Annonse
KLIMASTRATEGI: Regjeringen, her ved finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Tine Sundtoft la fram Norges klimamål på onsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nye mål - nye nederlag?

Norge har de siste 25 år bevist at vi er en klimasinke. Så hvorfor skal vi lykkes denne gang?

De fine ordene og de store visjonene kommer tett i tett. Regjeringen Solberg og de to støttepartiene, Venstre og KrF, har lagt frem sin nye klimastrategi. Erna Solberg fastslår at regjeringen nå hever ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk. Ifølge Venstres partileder, Trine Skei Grande, starter man nå et historisk linjeskifte i norsk klimapolitikk. Mens Frps partileder, Siv Jensen, legger mest vekt på at man nå skal skape forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næringsliv.

Den samme Siv Jensen uttalte at det hadde vært lett å komme frem til enighet om klimamålene. Allerede her bør en sunn skepsis begynne å melde seg. I hvert fall er det grunn til å spørre om de nye klimamålene blir oppfattet likt av Siv Jensen og Trine Skei Grande. Men det håndfaste målet som regjeringen og støttespillerne nå har presentert, er at innen 2030 skal Norge kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Slik slutter Norge seg til EUs klimarammeverk, med det samme måltallet for kutt innen 2030. Og med dette er regjeringen av den oppfatning at strategien er i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader.

Oddsene for at regjeringens klimamål skal nås, er dessverre dårlige, dersom man skal bygge på erfaringene. Stortinget har to ganger tidligere satt seg ambisiøse klimamål. Ingen av gangene har Norge vært i nærheten av å nå målet. Sist med det brede klimaforliket som ble vedtatt i 2008, da man satte seg fore å kutte klimautslippene med 30 prosent sammenlignet med 1990, innen 2020. Dessuten skulle to tredjedeler av kuttene tas innenlands. Allerede nå er det enkelt å slå fast at 2020-målet ikke vil kunne bli realisert. Norge har de siste 25 år bevist at vi er en klimasinke. Så hvorfor skal vi lykkes denne gang?

Selv kløften mellom de partiene som nå har lagt frem et felles forslag, er betydelig. Venstre er av den oppfatning at alle kuttene skal tas i Norge, noe regjeringspartiene, og særlig Frp, ikke kommer til å akseptere. De vil hevde at det i mange tilfeller er mer klimaeffektivt å kjøpe kvoter utenlands, bl.a. fra klimaprosjekter i u-land. Hvor Stortinget lander til slutt, gjenstår å se.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse