Marinbiolog Salve Dahle presiserer i intervjuet med Nordlys at han uttaler seg som privatperson - men det er jo nettopp hans faglige tyngde som gjør artikkelen verdt å lese. Forsøker Dahle å bygge opp under den velkjente klimafornektermyten om at klimaforskere ikke tør stå fram med avvikende synspunkter av redsel for represalier? undrer Kristoffer Rypdal. Foto: Colourbox / Nordlys

Nyanser i klimadebatten

Nyanser som Dahle hevder er viktige å få fram er at ”en rekke målinger tyder på at den totale mengde is på Grønland ikke reduseres.” Dette er ingen nyansering, men desinformasjon.

Salve Dahle er utdannet marinbiolog,  leder i Arktisk forening, administrerende direktør i  Akvaplan-niva og styreleder i Arctic Frontiers. Han blir intervjuet over to sider i herværende avis under den hardtslående overskriften ”Nyansene mangler i klimadebatten.” Dahle presiserer at han uttaler seg som privatperson, og det er det første jeg stusser på i dette intervjuet. Intervjuobjektets faglige tyngde er jo nettopp det som gjør det verd å lese. Forsøker han å bygge opp under den velkjente klimafornektermyten om at klimaforskere ikke tør stå fram med  avvikende synspunkter av redsel for represalier?

Nyanser som Dahle hevder er viktige å få fram er at ”en rekke målinger tyder på at den totale mengde is på Grønland ikke reduseres.” Dette er ingen nyansering, men desinformasjon. Endringene av ismassen på Grønland har vært målt fra satellitt siden år 2002 ved å registrere endringen av tyngdefeltet som isen skaper. Disse målingene er så nøyaktige at de registrerer hvordan massen øker om vinteren og avtar om sommeren, og viser et massetap på 3600 milliarder tonn gjennom de femten siste årene. Dette svarer til en centimeters stigning av det globale havnivået. Disse målingene er bekreftet gjennom målinger av høyden av snøoverflaten fra satellitt og fly, og er overensstemmelse med modellberegninger.

Jeg vet ikke hvilke målinger Dahle baserer seg på. Kanskje han bare tar hensyn til massebalansen i overflaten av iskappen? Den er positiv i den forstand at det faller mer som snø om vinteren enn det smelter og renner ut i havet om sommeren. Men massen som tapes gjennom isbreer som kalver isfjell til fjordene er større, og fører til et netto massetap. Eller kanskje han sikter til at foreløpige målinger kan tyde på en liten økning av ismassen for året 2016-17. Dette skyldes restene etter den tropiske orkanen Nicole som dumpet store mengder snø og regn over Grønland, og sier ingen ting om en endring i den nedadgående trenden.

Den neste nyanseringen Dahle ønsker seg er en reduksjon av betydningen CO2 har for global oppvarming. Han gir et feilaktig inntrykk av at klimapanelet ikke har vurdert grundig andre klimapådrag. Men klimapanelet skriver at pådraget fra metan, nitrogenoksid og halokarboner er omlag seksti prosent av pådraget fra CO2. Utslipp av svoveldioksid fra menneskelig aktivitet som gir opphav til partikler og aerosoler har en tilsvarende avkjølende effekt ved at partiklene reflekterer solstrålene.  Det er altså ikke riktig at klimapanelet har et ensidig fokus på CO2, men det er riktig at klimapolitikken har hatt et slikt fokus. Grunnen er enkel. Det er først og fremst CO2-utslippene vi kan gjøre noe med, og Dahle presenterer ingen nyanseringer som forteller noe annet.

Dahle nevner spesielt vanndamp som en drivhusgass som klimapanelet overser, men ved å behandle vanndamp som et klimapådrag i likhet med CO2 bidrar han til å vedlikeholde misforståelse som klimafornektere har vedlikeholdt gjennom flere tiår. Det er vel kjent at konsentrasjonen av både vanndamp og CO2 i atmosfæren øker når temperaturen øker, og begge bidrar derfor til en forsterkende tilbakekobling. Men hvis vi hadde kunnet slippe ut eller fjerne store mengder vanndamp i atmosfæren, ville dette ikke påvirke klimaet over tid, fordi overskuddet ville falle ned som regn, og underskuddet ville føre til økt fordampning fra havet. Likevektskonsentrasjonen av vanndamp er fullstendig bestemt av temperaturen.

CO2 oppfører seg helt annerledes. Omtrent halvparten av det som slippes ut tas opp i havet og vegetasjonen i løpet av måneder, mens den andre halvdelen inngår i mye langsommere kretsløp og mye forblir i atmosfæren over  tusener av år. På kortere sikt kan derfor den delen av utslippene som akkumuleres i atmosfæren betraktes som et menneskeskapt pådrag, og vandamp bidrar bare til å forsterke temperaturstigningen som CO2-økningen starter. Økt vandampinnhold vil kunne øke mengden av skyer, der noen typer skyer har oppvarmende og andre avkjølende effekt. Endring av skymønstre og effekten av endringene i en varmere verden er relativt dårlig forstått, men det er liten grunn til å tro at disse effektene vil endre vesentlig eksisterende estimater av klimaets følsomhet for klimagassutslipp. 

Naturlige klimapådrag som kan ha betydning er aerosoler fra store vulkanutbrudd og endringer i solaktiviteten. Vulkaner har gitt midlertidig nedkjøling av noen års varighet over den industrialiserte perioden, men kan ikke forklare temperaturstiningen de siste femti årene. Solaktiviteten har økt noe siden industrialiseringen startet for fullt, men har vært uendret siden 1970-tallet, og kan derfor heller ikke forklare oppvarmingen.

Det som gjenstår av naturlige klimaendringer er altså intern utveksling av energi mellom forskjellige deler av klimasystemet som ikke er drevet av endringer i balansen mellom innkommende og utgående stråling. Slike svingninger finner vi i liten grad i det totale varmeinnholdet i havet. Der har vi målinger av en jevn økning som viser at kloden de siste tiårene har mottatt mer energi enn den har avgitt. Denne ubalansen i planetens energibudsjett kan vi ikke “nyansere” oss bort fra.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse