Annonse
KJOSELVDALEN: Politikerne må vurdere hva som er viktigst, hensynet til skytesporten eller hensynet til en befolkning som har levd under årelange konfliktfylte og belastende psykososiale forhold, skriver Anders Christensen, leder i Utvalget mot skyting i Kjoselvdalen. (Foto: Sissel Wessel-Hansen)

Ny skytebane i Kjoselvdalen?

Det var mange som fikk morgenkaffen i halsen etter nyttårsfeiringen og måtte gni seg i øynene da nyheten sprakk om at Tromsø formannskap tirsdag 07.01.2020 skal stemme over to forslag, hvor det ene gjelder utvidelse av skytebanen i Kjoselvdalen. Og det etter at kommunestyret for drøyt et ½ år siden vedtok å skrote foreliggende planer om et storskala skytebaneanlegg i Kjoselvdalen. Samtidig ble det vedtatt å nedsette et variert utvalg som skulle avgi forslag til ny lokalisering innen desember 2019.   

Det ene forslag gjelder hvorvidt Tromsø kommune skal kjøpe det arealet forsvaret har lagt ut for salg, areal etter forsvarets nedlagte skytebane i Kjoselvdalen.  Et salg på en tid med et pågående juridisk minefelt etter «skillsmissen» mellom Tromsø skytterlag og Forsvaret Det gjelder ikke minst avklausulering av sikkerhetsområde som skal tilbakeføres grunneierne i området. I tillegg kommer spørsmålet om hvilke rettigheter som skal overføres Tromsø skytterlag fra tiden før «skillsmissen» da de befant seg under forsvarets paraply med alle forsvarets rettigheter. Alt dette er bestemt iht. dommen i Rettsbok for Malangen herredsrett av 16.11.79. Det uten at noe er gjort med de viktigste og mest innfløkte juridske forhold som ligger til grunn for inngåelse og opphør av de rettigheter som ble gitt Tromsø skytterlag, og som fortsatt gjelder.

Det andre forslaget er hvorvidt Tromsø skal videreselge et eventuelt kjøp av grunn til Tromsø skytterlag for at skytterlaget skal få bygge en ny egen 200 m bane. Dvs samme 200 m bane  som forsvaret har nedlagt. Bakgrunnsmaterialet viser at saken om salg til Tromsø skytterlag i hovedsak fant sted i form av korrespondanse mellom sjefsadvokat Knagenhjelm i Det frivillige skyttervesen og administrasjonen i Tromsø kommune i store deler av høsten 2019. Korrespondansen har foregått i all stillhet og under radaren og sprakk først ved årsskiftet.  Avtale om salg av eiendommene til Tromsø skytterlag er allerede ferdigstilt og signert 16.12.2019 av skytterlaget. Nå venter de bare på signatur fra Tromsø kommune dersom vedtaket i formannskapet blir som ønsket.   

Tromsø skytterlag disponerer  fra tidligere en 100 m bane. Hva angår bruk av 100 m banen sier Malangen herredsrett følgende:

«En ny bane på 100 m beregnes for begynnere, som der vil skyte med mindre kalibrerte våpen – kaliber 22. (hvilket betyr salonggevær -  kommentar v/ undertegnede).

Denne bestemmelse har aldri vært respektert av Tromsø skytterlag som hele tiden har brukt og fortsatt bruker grovkalibret våpen, noe som fortsatt er årsaken til et høyt og kronisk  konfliktnivå.

Man frykter nå at skyting på 200 m med grovkalibret jaktammunisjon kommer i tillegg til skytingen med samme ammunisjon som pågår på 100 m banen.  En ny 200 meters bane med alle våpentyper vil mest sannsynlig medføre en fordobling av skytingen og samtidig avhjelpe det hittil  uløste problem skytterne har i Tromsdalen. Støybegrensende tiltak vil kun begrense støyen fra skytebanen, men ikke begrense eksisterende sekundær effekt som skyldes landskapets topografi, noe som gir 2-3 dobbel refleksstøy (ekko). Et ekko som oppfattes som et sammenhengende inferno av lyd ved skyting i byger.  Dette vil fortsatt pågå uhindret frem til det en gang i fremtiden forhåpentligvis blir bygd ett nytt fullskala anlegg i henhold til de opprinnelige planer.

Problemene ved anlegg av skytebanen i Kjoselvdalen er en kamp som har pågått helt siden 1970 da forsvarets skytebane ble formelt godkjent.  

Utvalget mot skyting i Kjoselvdalen (UMSK) har derfor påny trådt sammen og drøftet situasjonen som er oppstått. Dersom forslaget om salg av grunn til Tromsø skytterlag blir vedtatt vil det fordoble skyteaktiviteten. I så fall gjenstår en del problemer for befolkningen:

  • Hva med landskapets topografi som selv ved lokale støydempende tiltak vil fortsette å gi plagsom refleksstøy (ekko), spesielt ved skyting av grov jaktammunisjon i byger?
  • Hva med nærheten til 3 boligområder hvor nærmeste bolig er ca. 500 m unna?
  • Hva med beboere som jobber i turnus og tvinges til å snu døgnet og sove på den tiden skyting pågår?
  • Hvordan barns lekselesing og leggetid kan unngå å bli forstyrret?
  • Hva med at noen av miniputtene på en fotballbane 2-300 m unna bli skremt og gråtende løpe av banen for å søke trøst hos sine foresatte?
  • Hva med advarslene fra barnepsykologisk ekspertise på barnas helse?
  • Hvordan skal man hindre at beboerne nær skytebanen i de verste støyperioder ofte er nødt til å trekke innendørs på sin fritid?
  • Hvordan unngå at sivil skyting pågår på den tiden når folk vanligvis kommer hjem fra jobb og har behov for hvile og rekreasjon?
  • Hva med befolkningens behov for rekreasjon og bruk av et attraktivt turområde?
  • Hva med det høye og vedvarende konfliktnivå som mest sannsynlig vil eskalere dersom skyteaktiviteten fordobles ved at det kommer en ny skytebane i tillegg?
  • Hva med kommunehelseloven? Den omhandler bla helseskader som følge av langtidsvirkningen av plagsom støy. Det er en form for støy utenfor godkjente støysoner som kan ha betydning for befolkningens helse hos disponerte personer på grunn av langvarig stressnivå.

Et hittil uløst og spesielt problem er hva som vil skje i den videre prosess i spenningsfeltet etter skilsmissen mellom Tromsø skytterlag og Forsvaret. Det er et meget tidkrevende og ikke minst ruglete juridisk minefelt som så vidt er påbegynt.

Politikerne må her vurdere hva som er viktigst, hensynet til skytesporten mot behovet for en befolkning som har levd under årelange konfliktfylte og belastende psykososiale forhold.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse