Annonse
Soldater, trolig russiske, holder valkt ved en ukrainsk militærbase i mars 2014. Foto: Reuters

Nye uriktigheter om Ukraina

Det er ganske betegnende at Thor Krefting Nissen anklager meg for usannheter og løgnpropaganda om Ukraina-konflikten – uten å påvise en eneste feil i det jeg skriver om Rolf Seljelids kommentarartikkel i Nordlys.

Det er ganske betegnende at Thor Krefting Nissen anklager meg for usannheter og løgnpropaganda om Ukraina-konflikten – uten å påvise en eneste feil i min kritikk av Rolf Seljelids kommentarartikkel i Nordlys. Nissen og Seljelid har samtidig det til felles at deres påstander om Ukraina ikke har rot i virkeligheten. Forklaringen er ganske enkelt at ingen av dem har bedrevet tilstrekkelig kildekritikk, og begge virker fremmede for tanken om at ukrainere kan ha selvstendig handlekraft. I stedet legger de til grunn at det er NATO og USA som er den viktigste katalysatoren for alt som er ugreit – uansett. Slik gjør de seg begge lett til eksponenter for russisk propaganda.

Ta Nissens påstand om at «Janukovitsj hadde bedt politistyrkene om å vise tilbakehold, og at georgiske leiesoldater i ettertid har erkjent at de fra opposisjonen og de ekstreme høyrekreftene hadde blitt gitt ordre om å skyte på alt som rørte seg fra tak på offentlige bygninger for å spre mest mulig kaos og hat mot regimet ved å gi det skylden for myrderiene».

Formodentlig har Nissen hentet denne røverhistorien fra den italienske dokumentaren «Ukraine. The hidden truth», som ble vist på italiensk TV i fjor høst. Innholdet ble deretter resirkulert av en rekke pro-russiske medier. Her hjemme slo Klassekampen saken stort opp, i tillegg til Pål Steigan og Herland-rapporten, som gjerne omtaler slike historier på autopilot.

Problemet var bare at bl.a. BBC, Tagesschau (et underbruk av den tyske allmennkringkasteren ARD) og ukrainske Stop Fake kunne avsløre at dokumentaren var basert på fabrikkerte beviser, noe som ble omtalt av Minervanett og Sveriges Radio. Klassekampens Peter M. Johansen måtte derfor til slutt legge seg langflat 7. desember og innrømme overfor avisens lesere at han hadde blitt lurt, under den beskrivende tittelen «Mangelfull mediekritikk»:

«Jeg skulle absolutt utvist mer kritisk distanse til påstandene i dokumentaren og gått Gian Micalessin etter i sømmene […]. Før han ble journalist, var han aktivt med i den nyfascistiske Fronte della Gioventù. […] På Facebook har Micalessin tidligere frikjent sikkerhetsstyrkene Berkut og Janukovitsj-regimet, selv om det er hevet over tvil at Berkut, særlig «den svarte gruppa», skjøt på og drepte demonstranter. Det har aldri Klassekampen benektet, verken når det pågikk eller i ettertid», skrev Johansen.

Denne saken gir dermed et lite innblikk i hvor kort vei det er mellom Putins støttespillere på ytre høyre- og venstrefløy i europeisk politikk. Anton Shekhovtsov er en av dem som har studert dette fenomenet inngående, og hvordan grupperinger på begge sider mottar økonomisk og politisk støtte fra Russland, senest i sin nyeste bok «Tango Noir».

Det er således ingen tilfeldighet at den russiske ambassaden her i Norge anbefaler Klassekampen, Pål Steigan og Herland-rapporten – i tillegg til Resett, Bjørn Nistad og «Folkediplomati Norge» – som gode kilder for «alternative synspunkter». For disse kildene er i ulik grad alle meningsbærere av russisk propaganda og/eller Putins antiliberale verdier.

Flere av disse kildene skiller seg ikke nevneverdig i innhold fra det Rolf Seljelid og Thor Krefting Nissen presterer om Ukraina. I dette universet har ikke meninger og handlinger til ukrainere noen selvstendig plass, med mindre de tilhører marginale nasjonalistiske og fascistiske grupper i Ukraina eller ledelsen til separatistene øst i landet – altså helt i overensstemmelse med den russiske propagandaen, som gjerne fremstiller Maidan-opprøret som et amerikansk-støttet nazi-kupp.

Det er i denne konteksten man skal se Nissens påstand om at «USA hadde investert $5 milliarder i et regimeskifte» og at «det var USA som først brøt Folkeretten ved å styrte et lovlig valgt regime». Dette er gjengangere i den russiske propagandaen, men faller ved nærmere ettersyn på sin egen urimelighet.

For det første hadde USAs pengebruk i Ukraina strukket seg over nesten 25 år, dvs. helt tilbake til 1991 – altså lang tid før Janukovytsj kom til makten i 2010. Dette var imidlertid ingen hemmelighet for ukrainske myndigheter, som hadde ønsket den amerikanske hjelpen velkommen og til dels selv stått som mottagere. Formålene var heller ikke spesielt mystiske, og omfattet bl.a. utvikling av demokratiske institusjoner og sivilsamfunnet i Ukraina, herunder humanitære og sosiale prosjekter. I tillegg inkluderer formodentlig totalbeløpet på fem milliarder dollar en ikke ubetydelig økonomisk kompensasjon som USA hadde betalt til Ukraina i 1994 på vegne av Russland, etter at Ukraina hadde gitt fra seg alle sine atomvåpen til Russland i bytte mot fred, avtalefestet via det såkalte Budapest-memorandumet.

For det andre ble avsettelsen av Janukovytsj foretatt av det ukrainske parlamentet, attpåtil foran åpne TV-kameraer. Dette var det samme parlamentet som inntil nylig hadde utgjort Janukovytsjs maktbase, men som til slutt valgte å kaste ham og utlyse nyvalg, med støtte fra bl.a. kommunistene og hans egne partifeller i Regionpartiet, og uten tvil i tråd med den alminnelige folkemeningen. Det betyr imidlertid ikke at avsettelsen ikke var uproblematisk, men på det aktuelle tidspunktet stod Ukraina på randen av et nasjonalt sammenbrudd, og var fullstendig avhengig av å få etablert et fungerende lederskap etter at Janukovytsj hadde rømt fra sin post og blitt avkledd som gjennomkorrupt.

Når Nissen i tillegg feilaktig påstår at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er uten troverdighet, at amerikanske myndigheter har uttalt at de ønsker å beholde Ukraina som en vasallstat, og at Ukraina ikke har avholdt demokratiske valg (etter at Janukovytsj ble avsatt), har Nissen i realiteten ikke avslørt andre enn seg selv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse