Annonse
Samfunn og mellommenneskelige relasjoner er komplekse saker, også de som ligger begravd i fortida. Etter mitt syn fordrer dette at man har et åpent vitenskapelig sinn når en skal prøve å forstå hendelser som ligger bak oss og deres virkninger inn i vår egen samtid, skriver Helge Christian Pedersen. Foto: Márkomeannu / SteveNilsen.no

Nyansering er ikke hvitvasking av ei mørk historie

Det er med andre ord ikke slik at historikernes gransking av fornorskningens omkostninger stopper «ved de lysere hendelsene».

Lill-Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur, har i Nordnorsk debatt den 4. desember svart på mitt innlegg den 29. november. Jeg argumenterte der for at nyanser, gråsoner og tvetydigheter er nødvendige i alle historiefaglige framstillinger, også i framstillingen av statens fornorskingspolitikk. Mitt poeng er at fortida må studeres fra ulike synsvinkler og med ulike metoder fordi det utfyller bildet av fornorskningen.

Det ser ut til at Fredriksen leser min påpekning av viktigheten av nyanser, gråsoner og tvetydigheter som at jeg ønsker å hvitvaske et mørkt kapittel i norsk historie. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Fredriksen skriver at jeg vulgærrelativiserer «og dermed bagatelliserer de skadene og traumene fornorskningen forårsaket». Jeg skrev tvert imot i mitt innlegg at: «Det er ingen tvil om at fornorskningen er et mørkt kapittel i norsk historie som har satt dype spor både i enkeltmenneskers liv og i det samiske samfunnet. Statens samepolitikk før andre verdenskrig var preget av hård fornorskning med statlige påbud og forbud som hadde som mål å gjøre nordmenn av samer og kvener.» Dette er ikke en vulgærrelativisering av fornorskningens konsekvenser.

Fredriksen skriver videre at når vi skal forholde oss til forferdelige historiske prosesser fordrer det at vi tar et prinsipielt utgangspunkt, og at hennes prinsipielle utgangspunkt er at fornorskningen var «rasisme satt i system» og at «prinsipielle utgangspunkt lar seg sjelden uttrykke i nyanser». Fra et historiefaglig ståsted mener jeg det prinsipielle utgangspunktet bør være åpenhet for ulike perspektiver, metoder og synsvinkler sånn at en kan få et bredest mulig bilde av hva som har foregått i fortida og av hvordan fortida virker i vår egen tid. Historia er selvsagt full av nyanser, gråsoner og tvetydigheter, dette gjelder selv i historias mørkeste kapitler. Som historiker kan ikke disse nyansene, gråsonene og tvetydighetene underslås om en finner dem i kildene. Å forske på historie er som å sette sammen et puslespill. Det at vi får på plass så mange brikker som mulig i vårt bilde av fornorskingspolitikken, visker ikke ut overgrepene eller gjør konsekvensene av politikken mindre alvorlige. Det gjør oss tvert imot bedre i stand til å forstå årsakene til politikken, hvordan den ble utøvd og hvilke virkninger den fikk.   

Samfunn og mellommenneskelige relasjoner er komplekse saker, også de som ligger begravd i fortida. Etter mitt syn fordrer dette at man har et åpent vitenskapelig sinn når en skal prøve å forstå hendelser som ligger bak oss og deres virkninger inn i vår egen samtid. Fastlåste prinsipielle utgangspunkt for historisk forskning leder fort galt av sted. Det er bare å ta et blikk på EDLs hjemmeside og deres mange avisinnlegg for å få dette bekreftet. Utgangspunktet for EDLs historiesyn er deres politiske tese om at samene ikke skal ha egne rettigheter som urbefolkning. Dette prinsipielle utgangspunktet former deres forståelse og framstilling av historia. Som når de hevder at sjøsamene ikke finnes, at samene ikke er et folk - og langt mindre et urfolk, og at fornorskningen ikke fant sted. Dette har de kommet fram til fordi deres prinsipielle utgangspunkt bestemmer hvordan deres historiefortelling må se ut. Altså former EDLs politiske ståsted deres historiefortelling og –forståelse. Jeg vil gjerne at det skal være omvendt – at vår forståelse av historia kan bidra til å forme vårt politiske ståsted.

Fredriksen ser ut til å mene at historikerne ved UiT, eller «nyansetilhengerne», ikke skriver om hendelser «som var sortere enn sort» under fornorskningen. Videre skriver hun at «[…] «nyanser, gråsoner og tvetydigheter» framstår som kalde og er i liten grad etterfulgt av innhold relatert til menneskelige erfaringer». Denne tolkningen må enten belage seg på Fredriksens manglende lesing eller på vranglesing av de mange historiske framstillingene som er skrevet av historikere, både ved UiT Norges arktiske universitet og andre steder, om fornorskningen. Det er klar konsensus om at fornorskningen hadde store omkostninger og at den er et mørkt kapittel i norsk historie som fremdeles virker inn på samfunnet i dag. Det er jo selve utgangspunktet for den omfattende historievitenskapelige interessen for forskningspolitikken. Det finnes så vidt meg bekjent ikke en eneste historievitenskapelig artikkel eller bok som forfekter et annet syn. Hverken om skolens, lærernes og internatenes rolle, om statlig politikk eller om politikkens årsaker, utvikling og virkninger. Det er med andre ord ikke slik at historikernes gransking av fornorskningens omkostninger stopper «ved de lysere hendelsene». Historikermiljøet har lenge høstet massiv kritikk for sin framstilling av samiske forhold fra blant andre EDL nettopp fordi de har påvist statens overgrep mot samene og fordi mye av denne forskingen ligger til grunn for dagens statlige samepolitikk. Det er derfor en noe spesiell kritikk som her kommer fra Fredriksen.

Avslutningsvis vil jeg slutte meg til Fredriksen når hun skriver at «mange parallelle nyanseringsjobber venter oss» fordi «nyansene kommer inn når vi skal danne oss en dypere forståelse av fenomenet». Det er nettopp hit jeg som historiker vil. En dypere forståelse av fornorskningen krever nyanser, ikke fastlåste politisk-ideologiske utgangspunkt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse