Annonse
Professor Torberg Falch ved NTNU har vært hovedforfatter av rapporten om tilstanden i de videregående skolene, der Nord-Norge kommer dårlig ut. I forrige uke ble rapporten presentert for nordnorske skolefolk på et rådslag ved UiT. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Vi vil løfte de nordnorske skolene

Det er taktskifte i lærerutdanningene i nord. Kravene til studentene er oppgradert og UiT har ambisjoner om at de nye utdanningene skal bidra til et skoleløft i landsdelen.

Vi kan ikke godta denne systematiske forskjellen mellom nord og sør.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, inviterte i forrige uke til rådslag om den videregående opplæringen i Nord-Norge. Foranledningen for møtet er en nylig publisert rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF). Forskerne Torberg Falch, Simon Bensnes og Bjarne Strøm har analysert i hvilken grad skolene bidrar til elevenes skoleprestasjoner. SØF-rapporten gir grunn til bekymring. Uansett hvordan man vrir og vender på den, forteller de statistiske analysene at de videregående skolene i de tre nordligste fylkene kommer dårligere ut enn resten av landet. Særlig bekymringsfulle er analysene av frafall når vi vet at utdanning på videregående nivå lønner seg for den enkelte og for samfunnet som helhet. Fullført videregående opplæring bidrar til bedre lønnsnivå og sterkere tilknytning til arbeidslivet.

SØF-rapporten tar for seg skolekvalitet og ser på deltakelse i undervisning, fullføring av utdanning, og elevenes karakterer. Rapporten bygger på elevkullene som gikk ut av grunnskolen i 2008 og 2009. Selve analysen er basert på situasjonen for disse elevene fem år senere, altså i 2013 og 2014, noe som tilsvarer den tidsrammen ungdommene normalt har for å fullføre videregående (ungdomsretten). På skolenivå har tendensen vært kjent siden elevene gikk ut, så på sett og vis er rapporten gammelt nytt. Det som er nytt, er dokumentasjon på den geografiske forskjellen mellom skolekvalitet i nord og i sør. Rapporten dokumenterer også en klar sammenheng mellom resultat etter endt grunnskole og læringsløp i videregående skole. Dersom eleven får lave karakterer etter 10. klasse, er dette en indikator på at eleven fortsatt vil få lave karakterer eller avslutte sitt opplæringsløp.

Heldigvis har SØF-rapporten fått mye oppmerksomhet. Debatten i media og andre steder gir forskerne verdifull tilbakemelding på metoden og fremstillingen i rapporten. Men viktigere er det at det nordnorske samfunnet får et utvetydig signal om å rette langsiktig og systematisk oppmerksomhet mot opplæringsløpet fra grunnskole til videregående opplæring. Som direktør Nina Haugen i NAV Finnmark har pekt på i et innlegg i Altaposten 13.05.2016, kreves det et skoleløft, og dette kan ikke skolene gjøre alene. Det kreves en felles innsats, og det er her rektor Anne Husebekks initiativ til et nordnorsk rådslag er så viktig.

Vi kan ikke godta denne systematiske forskjellen mellom nord og sør. Derfor er det gledelig at det virker å være tverrpolitisk og tverrsektoriell enighet om å snu trenden, og mye godt arbeid er allerede på gang. En felles innsats må samle de samme aktørene som satt rundt rektors bord under rådslaget: Skoleeiere, skoleledere, lærere, elever, skolepolitikere, skoleforskere, lærerutdannere og næringsliv. I den felles innsatsen kreves det et bredt spekter av tiltak som trekker i samme retning. Ved å holde oppmerksomheten på elevens læringsløp gjennom hele opplæringssystemet kan aktørene i fellesskap utdype den kvantitative indikatoranalysen i SØF-rapporten, og supplere med mer kvalitative analyser av situasjonen, og kanskje også peke på noen forklarende faktorer. Til dette bildet hører blant annet kunnskapen vi har om tilgang på lærlingeplasser og om elevenes grunnleggende lese- og skriveferdigheter, eller mangel på sådanne. På bakgrunn av denne behovsanalysen kan man ytterligere begrunne gode tiltak som allerede er på gang, justere kursen på andre og eventuelt iverksette nye.

En sentral målsetting må være å løfte de nordnorske skolene til landsgjennomsnittet. Skolene må med andre ord bli bedre til å bidra til elevenes mestring i skolen. Fra vårt ståsted spiller lærerutdanningene en nøkkelrolle for å snu trenden. Her har UiT tatt et viktig samfunnsansvar gjennom et nasjonalt prosjekt om utprøving av femårig masterutdanning for lærere i grunnskolen. En viktig kvalitet ved utdanningen er at vi skal utdanne dyktige lærere som kan drive systematisk endrings- og utviklingsarbeid i egen praksis og på egen skole. Her gjør lærerutdanningsmiljøet ved UiT et viktig nybrottsarbeid som blir lagt merke til nasjonalt og internasjonalt.

Universitetsskolesatsingen er sentral i grunnskolelærerutdanningenes kvalitetsarbeid, og for å knytte masterutdanningene tett på skolehverdagen som venter studentene etter endt utdanning, har UiT etablert et partnerskap med til sammen tolv universitetsskoler i Tromsø, Harstad og Alta. Universitetsskolene er viktige for å etablere et godt samarbeid om studentenes profesjonsutdanning. Gjennom nye modeller for praksis og nye oppgavetyper som involverer praksis (som i masteroppgaven) ser vi at skolene opplever et stadig sterkere eierskap til lærerutdanningen og studentene forberedes på en annen måte enn tidligere; opplegget for studentenes praksisopplæring har fått en «ny søm». Vi ser også en økende interesse for annet samarbeid om skolerelevant forsknings- og utviklingsarbeid. Dette vil gagne kvalitetsarbeidet både i lærerutdanningene og i skolene i landsdelen. En langsiktig satsing på forpliktende partnerskap også mellom UiT og videregående skoler vil være en viktig vei videre, og kanskje skal vi prioritere samarbeid om yrkesfagutdanningene. I dette bildet er samarbeidet med både skolene, skoleeierne og lærlingebedriftene avgjørende for våre felles interesser i kvalitetsutviklingsarbeid under og etter utdanningen.

Å satse på og å utfordre lærerutdanningene i nord er å satse på fremtidens skole i nordnorske lokalsamfunn. UiT ligger i front, og de fleste av våre studenter er nordfra. Vi ser at de er ettertraktede på arbeidsmarkedet, og vi observerer at mange velger å vende hjem etter endt utdanning. Ingenting gleder oss mer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse