Annonse
REKORD: De siste ukene har det kommet rekordmange asylsøkere over den norsk-russiske grensa. Foto: NTB Scanpix

Det nye er at asylsøkere tar turen helt fra Bangladesh og Nepal for å søke asyl

Migrantene ved Storskog føler seg invitert til Norge. Men nå kommer NM i tøffe asyl-krav - og Jonas Gahr Støre og Ap forsøker å ta ledertrøya.

Uansett er det slik at Norge har et alvorlig problem dersom det i lang tid har flytt en historie rundt i det digitale verdenrommet, om at døra til Norge er vidåpen.

På den norsk-russiske grensen i nord forteller asylsøkerne at de føler seg invitert til Norge.

I sitt første møte med norsk politi blir de spurt om hvorfor de kommer hit. Svaret er ofte at de har lest og hørt – eller blitt fortalt, at norske politikere har bestemt at den norske grensen er åpen.

Og det er den jo. Ifølge UDI er kun 5 av asylsøkerne ved Storskog returnert, så langt.

Politiet jobber nå dag og natt for å holde tritt med den økende strømmen. Arrestceller og toaletter er omgjort til arbeidsrom. Alle politifolk i Sør-Varanger som er i sving for å gi migrantene en verdig behandling, fortjener sterk anerkjennelse fra oss alle.

Inntrykkene ved grensen er mange og sterke. En familie på fem sitter inne på passkontrollen. Mor gråter, barna forsøker å trøste. Far ser tomt ut i rommet. Ved siden av ham ligger er par krykker. De har fått beskjed om at de vil bli avvist i Norge. Hvor mye hadde de betalt for en lang reise med sine siste sparepenger? Hvilket land de kom fra vet vi ikke. Men på grensen er det nå lag på lag med menneskelig tragedie.

Grensesjef Stein Kristian Hansen frykter 65.000 migranter det neste året. Det mest urovekkende er at situasjonen virker permanent, ikke midlertidig. Forrige uke kom det 2550 asylsøkere til Norge, 1120 av dem tok den artiske ruten.

Den første snøen og de første kuldegradene har kommet til Sør-Varanger. En iskald vind blåser fra nordvest. Uten at migrantene av den grunn blir færre.

Det siste nye ved Storskog, forteller Hætta, er at asylsøkere tar turen helt fra Bangladesh og Nepal for å søke asyl i Norge.

Jonas Gahr Støre tar sterk avstand fra antydninger om at han og andre ledende politikere kan ha bidratt til å forsterke migrasjonen gjennom asylforliket.

Da han mandag møtte pressen på Storskog sa han at det er kyniske menneskehandlere som misbruker og sprer falsk informasjon. Og at det norske Stortinget ikke har gjort annet enn å svare på en invitasjon fra FN om å ta imot kvoteflyktninger.

Uansett er det slik at Norge har et alvorlig problem dersom det  i lang tid har flytt en historie rundt i det digitale verdenrommet, om at døra til Norge er vidåpen.

Den beste måten å gjøre noe med det på, er å etablere en konsekvent praksis gjennom tydelige innstramminger i asylbestemmelsene,  og et effektivt retursystem som kan returnere asylsøkerne som ikke har et beskyttelsesbehov, også direkte fra Kirkenes.

Det er også grunnen til at Jonas Gahr Støre mandag dro til Kirkenes, en ny han har besøkt et uttall ganger som utenriksminister, for å gjøre det klart at Arbeiderpartiet nå vil stramme kraftig inn på norske asylbestemmelser.  

Det er fristende å sammenlikne med statsminister Erna Solbergs siste utspill om krisen. I helga dro hun til Bekaa-dalen for å si at at hun “godt forstår at flyktningene drømmer om et liv i Europa”.

Mens Regjeringen må tåle massiv kritikk for sommel og fravær av handling, benyttet Støre turen til Kirkenes til å fortelle hvilke konkrete løsninger som få slutt på folkevandringen over Storskog.

Det forsterker inntrykket av det ikke er Regjeringen som sitter i førersetet, men derimot er lammet av indre splid og sågar kanskje har mistet grepet på situasjonen.

I Kirkenes sa Støre at han og partiet er villige til å diskutere absolutt alle tiltak som kan gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

Det gjelder blant annet adgangen til anke etter avslag. I dag er den tre uker. Ifølge Støre er det fullt mulig å iverksette utsendelse langt raskere, med en ankefrist på kun 24 timer. Som også varslet at Ap er klare for å revidere reglene for familiegjenforening, samt øke bruken av midlertidig opphold som virkemiddel.

Mens vi går mot grensebommen ved Storskog sammen med Støre, blir en håndfull unge, arabiske menn ledsaget inn i Sivilforsvarets telt og inn i grensesasjonen. Der skal de ha sine første samtaler med norsk politi.

Sannsynligheten for at de ikke har krav på beskyttelse i Norge, er meget stor. Det er et nedslående faktum at et fåtall av de som kommer,  flykter fra krig og forfølgelse.

Ifølge politimesteren i Øst-Finnmark er antallet syrere blant asylsøkerne nå nede i under 10 prosent. For hver dag som går ved Storskog, undergraves dermed tilliten til norsk asylpolitikk. 

Samtidig vil kravet om å stenge grensa i nord komme til å øke i styrke. Det vil sette 25 års Barentssamarbeid på bar bakke, og er noe både næringsliv og sivilsamfunn i nord advarer mot.  Men det kan likevel bli siste utvei, slik NUPI-forsker Julie Wilhelmsen peker på, dersom de politiske samtalene med Russland ikke fører frem.

I mellomtiden må Norge gjøre det vi kan på egen hånd, og det er faktisk en hel del. Det har bare tatt alt for lang tid å forstå det. Og å omsette ord til handling.

Det haster. Sverige strammer inn. Og i dag rapporterer tyske medier om at også Angela Merkel har fått nok. Ingen kontanter, kun kuponger og matservering. Ingen familegjenforening og ingen statsborgerskap, kun ett år midlertidig beskyttelse.

Da kan vi raskt befinne oss i en situasjon der det norske regelverket er det mest liberale i Europa. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse