Annonse
Illustrasjon: Nordnorsk debatt

Nykokte egg og halvnakne rumper

Hvor mange som bor i nord er uvesentlig så lenge ressursene som skal transporteres ligger der. Kanskje er det så enkelt at det blir kostnader til inntekts ervervelse?

Husker du teleløsning og rullebrett på E6 i vårløsninga? I de gode, gamle dagene når det var grusvei langs hovedferdselsåra i nord. Råtne biler kjørte bokstavelig talt på gyngende grunn. Radiatorer sprakk som nykokte egg. Oljelekkasjer kom, og de gikk slett ikke over. Halvnakne rumper stod til værs som hvite smiley’s foran gapende pansere bak neste sving. Ferga kjørte fra deg, ungene skreik og det var umulig å finne mobilen. Ikke så rart forresten, for den var ikke oppfunnet. Det var turunderholdning, det. Og så mange år siden er det heller ikke. So what?

Poenget mitt er at dagens virkelighet vil fortone seg minst like utdatert om 30 år. Riktignok har vi fått asfalt under hjula, men veiene i nord er fortsatt smale, svingete, humpete og glatte. Noen få centimeter og en malingsstripe skiller vogntog fra personbiler når de passerer hverandre i en relativ hastighet på 150 km/t. Visstnok kjører det en trailer hvert sjette minutt mellom Tromsø og Narvik, mange av dem med fisk. Nå tar havnasjonen Norge mål av seg å mangedoble eksporten av sjømat. Tretti vogntog i timen på E6 i 2050 funker neppe. I distriktene er framkommeligheten allerede i knestående. Vi må tenke nytt. Vi må bygge nytt – spesielt innen klimavennlige transportløsninger.

Først om kjøl. Norge er i tet på uttesting av førerløse skip. Trondheimsfjorden ble i fjor verdens første test-område for små ubemannede og batteridrevne transportskip. Neste år ser det første førerløse, null-utslipps containerskipet dagens lys. «Yara Birkeland» skal erstatte 40.000 vogntogturer i året mellom Yaras gjødselfabrikk på Herøya og havnene i Brevik og Larvik. Ny teknologi og digitalisering er i ferd med å åpne et helt nytt maritimt trafikkbilde.  Kan vi bli vitne til at fartøy med ulike oppdrag – små som store – kommer til å surre som travle bier over havoverflata langs kysten vår om noen år? Ett tonn skrei til Lødingen, femti til Bodø, nytt aggregat til fisker Hansen. Maritim skreddersøm. Sikkert, fleksibelt og miljøvennlig.

Enhver nyvinning må gjennom krevende pilotfaser, men det gir stor avkastning å ligge i front. Teknologiske og maritime miljøer i nord bør stikke hodene sammen. Nordnorsk kompetanse og lokale fortrinn må kobles med nasjonal spisskompetanse. Kanskje er det liv laga for et fullskala testprosjekt for førerløs transport av fisk? Hva ville passe bedre enn å etablere verdens mest avanserte system for transport av sjømat ut fra Lofoten – der hvor fisken og fiskerne lever.

Så til bane. Når store volum skal fraktes miljøvennlig, er ofte elektrisk jernbane svaret. Andre steder i verden skjer det en aldri så liten revolusjon. Storsatsingen med den nye silkeveien i Asia inkluderer en høyhastighetsbane mellom Beijing og Moskva. Traséer rulles ut, tunneler bores og nye broer som får den flotte Hålogalandsbrua til å framstå som en parentes, ser dagens lys. Vi må tenke stort for å kapitalisere på rikdommene i nord. Store markeder i øst tilsier at dagens navlestreng – Ofotbanen – bør få viktige appendiks til Tromsø, Harstad og Vesterålen. Rovaniemi-Kirkenes er like framtidsrettet. Slik vil øst møte vest og sør møte nord. Tegner du inn et slikt transportnett over kartet, ser du øyeblikkelig hvordan landsdelen kobles til omverdenen. Kommunikasjonsmessig ville Nord-Norge bevege seg fra periferi til globalt integrert. Da vil det også bli enklere å se fordelene ved en nasjonal integrering, dvs. å tette hullet mellom Fauske og Narvik.     

Jeg har ingen grad i økonomi, men vil tro at bygging av infrastruktur i en region med høy verdiskapning er god samfunnsøkonomi. Hvor mange som bor i nord er uvesentlig så lenge ressursene som skal transporteres ligger der. Kanskje er det så enkelt at det blir kostnader til inntekts ervervelse? I så fall burde vi rigge infrastrukturen i Nord-Norge deretter. Vi må tenke ambisiøst, fremtidsrettet og miljøvennlig. Og gjerne raskt!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse