Annonse
Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen på pressekonferansen hvor de la frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. (Foto: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold)

Han har grunn til å være bekymret

Jeg føler meg rimelig trygg på at dagens mindretallsregjering  vil få store problemer med å få flertall for LTP slik den nå fremstår.

Fredag la statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fram regjeringens forslag til ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret. Regjeringen legger opp til en langtidsplan som ligger under den minst ambisiøse av de fire alternativene i forsvarssjefens fagmilitære råd. Opposisjonen på Stortinget og forsvarsvenner over hele landet er tydelig skuffet og misfornøyd og gir klart uttrykk for det.

Forsvarssjefen anbefalte selv alternativ A som det høyeste ambisjonsnivået. Da ville Norge få et sterkt nok forsvar som kan beskytte Norge i en ustabil og urolig tid. I tillegg vil det overholde de forpliktelsene Norge har i forhold til Nato. Han er også klar på at Forsvaret rett og slett ikke har den størrelsen og utholdenheten som er nødvendig når en har sett over tid hvordan trusselbildet har utviklet seg svært negativt i forhold til Russland som har vist evne og vilje til å okkupere landarealer innen sin interessesfære.

I langtidsplanen foreslår regjeringen å styrke Forsvaret med 2 milliarder kroner hvert år i de neste 8 årene. Men forsvarssjefen ba om langt mer penger og folk i sitt militærfaglige råd. Det er flere tusen færre ansatte og vernepliktige soldater enn forsvarssjefen ba om, og han sier videre at det tvinger fram harde prioriteringer og reduserte ambisjoner – å velge noe ut vil nødvendigvis bidra til å svekke beredskapen hjemme sier Forsvarssjef Bruun-Hanssen, og legger til at han hadde en klar forventning om en raskere og større opptrapping på personellsiden.

En annen stor bekymring, i følge forsvarssjefen, er at anskaffelsen av luftvern mot langttrekkende missiler er skjøvet ut i tid. Det vil si at et effektivt luftvern mot presise langdistansemissiler ikke er på plass i Norge før i 2030, altså om 10 år.

Jeg tror det er flere enn meg som finner det uforståelig at regjeringen så totalt velger å overse forsvarssjefens fagmilitære råd om å velge alternativ A som det høyeste ambisjonsnivå for å styrke forsvaret tilstrekkelig  til å møte de store utfordringene vi ser utvikle seg ikke minst i Nord-områdene.  Det handler faktisk også om å sikre at en småstat som Norge får beholde råderett over et sjøterritorium som er syv ganger større enn vårt landterritorium. Og det handler også om at det er vårt forsvar og ikke noen andres som skal ivareta vår suverenitet.

Det handler selvfølgelig om økonomi. Regjeringen ønsker ikke å gi tilstrekkelig økonomiske rammer til en opprusting av forsvaret som ligger i Forsvarssjefen fagmilitære råd. Vi husker alle de forsøk flere store fylkespartier i Høyre gjorde, i forkant av landsmøtene i Høyre. for å øke forsvarsbudsjettene opp til 2 prosent av BNP, som statsminister Erna Solberg hadde forpliktet Norge til bruke på forsvaret i Nato-møtet i Wales i 2014. Delegatene på landsmøtene som ønsket å gjenreise partiet Høyre som et forsvarsparti ble som kjent pisket til lydighet av statsminister Solberg og vedtakene om økt satsing på Forsvaret fremsto som ullent tåkeprat, og at opptrappingen skulle komme senere.

Forsvarssjefen sa da han presenterte sitt militærfaglige råd til ny langtidsplan den 8. oktober. – Det trengs et nytt fagmilitært råd fordi vi må gjøre betydelig mer enn det vi la opp til forrige gang. En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med flere utfordringer, kortere varslingstider og økte krav fra Nato gjør at det Forsvaret vi har i dag, er alt for lite.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slo fast på sin årstale i Oslo militære samfunn at Forsvaret ikke lenger kan forsvare Nord-Norge og at det samme forsvar heller ikke er i stand til å ta i mot allierte forsterkninger.

Partiene, på Stortinget, må ta Forsvarets rolle i vår landsdel på et helt annet alvor enn det vi har sett. Det er et ubestridelig faktum at spesielt Høyre og Arbeiderpartiet gjennom det famøse Forsvarsforliket i 2016 har hovedansvaret for at Nord-Norge pr i dag er kommet i den situasjonen Forsvarssjefen beskriver.

Det er nesten utrolig at regjeringen i sin LTP sier at de fra 2024 planlegger å starte arbeidet med erstatte Bell 412 helikoptrene med en ny kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkene.  At det går an! Etter at regjeringen, med støtte av Arbeiderpartiet, nærmest ranet Hæren i indre Troms for dedikerte helikoptre og vedtok å flytte 339 skvadronen fra Bardufoss til Rygge, så skal altså disse Bell-helikoptrene desimeres/skrotes og erstattes av nye helikoptre. Regjeringen mente det var livsviktig å fjerne helikoptrene fra Hæren for å overføre de til spesialstyrkene på Rygge, og at Bell-helikoptrene var fungsjonell til den oppgaven. Å skrote disse helikoptrene og tildele Rygge nye helikoptre, tror jeg velgerne i landsdelen vil oppfatte som en fullstendig skandale. Vi har i minnet at da Senterpartiet i et representantforslag på Stortinget foreslo at Hovedbasen for helikopter og 339skv. skulle være på Bardufoss, ble det nedstemt av regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet.

Både tidligere sjef for Hæren Odin Johanessen og nåværende sjef Eirik Kristoffersen, er klokkeklar på at Hæren er avhengig av dedikert helikopterstøtte.

En annen urimelighet i regjeringens LTP er at den krever en effektivitetsgevinst på 2 milliarder kroner de 4 første årene. Det betyr at regjeringen trekker tilbake 2 mrd kroner fra de midlene som står oppført i budsjettet. Dette er et helt urimelig krav. Flere tidligere runder med krav om ”effektivisering” har gitt kutt i baser, øvelser, utdanning og trening. Det betyr at allerede knappe personellressurser spres tynt utover, samtidig som forventninger og krav økes. At det oppleves direkte demotiverende for alle de, offiserer og soldater, som til daglig må forholde seg til allerede trange budsjettrammer er det lite tvil om.

Jeg føler meg rimelig trygg på at dagens mindretallsregjering  vil få store problemer med å få flertall for LTP slik den nå fremstår. Jeg er også ganske sikker på at Senterpartiet vil jobbe for og foreslå at de nye helikoptrene snarest mulig skal til Hæren på Bardufoss. Videre at personellsituasjonen, bemanningen, skal økes langt raskere enn regjeringen legger opp til  og at  anskaffelse av stridsvogner framskyndes.

Jeg tror at langt flere enn undertegnede, ikke ønsker at nedbyggingen av Forsvaret i Nord-Norge skal fortsette. Vi glemmer heller ikke nedleggingen av Andøya Flystasjon

Skal vi gi Forsvaret et nødvendig løft er det en forutsetning at opposisjonen på Stortinget står sammen. Velgerne i landsdelen, som er rimelig frustrerte over nedbygging av forsvaret over tid, tror jeg vil følge nøye med på hva de enkelte partier gjør (stemmer) når Langtidsmeldingen skal behandles i Stortinget.

Jeg tillater meg tilslutt å låne en uttalelse fra Frps Christian Tybring-Gjedde, som til Aftenposten sier: ” En mer offensiv satsing på forsvaret nå vil være et kinderegg: Vi hjelper norske leverandører, styrker beredskapen og sørger for en helt nødvendig oppgradering av norsk forsvarsevne i en usikker tid”

 

       

  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse