Sigrun Vågeng (64) ble i statsråd fredag utnevnt som ny Nav-direktør etter Joakim Lystad. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Lederne i staten er en eksklusiv klubb. NAV har fått ny direktør med ei årslønn på 1 850 000 kroner.

Selvsagt skal ansvar og krevende oppgaver belønnes, men gapet mellom topp og bunn i arbeidslivet har en tett sammenheng med forskjellene i et samfunn.

Da jeg begynte å jobbe som sosialarbeider i NAV var lønna mi på 317 000 kroner. Selv om sosialarbeiderlønna har økt noe siden da, er det lite mot veksten i ledersjiktet. I lønnsoppgjørene manes det til moderasjon, men når direktører ansettes sitter pengene løst. Selvsagt skal ansvar og krevende oppgaver belønnes, men gapet mellom topp og bunn i arbeidslivet har en tett sammenheng med forskjellene i et samfunn.  

Små økonomiske forskjeller gir samfunn med større grad av tillit, bedre helse og mindre kriminalitet. Det er gode samfunn å leve i. Den mørkeblå regjeringa fører en politikk for økte forskjeller. Forskjeller vedvarer så lenge både fattigdom og rikdom går i arv. Da arveavgifta ble fjerna forsvant et viktig virkemiddel for omfordeling. Halvparten av skattelettelsene går til de 5 prosent rikeste.

Samtidig som lederlønnsgaloppen tar fart og de med mest får mer, opplever de med minst å leve for nærmest målretta kutt. Det har blitt kutta i barnetillegget for fattige uføre og stramma inn på stønaden for aleneforsørgere som tar utdanning. Altså kuttes det både i midler til de som lever med vedvarende lavinntekt og i midler som skal bekjempe fattigdom og forskjeller.

Selv om mørkeblå forskjellspolitikk er nytt i landet vårt, er ikke høye lederlønninger i staten et nytt fenomen. Eksempelvis tjener NSB-sjef Geir Isaksen 4 507 000, konsernsjef for Posten Norge, Dag Mejdell 4 150 000 og Helse nord-direktør Lars Vorland 3 788 000. Godt over 30 statlige ledere tjener i dag mer enn statsministeren, og da regnes ikke direktørsjiktet i delvis statseide selskap, som eksempelvis Telenor og Statoil med. SV har foreslått at ingen statlige ledere skal tjene mer enn statsministeren, som i dag tjener 1 519 700 kr. Alle andre partier på stortinget stemte i mot.

Det er få jobber som kan sies å være viktigere for landet enn statsministerens og 1,5 million er en raus lønn å leve av. Mange vil hevde at de beste lederne vil forsvinne til det private eller til utlandet dersom statlige lederlønninger modereres. Den konkurransen finnes allerede. Det er fullt mulig å finne dedikerte ledere også med en lønnspolitikk med magemål. Ledelse bør heller ikke dyrkes frem som en motsetning til faglighet.

Den rødgrønne regjeringa strammet inn på bonuser, opsjoner og sluttvederlag. Det var viktig, særlig for å sikre åpenhet rundt realitetene i lederlønninger. Uten at det settes en grense en plass vil forskjellene likevel fortsette å øke. I dag er det visst bare folk på gulvet som kan stange i taket.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse