Annonse
De av oss som måtte slite med AKP (m-l) og deres tilliggende herligheter da vi studerte på 1970-tallet, har knapt noe ønske om en renessanse for slike krefter. Men det kan faktisk sjå ut til å skulle bli en ny vår for de antidemokratiske kreftene også i vårt land, skriver Oddmund Enoksen. (Foto: Privat)

Det nye mennesket - avkolonialisert

Det er ikke bare på universiteter og høgskoler disse «vakte» har fremma krav om «no platforming», «trigger warnings» og «safe spaces».

Man skulle tru at blodsporene fra fascismen, kommunismen og nazismen hadde gjort seinere generasjoner immune mot den slags ideologier. Men når det kommer til vekkelsesbølger, er dessverre erfaringa at sannhet og sunn fornuft erstattes med en tilnærma religiøs besettelse hos de som har latt seg innrullerte som «vakte».

«Nå kommer vi kanskje ikke til å se så mye mellom fingrene. Vi setter nå en standard for det nye mennesket, og forsøker å ta et endelig oppgjør med historien.»

Slik ordla skuespiller Iselin Shumba seg i et intervju med Dagbladet 17. juni. Et intervju hvor ho entusiastisk forsvarte krava om å rive statuene av Ludwig Holberg og Winston Churchill.

Shumbas uttalelse er symptomatisk for den totalitære bølgen som i løpet av de siste par åra også har nådd Norge. En bølge som har hatt ordet «avkolonialisering» som hovedfane. Og som har fått sine avleggere også i vår egen landsdel.

Det nye mennesket

Å skape «det nye mennesket» har andre forsøkt tidligere. Benito Mussolino prøvde iherdig å forme «nye» italienere. Det samme gjorde Josef Stalin med sine sovjetiske undersåtter. Og Adolf Hitler var grepet av det samme tankegodset. Et tankegods hvor individet ikke hadde noen egenverdi. Og hvor det liberale demokratiet var kasta på skraphaugen.

Man skulle tru at blodsporene fra fascismen, kommunismen og nazismen hadde gjort seinere generasjoner immune mot den slags ideologier. Men når det kommer til vekkelsesbølger, er dessverre erfaringa at sannhet og sunn fornuft erstattes med en tilnærma religiøs besettelse hos de som har latt seg innrullere som «vakte».

De «vakte» krever scenenekt

De «vakte» har ikke bare sett lyset for seg sjøl. De har ofte et intenst ønske om ikke bare å omvende andre, men også å bestemme over andre. De av oss som måtte slite med AKP (m-l) og deres tilliggende herligheter da vi studerte på 1970-tallet, har knapt noe ønske om en renessanse for slike krefter. Men det kan faktisk sjå ut til å skulle bli en ny vår for de antidemokratiske kreftene også i vårt land.

Det er ikke bare på universiteter og høgskoler disse «vakte» har fremma krav om «no platforming», «trigger warnings» og «safe spaces». Både media og det offentlige rom for øvrig skal renskes for ytringer og visuelle uttrykk som noen kan tenkes å bli krenka av.

Og som vi har erfart, er det knapt noen grenser for hva enkelte klarer å definere som krenkende. Etter å ha vært i butikkhyllene i snart 60 år, ble Joika-boksen plutselig utålelig for noen sameaktivister. Og i sommer fikk studenter ved kunsthøgskolen i Oslo det for seg at et fotografi av Vanessa Beecroft var så krenkende at det måtte fjernes fra skolen. Peter Butenschøn – som var skolens rektor da fotografiet ble hengt opp – sa det slik til Klassekampen sist lørdag:

«Det er pussig at man har blitt så veldig mye mer krenkbar.»

I siste nr av ukeavisa Dag og Tid hadde Rune Slagstad denne meldinga til forkjemperne for scenenekt:

«Scenenektkrav ber bod om ein grunnleggjande mistillit til medborgarane, og ei hybrisprega oppfatning av eiga dømmekraft: Eg, scenenektaren, gjennomskodar kor farleg og potensielt tankekorrumperande bodskapen frå talaren er. Eg er likevel sterkt i tvil om mange av medborgarane mine gjer det. Derfor bør dei ikkje verte utsette for det farlege tankegodset, det må ikkje få ein scene. Kvifor skal vi ha demokrati om vi tenkjer på den måten?»

Sametinget og SVs stortingsrepresentant fra Trøndelag, Lars Haltbrekken, gikk i fjor i bresjen for å nekte Jarl Hellesvik og Karl Wilhelm Sirkka, henholdsvis leder og nestleder i EDL, en talerstol i Selbu. Meldinga fra SVs tidligere nestleder Rune Slagstad burde kanskje mane til en smule ettertanke hos disse scenenekterne.

Avkolonialisering på museer

Som nevnt innledningsvis, er det fanen «avkolonialisering» som den nye totalitære bølgen har fylket seg bak. Dette gjelder også innen kunstsfæren.

Det er symptomatisk at den nylig avgåtte lederen for Nordnorsk Kunstmuseum, Jeremie McGowan, hadde nettopp avkolonialisering som drivkraft og mål for museet – i suveren forakt for museets vedtatte formål og oppgaver.

I et intervju med magasinet KUNST tidligere i år hadde McGowan bare forakt til overs for hvordan Nasjonalmuseet skjøtta sitt ansvar. På spørsmål om Nasjonalmuseets rolle i «avkolonialiseringa», hadde han følgende svar:

«Nasjonalmuseet har et spesielt ansvar og forpliktelse som leder, pådriver og veiviser i avkolonialisering,- noe som er dypt savnet i dagens Norge. Vi må håpe på, men også forvente og kreve, at reåpningen av Nasjonalmuseet ikke bare handler om et nytt bygg, hvilket i seg selv er uinteressant. Vi trenger en genuint ny museumsinstitusjon. Jeg er dypt bekymret for om potensialet for en banebrytende endring allerede er ofret på det kapitalistiske alteret, som igjen er bygget opp av et kolonialistisk tankegods.»

Intervjuet sto på trykk den 1. april. Men det var ingen aprilspøk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse