Annonse
For å styrke bøndenes langsiktige økonomi må en større del av kraftforet byttes ut med egetprodusert grovfor; overproduksjonen må reverseres; selvforsyningsgraden må opp, skriver Fred Johansen. Foto: Colourbox

Ny matpolitikk uten Frp

Altfor lenge har Stortinget latt seg styre av ultraliberalistene i Landbruksdepartementet. Listhaugs og Dales destruktive matpolitikk må nå erstattes av en politikk som bekrefter Stortingsflertallets intensjon med jordbruket.

For 35 år siden besluttet Stortinget at bondens inntekt skulle økes til industriarbeiderlønn, selvforsyningen skulle opp på 52% , og jordbruksarealet skulle økes med 1 mill. dekar for å redusere importen av kraftfor. Vi gikk den motsatte vei.

Skipet fra Brasil

Hver måned ankommer en skipslast Fredrikstad fra Brasil. Årlig ankommer 400.000 tonn soyabønner, den viktigste ingrediensen i bøndenes kraftfor (samt lakseoppdretterne). For å produsere 1 kg. storfekjøtt går det med 4,5 kg. kraftfor. For å produsere 1 kg. lammekjøtt går det med 2 kg. kraftfor.

Kraftforprisen settes så lavt at norske kornprodusenter heller dyrker gras. Kraftforprisen må dramatisk opp for at kornbøndene skal se det likt å videreføre produksjonen på de relativt små kornarealene Norge har. Dette gjelder både for matkorn, men spesielt for dyrefor.

Ubrukt grasmark

Samtidig fortrenger den billige kraftforimporten norske grasarealer. 13 %  (1.5 mill. dekar) av vårt grasareal er allerede ute av drift. Her i Troms er hele 37 % av grasarealet ute av bruk.  Og beitebruken utgjør i dag bare 10% av kuas for, altså i sterk kontrast til Tines glansbilder. ”Soyakua” er dårlig PR.

De tidligere landbruksministre fra det såkalte Fremskrittspartiet, Listhaugs og Dales påstand om at økt produksjon resulterer i økt inntekt for bøndene er rent snikksnakk.  Den overproduksjonen vi i dag er vitne til på praktisk talt alle husdyr er drevet frem av billig kraftforimport fra den andre siden av planeten med enorme miljøødeleggelser som resultat.

Matproduserende gjeldsofre

De 40.000 gjenværende bøndene har i dag høyere utgifter (32 milliarder kr.) enn hva de oppnår i markedet (30 milliarder kr.) De lever altså av 12 milliarder kroner i statlige overføringer, som hele tiden må økes for å imøtekomme galloperende utgifter ved overproduksjonen, samt en gjeldsbelastning som trolig ligger på rundt 70 milliarder kroner. En liten renteøkning vil mao. være fatal for norsk matproduksjon. Og norske forbrukere.

Et alternativ til økte statlige overføringer bør etter mitt skjønn være en økt pris i markedet. Med norske lønninger trenger vi ikke billig kjøtt. Bare 11% av norske inntekter går til mat. Det er vel derfor vi kaster 25% av maten - til en verdi av 20 milliarder kroner, med et urovekkende høyt klimagassutslipp på kjøpet -.

For å styrke bøndenes langsiktige økonomi må en større del av kraftforet byttes ut med egetprodusert grovfor; overproduksjonen må reverseres; selvforsyningsgraden må opp.

Og - som et apropos til de forestående jordbruksforhandlinger : alt dette kan styres gjennom tilskuddsordningen, om bøndene og Staten blir enige om at Norge omsider trenger en bærekraftig matpolitisk kurs.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse