Annonse
OLJEBREMS: Han smiler - Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Men direktøren i Norsk Olje og Gass strever med å synliggjøre hvorfor olje og gass er viktig for norsk velferd.

Den nye olje-emissæren

Vi elsker pengene fra oljen og gassen, men føler ingen kjærlighet til oljeindustrien.

Schjøtt-Pedersen er oljenæringens talsmann i en urolig tid. Det grønne skiftet er det politiske mantra. Sjømaten den nye vinen.

I under et halvt år har Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vært direktør i Norsk Olje og Gass. Han er oljenæringens talsmann i en urolig tid. Klima og “det grønne skiftet” er det politiske mantra. Sjømaten den nye vinen.

I løpet av kort tid har fokuset endret seg. Vi ser det aller tydeligst på konferansene der makten samles. Det er laksen som skal gjøre Nord-Norge til nasjonens gullkyst, ikke oljen, som spiller rollen som museumsgjenstand, eller gammelt fossil.

I mens har oljeprisen stabilisert seg på et lavt nivå. Og det reises tvil om det noensinne vil bli foretatt nye, tunge investeringer på sokkelen i nord. Debatten under valgkampen i september gjorde oljeindustrien til “fortidens teknologi”. Miljøpartiet De Grønne har fått fotfeste i norsk politikk. Det ser ikke lyst ut for Schjøtt-Pedersen. 

Men han lar seg ikke stanse. Målrettet fokuserer han mesteparten av sin energi på Nord-Norge. Schjøtt Pedersen er en utrettelig emissær. Oppdraget er å kvele myten om at olje og gass er en næring på vei innen i solnedgangen.

Schjøtt-Pedersens mål er å åpne nye felter i Barentshavet. Han sier Norge ikke kan tillate at Russland, etter delelinjeavtalen i 2010, har bedre oversikt over ressurspotensialet enn Norge. Hvis det gjøres funn i grenseområdet, vil Norge være i stand til å ivareta våre interesser? Ifølge Schjøtt-Pedersen vil det være avgjørende for Norge – både politisk og økonomisk.

Dessuten – den evige gjenganger – å få  åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet.

Dit er det langt frem. Saken er et sikkert kort for småpartiene og ender lett som salderingspost for skiftende Regjeringer.  Men for å nå frem  – sett fra oljenæringens ståsted – er det liten tvil om at Schjøtt-Pedersen er rett mann på rett plass. Knapt noen har dypere innsikt i politiske beslutningsprosesser.

Dessuten er han selve legemliggjøringen av det vi engang kalte kraftsosialist.

Som Ap-statsråd hadde han et tydelig politisk eierskap til olje og gass. Engang var han finansministeren som unnfanget Snøhvit-utbyggingen gjennom et spissfindig skatteregime. 

I tillegg til Snøhvit er ytterligere to olje- og gassfelt i drift på sokkelen utenfor Nord-Norge. Skarv og Norne. Onsdag presenterte Schjøtt-Pedersen tall som viser at den årlige eksportverdien fra disse feltene er 58 milliarder kroner.

Det må legges til at tallene er utarbeidet av Konkraft, næringens egen samarbeidsarena. Men de viser altså at eksportverdien er 1,5 ganger større enn alle andre næringer i Nord-Norge, til sammen.

Tallene ble lagt frem da Norsk Olje og Gass onsdag møtte nordnorske ordførere til dialogmøte. Strategien er naturligvis å få flere fra det politiske Nord-Norge med seg på olje-laget. Industrien har fra før varme tilhengere blant lokalpolitikere der fotavtrykkene  er tydeligst - i Harstad, Hammerfest og på Helgeland. 

Fra de nye Ap-ordførerne i Bodø og Tromsø får Schjøtt-Pedersen ingen drahjelp. Det skyldes at det ytterliggående venstrepartiet Rødt fått sterk innflytelse i landsdelens to største byer.

Partiet som i praksis ønsker å avvikle norsk oljeproduksjon, har finansbyråden i Tromsø og varaordføreren i Bodø.  Det vises. I samarbeidsavtalen mellom Ap, SV og Rødt i Tromsø eksisterer ikke ordet petroleum. 

Allerede nå er det altså klart at Rødt og SV har fått en hånd på rattet i næringspolitikken. Når den kommunale petroleumsrådgiveren om kort tid slutter, er det vanskelig å se for seg at Jens Ingvald Olen vil lyse ut stillingen på ny.

Den politiske ledelsen i Bodø og Tromsø kommer ikke til å gå i bresjen for å forlenge oljealderen i Nord-Norge. De er tilfredse med å fordele inntektene oljen skaper, til velferdsoppgaver.

En annen utfordring for Schøtt-Pedersen er at olje og gass underkommuniseres når det utarbeides rapporter som beregner verdiskapning i nord.  To av dem er Konjunkturbarometer Nord-Norge og Indeks Nordland. Der legges det  ikke særlig vekt på å anskueliggjøre verdien av olje og gass. Det er turisme, sjømat, romindustri og andre næringer som er fokuset.

Man skulle tro olje og gass ikke var viktig lengre. Men realiteten er jo at det nordnorske samfunnsregnskapet ikke går opp uten. Antall petroleumsrelaterte arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark er om lag 4500, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Bruk fem minutter på å tenke over hva som ville skjedd om disse arbeidsplassene skulle bli borte. Eller om inntektene fra norsk oljevirksomhet brått skulle forsvinne. 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse