Annonse
Når vi har tverrpolitisk enighet om hva som er det akutte samfunnsprosjektet, så klarer vi å endre måten vi lever på. Den kriseforståelsen har vi sett i møte med koronaviruset, men den er helt fraværende i møte med klimaendringene, skriver MDGs nestleder Kriss Rokkan. (Foto: MDG)

Den nye klimafornektelsen

Det er ikke Miljøpartiet De Grønne som skaper splittelse, Nygård. Det klarer Solberg og Støre helt fint på egenhånd.

24. juni skrev Oddvar Nygård at partileder i MDG, Une Bastholm, bedriver “drittkasting” mot andre politikere og partier. Etter min mening er det ikke drittkasting å påpeke hvordan og hvorfor Norge gang på gang feiler i møte med klimakrisen.

Det er svært få som ikke tror at klimaendringene er helt eller delvis menneskeskapte, enda færre benekter at de finnes i det hele tatt. Å være klimafornekter i 2020 handler om å velge å ikke gjøre noe - og det er akkurat det både Solberg og Støre gjør.

Une Bastholms sammenligning av Trumps manglende håndtering av koronakrisen og Solberg og Støres håndetring av klimakrisen er god. Trump har hatt informasjon om alvoret i pandemien, men valgt å gjøre minimalt for å begrense spredningen og konsekvensene. På samme måte har statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre informasjon om alvoret i klimakrisen, men valgt - og velger fortsatt - å gjøre minimalt for å kutte utslipp.

De velger å ikke gjøre noe med klimaendringene når de fortsatt tillater rasering av myrer, skog og annen norsk natur som binder karbon og hjelper klimaet. De velger å ikke gjøre noe når de vedtar å flytte iskanten lengre nord, på tross av natur- og klimafaglige råd. De velger å gjøre vondt verre når de gir 100 milliarder i krisepakke til oljeleting og så foreslår å lyse ut 125 nye blokker i Barentshavet, på tross av at det fører til mer oljeavhengighet. 

Alt dette er klimafornektelse i praksis.

Man kan ikke løse en krise uten å behandle det som en krise”. Ordene er Greta Thunbergs, og de forklarer godt hvorfor Norge har lyktes i kampen mot koronaviruset og mislyktes mot klimaendringene og naturkrisa. Når vi har tverrpolitisk enighet om hva som er det akutte samfunnsprosjektet, så klarer vi å endre måten vi lever på. Den kriseforståelsen har vi sett i møte med koronaviruset, men den er helt fraværende i møte med klimaendringene.

Når de som rammes hardest er de unge, og voksen-generasjonen velger å ikke gjøre noe, blir det en generasjonskamp. Å sitte med politisk makt i Norge, og ikke vise handlekraft i møte med en krise som truer de yngstes fremtidige livsgrunnlag, er ikke en samlende taktikk. 

Det er ikke Miljøpartiet De Grønne som skaper splittelse, Nygård. Det klarer Solberg og Støre helt fint på egenhånd.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse