et liv verdt å leve?

Alvorlige tall om vold, selvskading og selvmordsforsøk

Bufetat, region nord har kartlagt alle unge som har blitt henvist til en omsorgsinstitusjon i barnevernet over en lang periode, og har inngått et forskningssamarbeid med Regionsenter for Barn og Unges psykiske helse, Øst-Sør for å skape bedre kunnskap om barn og unge som i perioder av sitt liv bor på institusjon. Hvem er ungdommene som plasseres i omsorgsinstitusjoner, og hvilken hjelp trenger de? Hva ønsker de selv, og hvilken behandling viser seg å gi best resultat for den enkelte? Nå foreligger den første oversikten over hva de har med seg som bagasje når de kommer til sitt nye hjem og treffer nye voksne og ungdommer.

To tredjedeler av ungdommene har vært utsatt for vold i barndommen, og like mange har en historie med at de har rømt hjemmefra tidligere. Av alle ungdommene har 67 prosent skadet seg selv minst en gang før innflytting, og 55 prosent av ungdommene har selvskadet i løpet av den siste måneden.

57 prosent av alle har hatt selvmordstanker, og av disse har så mange som 76 prosent tenkt på å ta sitt eget liv bare i løpet av den siste måneden. Av alle oppgir 43 prosent av ungdommene at de har utført selvmordsforsøk, og 46 prosent av disse har forsøkt flere enn to ganger.

Dette er alvorlige tall, som vi ikke tenker er spesielle for ungdom i Region nord. Tallene viser hvor vondt mange av ungdommene har det i sine liv, og hvor vanskelig det kan være å bære den bagasjen de har og med det ha kontroll over sine egne tanker og følelser. ‘Andrine’ syntes det var vanskelig å snakke åpent med ansatte om hva hun opplevde som vanskelig, og følte seg tryggere i lukkede nettverk på Instagram sammen med andre ungdommer i like situasjoner. I dette lukkede nettverket kunne hun fritt dele tanker og følelser om selvskading og selvmord uten å bli korrigert eller misforstått. Dette opplevdes som en trygghet for Andrine.

For unge som sliter med angst, depresjoner, selvskading og tanker om å ta sitt eget liv, er det helt avgjørende at de får omsorg og behandling av trygge og empatiske voksne som både evner å snakke om vanskelige ting, og er i stand til å gi virkningsfull hjelp til å mestre ungdommens eget liv. Langsiktig og systematisk kompetansebygging blant ansatte i barnevernet på metoder som vi vet virker mot slike sammensatte problemer, blir helt avgjørende for å kunne hjelpe flere som ‘Andrine’.

Forskning fra USA, og nå fra Norge gjennom studier fra NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging), viser at behandlingsmetoden dialektisk atferdsterapi, DBT, er den mest lovende når det gjelder å ha god effekt på den type problemer som ‘ Andrine’ slet så tungt med.

Storstilt kompetansebygging

Det pågår nå en storstilt kompetansebygging på dialektisk atferdsterapi rettet mot unge både i nærmiljø og i institusjon i Norge, både innen psykisk helse og i barnevernet. Innen barne- og ungdomspsykiatrien er metoden en del av det polikliniske tilbudet som tilbys unge med selvmordsproblematikk. Bufetat, region nord har gjennom de siste 7-8 årene hatt et kompetansesamarbeid med Universitetet i Washington, Seattle, om tilpasning av metoden til bruk i norsk barnevern. Dette bygges nå ut nasjonalt, og i institusjonsbehandling tilbyr nå 18 av Bufetats omsorgsinstitusjoner over hele landet tilpasset dialektisk atferdsterapi gjennom døgnbasert behandling.

Denne behandlingsformen er dokumentert som en virksom behandling for unge som sliter med å kontrollere egne følelser og handlinger. Arbeidet inkluderer i hovedsak en kombinasjon av individuell behandling og læring og deltakelse i ferdighetsgrupper med andre ungdommer. Målet med behandlingen er å erstatte egen problemløsning, som selvskading, med ferdigheter som gjør den unge i stand til å løse sine utfordringer uten at de må utføre selvskading, eller andre former for negativ atferd. Selvskading er på ulike nivå en handling som «løser et problem», og vi må sammen jobbe med alternative løsninger på det som gjør vondt og fører til at de velger negative handlinger som en løsning.

Det handler videre om å klare og regulere sine følelser på et slikt nivå at følelsene til en viss grad kan kontrolleres ut fra ulike situasjoner. Dette gjør vi gjennom å kartlegge hva de unge vil gjøre mindre av og hva de vil gjøre mer av- altså forsterke det positive. Ferdighetene vi lærer de unge kan være i forhold til å kontrollere egne følelser og handlinger, det kan også være opp mot å handtere og tåle og jobbe med konflikter med foreldre/venner, samt å kontrollere egne impulsive negative handlinger.

Modellen er relasjonsbasert og krever at terapeutene som jobber direkte med ungdommen evner å etablere en trygg relasjon. Relasjonskompetanse og kunnskap om prinsippene i modellen er en viktig del av opplæringen, og til nå har 380 institusjonsansatte i Bufetat mottatt 10 dagers grunnopplæring i dialektisk atferdsterapi med påfølgende ukentlig veiledning. For to uker siden startet opplæring av fem spesialiserte team som tilbyr hjelp i hjemmet (MST-team), for å kunne gi bedre hjelp til ungdom i sitt eget nærmiljø.

Gjennom månedlig oppdatering av informasjon om de unge på institusjonene, erfarer vi at det for de fleste skjer en endring gjennom institusjonsoppholdet. Frekvensen på selvskading/selvmordsforsøk går ned, og flere erfarer alternative måter å løse et problem på.  Når ungdom som ‘Andrine’ oppsøker lukkede nettverk for hjelp og støtte til sine tanker og handlinger, er det et tegn på at de mangler andre alternativer. På denne måten ønsker vi å bedre hjelpe utsatte barn og unge til et liv som oppleves verdt å leve.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse