Annonse
Evalueringen av RDA-ordningen peker på at den er særlig godt egnet i bykommuner som Bodø (bildet) og Tromsø, skriver Stig Eidissen. Foto: Yngve Olsen

Nye slag om differensiert arbeidsgiveravgift?

Den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er det største og mest langvarige stridsspørsmålet i EØS-avtalens historie. Fremover vil kampene trolig gjelde ordningens innretning – ikke ordningens eksistens.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften omtales gjerne som Norges viktigste distriktspolitiske virkemiddel. Formålet med ordningen er å stimulere til sysselsetting og bosetting. Geografisk gjelder ordningen for store deler av landet – omtrent 80 % av Norges fastlandsareal. Innenfor virkeområdet er ordningen delt inn i soner med ulikt avgiftsnivå.

I 1999 avklarte EFTA-domstolen at RDA-ordningen utgjorde statsstøtte. Det innebærer at ordningen er avhengig av en godkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for å kunne opprettholdes.

ESA kan godkjenne statsstøtte i tilfeller hvor de positive virkningene ved støttetiltaket overstiger de negative. Blant annet kan statsstøtte som bidrar til å redusere regionale ulikheter tillates. For at statsstøtte skal redusere regionale forskjeller, må tiltaket ha effektiv virkning. Regionalt rettet statsstøtte må altså forventes å være tilstrekkelig effektiv for å kunne godkjennes.

Som ledd i ESAs godkjenning av RDA-ordningen ble det foretatt en omfattende økonomisk evaluering av ordningen i 2018. Hovedkonklusjonen i evalueringen var positiv. Evalueringen ga en «klar anbefaling» om videreføring av ordningen. Isolert sett var ikke dette nytt. En rekke økonomiske studier viser at RDA-ordningen har betydelig virkning. Evalueringen fra 2018 skiller seg imidlertid ut med større grundighet både i sin teoretiske og empiriske gjennomgang.

Det meste interessante med evalueringen fra 2018 er imidlertid dens funn med tanke på ordningens geografiske virkeområde og soneinndeling. Evalueringen peker på at ordningen er særlig godt egnet i bykommuner som Bodø og Tromsø, hvor effektene forsterkes av såkalte agglomerasjonseffekter. Evalueringen peker også på at ordningen virker mindre godt i deler av det geografiske virkeområdet. Dette gjelder særlig sone 1a og sone 2. Disse sonene utgjør i stor grad omlandet til sterke byregioner i Sør-Norge.

Et interessant spørsmål er hvorfor RDA-ordningen er tøyd så langt geografisk at den omfatter kommuner i nær avstand til eksempelvis Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Formelt kan dette tilskrives den såkalte distriktsindeksen. Distriktsindeksen utarbeides av norske myndigheter som grunnlag for blant annet RDA-ordningen. Indeksen er innrettet slik at den i svært liten grad fanger opp de lengre og mer vesentlige avstandsulempene. Eksempelvis måles Sør-Varanger kommune – lengst nordøst i Norge, og i ytterste periferi av EØS-området, som mindre «distrikt» enn en rekke kommuner i Agderfylkene. Forslag til ny indeks som nå ligger hos Kommunaldepartementet går enda lengre i retning av å fokusere på svært lokale avstandsulemper.

Dersom distriktsindeksen hadde vektlagt de lange og vesentlige periferiulempene, ville antakelig RDA-ordningen bli vridd i retningen som 2018-evalueringen også tilsier gir en mer effektiv ordning: Mindre støtte i omlandet til storbyene fra Trondheim og sørover.

Evalueringens funn gir også grunn til å revurdere dagens strenge praksis for Bodø og Tromsø. Byene har høyere arbeidsgiveravgift enn resten av Nord-Norge, og også høyere avgift enn sone 3 i Sør- og Midt-Norge. Dette til tross for at det er nettopp i disse byene at RDA-ordningen har særlig god effekt.

Den høyere arbeidsgiveravgiften i Bodø og Tromsø gjør antakelig at RDA-ordningen er mindre effektiv. Det kan også bidra til at ordningen sementerer landsdelens handikap med en spredt bosetning. Regionale støtteordninger bør ikke aktivt motarbeide en alminnelig og gunstig urbanisering innad i svakerestilte regioner. I så fall risikerer man at støtten bidrar til at regionale ulikheter på sikt økes – ikke reduseres.

EØS-avtalens statsstøttekontroll har i norsk debatt tradisjonelt blitt sett på som et hinder for distriktspolitikk. Dette viser seg imidlertid å være et nokså misforstått utgangspunkt. Fordi ESA plikter å kontrollere at regionalstøtte er nødvendig og fungerer tilstrekkelig effektivt, er realiteten tvert i mot at statsstøttekontrollen kan være et verktøy for de svakeste regionene. Statsstøttekontrollen kan brukes for å sikre at regionalstøtte rettes mot regioner med reelt behov for – og virkning av – regionalstøtte. Det krever imidlertid at regionene selv er tett på prosessene. Dette virker ikke i tilstrekkelig grad å være tilfelle for de nordnorske fylkene frem til i dag.

Det er altså god grunn for ESA til å ta et kritisk blikk på RDA-ordningens innretning fremover. Det er samtidig ikke gitt at Norge vil ønske å videreføre ordningen i de områder hvor evalueringen peker på at både behovet for – og virkningen av – redusert arbeidsgiveravgift er liten. Men skulle Norge velge dette, kan det være duket for nye slag i Brüssel om differensiert arbeidsgiveravgift.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse