Annonse
Statsminister Erna Solberg og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på pressekonferansen hvor de la frem den nye langtidsplanen for Forsvaret. (Foto: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold)     

Den nye langtidsplanen for Forsvaret – regjeringens søknad om avskjed?

Vi har fått vite at forsvarssjefens ønskeliste har regjeringen valgt å se helt bort fra. I stedet har de valgt et alternativ som er dårligere enn hva som var Bruun-Hanssens minsteforsvar (alternativ D), et forsvar som han selv slo fast ikke kunne forsvare hele landet.

Fortsatt satsing på Forsvaret, sier Erna Solberg. Den nye langtidsplanen for Forsvaret (LTP) er i virkeligheten en skapning som kun en statsminister kan elske. «Satsingen» er så syltynn at man må undres på om denne LTP-en er en avskjedssøknad fra regjeringens side. For regjeringen har ikke tatt hensyn til Forsvarssjefens (FSJ) militærfaglige råd i det hele tatt. I så måte må denne LTP-en være mat for opposisjonen. Skal dette Forsvaret forsvare oss ikke bare mot èn sikkerhetskrise, men kanskje må møte flere kriser samtidig? I så fall er den nye LTP-en et regelrett mageplask. Og Erna Solbergs kabinett er en mindretallsregjering.

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i oktober i fjor la frem sitt fagmilitære råd og beskrev sin foretrukne satsing (kalt alternativ A), skrev jeg følgende i en kommentar: «Anbefalingen fra FSJ innebærer markante satsinger i alle Forsvarets domener, på land, til havs, i luften og i cyberspace. Men det er en viktig hake i dette bildet som underkommuniseres både fra FSJs side og fra politisk hold. Elefanten i forsvarsrommet er nemlig tiden. Forsvaret skal i alternativ A få flere fregatter, flere maritime overvåkningsfly, flere kystvaktskip, flere ubåter, nye kampvogner, mer artilleri, mer luftvern, nye maritime helikoptre, osv. osv. Og ikke minst: Flere tusen nytt personell, altså flere tusen nye soldater. Spørsmålet blir: Når? Hvor lang tid tar det før alle disse anskaffelsene er på plass og er operative? Det vi vet fra før er at anskaffelser av nytt materiell til Forsvaret ofte tar uhorvelig lang tid. Ti år er ikke uvanlig. Og utdanning av tusenvis av nytt personell tar fort like mye tid. Før alle nye anskaffelser er levert, faset inn og er fullt ut operative, kan jo det sikkerhetsbildet vi ser i dag, ha endret seg voldsomt. Hvordan løser vi dette problemet»?

Svaret har regjeringen nå gitt. Det lar seg ikke løse innenfor de rammene regjeringen legger seg på. Vi har fått vite at forsvarssjefens ønskeliste har regjeringen valgt å se helt bort fra. I stedet har de valgt et alternativ som er dårligere enn hva som var Bruun-Hanssens minsteforsvar (alternativ D), et forsvar som han selv slo fast ikke kunne forsvare hele landet.

Derimot vil regjeringens «satsing» åpne for mer alliert tilstedeværelse på norsk jord. Oberst Terje Bruøygard, som er tidligere sjef for Telemark bataljon, nå instruktør for US Marines i USA, har i et eget høringsinnspill pekt på akkurat dette: «Dersom vi velger å ikke øke vår egen evne, vil allierte måtte ta større plass i Norge».

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden, skriver oberstløytnant Tormod Heier, som er forsker ved Forsvarets høgskole, følgende: «Men forbereder vi oss på riktig krig? Er det sikkert at Russland angriper med stridsvogner, jagerfly og fregatter om krigen kommer? Eller vil de ramme oss der vi er svakest, i den digitale infrastrukturen som holder samfunnet i gang? Så lenge Norge er «NATO i nord», er det galskap å angripe der vi er sterkest. Dermed rykker den digitale infrastrukturen høyere opp på Russlands liste over sannsynlige angrepsmål. Slik presses Norge inn i gråsonen mellom hva som er krig og hva som er fred. Samfunnssikkerhet og statssikkerhet smelter sammen og blir ett».

Dette er også et sikkerhetspolitisk moment som regjeringen i liten grad ser ut til å adressere. Alt i alt skyves nødvendige beslutninger inn i fremtiden.

Det er også høyst forunderlig at Solbergs regjering ikke ser sammenhengene mellom situasjonen i Forsvaret og den sivile krisen som norsk økonomi står i på grunn av virusepidemien. På dette punktet har Frps Christian Tybring-Gjedde hundre prosent rett: «En mer offensiv satsing på forsvaret nå vil være et kinderegg: Vi hjelper norske leverandører, styrker beredskapen og sørger for en helt nødvendig oppgradering av norsk forsvarsevne i en usikker tid», sier Tybring-Gjedde til Aftenposten.

Norsk økonomi har fått en voldsom kilevink av viruskrisen. BNP ventes nå å falle. Det kan bety at forsvarsbudsjettet plutselig utgjør de etterspurte to prosent av BNP, uten at det er tilført en eneste ekstra krone til forsvar.

Dessverre er det ikke prosenter som styrker Forsvaret. Det er det bare økt kampkraft som gjør.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse