FLERBRUKSFARTØY: Norske fregatter for de nordlige arktiske farvann vil i tillegg til den tydelige signaleffekten også være gode flerbruksfartøyer for bredden av plikter vi har, særlig søk og redning og til understøtting av kystvakten; etterretningstjenesten med sensorer i isdekte områder; samt forskning og kunnskapsbygging med operasjoner i de mest krevende delene av Arktis, skriver Gjert Lage Dyndal. Bildet viser den nye kystvakt-klassen.

Norge trenger ny fregatt for «det høye Arktis»

Brødtekstbilder: 
FORTSATT EKSTREME UTFORDRINGER: Selv om det arktiske havet åpner for handel og bruk, så vil ekstreme forhold fortsatt være en utfordring.det er fortsatt behov for unik kompetanse, teknologi og kapasiteter for flere tiår fremover. Illustrasjon: NASA
Arktisk er i ferd med å bli «åpen for bruk», og det er mange gode grunner til hvorfor vi bør bygge nye fregatter basert på skrogene av de nye kystvaktfartøyene.

Sist uke leverte FFI sitt viktige innspill til den kommende Langtidsplanen (LTP) for Forsvaret. Det er et meget godt utgangspunkt, med klar tale for politisk nivå om status og hva som må til av politisk vilje og bevilgning. Det gir tydelige skisserte konseptuelle utviklingsalternativer.

Det tragiske forliset av Helge Ingstad-fregatten, og nødvendig og uttalt politisk intensjon om å finne en erstatningsløsning er en annen faktor som går inn i planleggingen for fremtiden. Det har konkret blitt foreslått å fortsette produksjonslinjen av de tre nye is-forsterkede kystvaktfartøyene som bygges ved Vard Langsten i Norge. Dette er et meget godt forslag som ligger på bordet for vurdering.

FFI-analysen, og fokus i Norge og NATO er i dag sterkt sentrert rundt Russland, hybrid krigføring siden Ukraina 2014, samt et gryende økt fokus på «high-end» konvensjonelle krigføringskapasiteter. Dette er trendene, men vi vet at trender kommer og går. De skifter faktisk ganske dramatisk med 5-10 års mellomrom. Jeg jobber med «fremtidsanalyser» om dagen, og vil derfor innta et lengre perspektiv, og fokusere på utviklingen vi ser i Arktis. Det noe ensidige Russlandsfokuset er FFI-studiens svakhet.

Arktis er iferd med å bli «åpen for bruk», og det er mange gode grunner til hvorfor vi bør bygge nye fregatter basert på skrogene av de nye kystvaktfartøyene. For utfordringene vi ser i dag, med et stadig forverret forhold til Russland, så er det behov for et sterkere forsvar under norsk flagg. Dernest, for det lengre løp må vi også se mye bredere på mulighetene og tilhørende utfordringer i Arktis. Det siste er mitt hovedanliggende i denne kronikken.

Forsvar under norsk flagg er beroligende i dagens anstrengte forhold til Russland.

Forsvarssjefens uttalelser om at «Norge er NATO i nord» er billedlig. Det er et større fokus på artikkel 3 i NATO i dag. Hver nasjon må ta sikkerheten på alvor i sine nærområder. Delvis som følge av norsk innsats, men kanskje mest på grunn av manglende norsk evne – så har NATO og sentrale allierte som Storbritannia og USA fokusert mer på nordområdene, vårt nærområde, de siste årene. Dette er et to-egget sverd: det er godt med NATO og alliert oppmerksomhet og sikkerhetsgarantier, men samtidig så er det helt klart spenningsdrivende i forholdet til Russland. Jeg tror det er bred enighet, langt utover tradisjonelle forsvarsmiljøer om at Norge nå bør ta større ansvar – få et sterkere forsvar under norsk flagg i nord.

Fem trender og langsiktige begrunnelser:

  1. Miljøet endrer seg enda raskere, og tilgangen øker.

Polarisen i Arktis har krympet dramatisk de siste fire tiårene, men nå med økende fart. Temperaturen i Arktis stiger dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Denne trenden har resultert i tilgang til ressurser som tidligere var utilgjengelige, og fiskestammene har begynt å migrere nordover. Videre har seilingsledene nå virkelig begynt å bli gode, særlig for shipping inn og ut av polare farvann, men også gradvis for trans-arktisk shipping fra nordlige Europa til nordlige Øst-Asia.

Men, selv om det arktiske havet åpner for handel og bruk, så vil ekstreme forhold fortsatt være en utfordring. Det er ikke bare å ankomme, det trengs mye kunnskap og særskilte kapasiteter til å understøtte og sikre den nye polare aktiviteten. Selv om Polhavet åpner i stadig lengre sesongmessige perioder, så er drivende is i disse åpne periodene på mange vis en større utfordring enn i perioder med tynnere, men fast isdekke. Likevel er det fortsatt klart behov for unik kompetanse, teknologi og kapasiteter for flere tiår fremover.

  1. Arktis mer kommersielt drivverdig.

De kortere seilingsledene gir typisk innsparing på 5-12 dager mellom Europa og Nord-øst Asia. Nordvestruten (NSR) langs den russiske kystlinjen er den mest tilgjengelige og best utviklet; Nordvestpassasjen (NWP) er sesongvis åpen, men er uansett mest for det amerikanske kontinentet. De transpolare sjørutene (TSR) er tidvis brukbare, men da bare for høyt spesialiserte skip. På sikt vil dette bli den viktigste åren, med mye transitt forbi Svalbard.

Imidlertid fokuserer de fleste aktører først og fremst på 'destinasjon'-logistikk for å trekke ut ressursene som er og i stadig større grad blir tilgjengelige i regionen.

Petroleumsindustrien vokser igjen, etter nedkjølingen etter prisfallet i 2013-14. Den russiske utviklingen, særlig med LNG-infrastruktur, er imidlertid den mest utviklede. Den er russisk ledet, men med investeringer fra flere andre land. Med (russisk) infrastruktur som kommer på plass, så blir også mange andre mineralressurser kommersielt drivedyktige. Det er store forekomster av bblant annet sink, nikkel, kobber og jern, samt palladium (som brukes i moderne elektronikk).

Etterhvert som miljøet endres, migrerer fiskebestandene og utsiktene til nytt fiske er åpenbart. Det gjelder ikke bare migrasjon, men også økte marine mikroorganismer etterhvert som isen trekker seg tilbake, som igjen leder til vekst av fiskestammene. Siden 2017 har det imidlertid vært enighet om å begrense kommersielt fiske i de sentrale delene av Arktis i minst 16 år. Avtalen ble inngått mellom arktiske stater, EU, samt Kina, Japan og Sør-Korea. Dette for videre studier av og etablering av bærekraftig politikk, samt for å vente på grenseavklaringer. Det er en felles innsats mot fremtidig uregulert fiske, men statene står på forskjellige modeller for fremtidig drift.

  1. Positivt at russiske infrastruktur-programmer og kapabiliteter modnes

Den russiske byggingen av infrastruktur er enorm. Russland har skapt seg en stor fordel og et langt forsprang på alle andre aktører for bruken av det arktiske havområdet. Utover den omfattende utbyggingen av infrastruktur, så har de også en stor isbryter-flåte som stadig moderniseres og bygges ut. Isbrytere, og fartøyer med egen evne til å operere i isdekte Arktis, og områder med driftende is, er en avgjørende komponent for omfattende operasjoner av noe slag. Russland er allerede idag den dominerende aktøren i området, og dette forholdet ser ut til bare å øke. Andre arktiske stater, inklusive Norge, må lære av Russlands langsiktige og seriøse satsning.

  1. Negativt at russisk infrastruktur «militariseres»

Den positive innsatsen Russland har lagt ned i bygging av infrastruktur for utvikling i og rundt Polhavet har vært positiv for alle, men det er nå legitim grunn til bekymring for den kraftige militariseringen som foregår. Dette til stor bekymring for Norge, så vel som for andre land og et samlet NATO. Denne storskala militarisering har skapt en ny sikkerhetsdynamikk i regionen, utover de tradisjonelle truslene fra nordflåten og russisk luftmakt i og fra Barentshavet inn i Norskehavet, mot de britiske øyer og Nord-Atlanteren. Det er klart at militariseringen langs den russiske kysten i Arktis går langt utover behovet for sikker maritim drift for kommersiell drift og forskning.

Basert på både den vesentlig tyngre polare kompetansen og kapasitetene generelt, men også egnet overlegen militær evne i dette hardføre området, så kan vi ende opp i en situasjon hvor Russland kan definere politikken og legge press bak de regimer de ønsker å etablere. I verste fall kan de i fremtiden utøve press og nytte militærmakt – uten særlig evne fra Norge, andre arktiske stater eller NATO til samlet å stå imot eller svare på dette.

  1. Arktis er i ferd med å «globaliseres».

Russland er den ledende aktøren – både kompetansemessig, for kommersiell drift, og nå militært – og de vil fortsatt være det i minst ti år etter at andre aktører bestemmer seg for å bli seriøse. Den andre aktøren som stadig blir mer seriøs er Kina. De har inkludert Arktis i sin bredere «Silkevei» satsning med hva de kaller den «Polare silkeveien». Kinas ambisjoner ble veldig konkrete og tydelige med deres arktiske strategi fra januar 2018. De beskriver seg selv som en “nær-arktisk stat” og en stor interessent i Arktis. Hva de mener med dette, og hva konsekvensene blir, det vet vi ikke ennå. Vi ser allerede et sterkt kinesisk engasjement innen forskning, turisme, shipping og industriell aktivitet (petroleum og mineraler), og må forvente en ambisiøs satsning innen fiskeri. Deres subtile og sterke posisjon på Island og Grønland, men også videre kommersielt via tredje part land må følges.

Andre viktige og seriøse aktører inkluderer Japan, Sør-Korea og Singapore. Alle disse har enorme havne-fasiliteter for og er økonomier som er avhengige av global frakt og infrastruktur. De ser tydelig potensialene for tidsbesparende reiser til Nord-Europa. Flere europeiske (ikke-arktiske) stater og EU kollektivt har i økende grad fokusert på Arktis de siste årene. EU har etablert en dedikert EU-ambassadør for arktiske anliggender, og EU samlet har utviklet sin arktiske strategi og satsning siden 2016. EUs politikk er fokusert på klimaendringer, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. Men det er også svært viktig å merke seg at det er sterke nasjonale drivere under denne EU-satsningen. Flere EU -land, særlig Storbritannia og Tyskland, men og andre mindre land med maritime interesser i nord har i stadig økende grad utviklet sine nasjonale strategier. Flere av de er kritiske til det norske etablerte kontinentalsokkelregimet for den maritime sonen rundt og nord av Svalbard. Dette vil (fortsatt) være en stor utfordring for Norge i årene fremover, og paradoksalt så er Russland av forskjellige grunner mer på vår side enn flere av våre NATO-allierte.  

Norsk behov for militære fartøy for «det høye Arktis»

Forholdet til Russland er dessverre nå på et lavmål i moderne tid, og vi vet ikke hvordan det utvikler seg videre. Norge bør øke sin evne for å sikre norsk suverenitet i så henseende, og vi bør ha et større forsvar under norsk flagg for å balansere vår politikk mellom stormaktene. Et sterkt norsk forsvar i grenseområdene mot Russland er spenningsdempende sammenliknet med stadig mer allierte styrker.

Men det er først og fremst for langsiktig utvikling jeg mener at ny eller nye fregatter med is-forsterkede skrog er så godt et forslag på bordet. Utfordringene går videre enn dagens anstrengte forhold til Russland, det inkluderer også en tydelig og solid norsk evne til å sikre norske suverene rettigheter i våre havområder. En slik tydelighet og militær evne er med på å underbygge vårt juridiske regime, som dessverre vil være omstridt i mange år, og kanskje i økende grad etter hvert som det høye arktiske havområdet blir stadig mer tilgjengelig og globalisert.

Norske fregatter for de nordlige arktiske farvann vil i tillegg til den tydelige signaleffekten også være gode flerbruksfartøyer for bredden av plikter vi har, særlig søk og redning og til understøtting av kystvakten; etterretningstjenesten med sensorer i isdekte områder; samt forskning og kunnskapsbygging med operasjoner i de mest krevende delene av Arktis. Det er nok mulig å reforhandle den nevnte avtalen og legge til ett fartøy (som ren erstatning for Helge Ingstad), hvorav to av da fire nye arktiske fartøyer utrustes som fregatter. Eller det kan tenkes enda mer langsiktig og utvikles tre nye arktiske fregatter påfølgende de nye tre kystvakt-fartøyene, som da kan overlappe med utfasingen av missilfartøyene i Skjoldklassen.

Se VG-artikkel: Dette kan bli Norges nye fregatt-erstatning

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse