Nytt lys over Halonen-saka?

  • NY BOK:
  • Tor Jacobsen og Rønning Tollefsen : «Hvem var skyldig?»
  • Orkana Forlag 2018

Boka fører leseren inn i et dramatiske hendelsesforløpet i jakten på sabotører der  kommunister, «russe-frykt», kald krig og rettsforfølgelse av Johannes Halonen er hovedelementer. Året var 1950, og Norge var nettopp blitt NATO- medlem.

Sabotasjeaksjonen på Bardufoss skjedde i en tid da Norges forsvars- og utenrikspolitikk ble omdefinert gjennom den kalde krigen og motsetningen mellom USA og Sovjetunionen.

Sabotasjen skapte oppstyr lokalt og nasjonalt, og nær1000 soldater ble utplassert i «hui og hast» på landsbygda i indre  Balsfjord som  vaktstyrke mot en forventet  sovjetisk  invasjon gjennom Finland og ned  Skibotndalen. Hendelsen ble snart «glemt», og det er vel få, både voksne og slett ingen unge, som i dag kjenner Halonensaka.   

Hva var det egentlig som foregikk ?  Hvem sto bak? Hvem var de skyldige? Saka ble aldri oppklart og saks-/rettsdokumentene stemplet hemmelig fram til 2032. Halonen ble dømt til 7 års fengsel. 

Det er derfor prisverdig av forfatterne  i ettertid å analysere  tidligere fakta og hendelsesforløp. Mange ubesvarte spørsmål  knyttet til rettssikkerhet, spionasje og hemmelige tjenester sto åpne og ubesvarte. Var dommen over Halonen et justismord?  Forfatterne  gjør en grundig og kritisk gjennomgang av de hemmeligstemplede  dokumenter i et  retrospektiv. Boka  blir for leseren en skarpstilt linse til å studere den absurde situasjonen begivenhetene skjer i, og beslutninger som tas. 

Ble Halonen ofret som dekke i et storpolitisk spill? Hva var politiets rolle, og kvaliteten på det politifaglige arbeidet?  Den psykologisk krigføring og fremmede makters mulige undergrunnsarbeid og renkespill  blir også  sentrale spørsmål forfatterne har som mål å belyse. Her gjør forfatterne et grundig pionerarbeid som trekker en utviklingslinje i forsvarspolitis utvikling fra NATO-medlemskapets tilblivelse fram til dagens situasjon som gir leseren et historiefaglig innblikk i hvem som bestemmer og  hvordan fortiden kan forstås.   

«Hvem var skyldig?» fører leseren inn et politisk klima preget av krigstidens erfaringer og en nyordning av utenrikspolitikken. I boka siteres Johannes Halonen på at  […]  når landet blir truet, da er det en lett sak for alle  å ta et krafttak til styrking av Forsvaret. Krigsfrykt skaper nasjonalt samhold […]  Det var Halonens sterkeste begrunnelse for sin medvirkning og delvise tilståelse.

Fra at Bardufoss var et oppmarsjområde for tyske armeer i Nord-Russland, til å bli et oppmarsjområde for NATO mot den samme fienden kort tid etter frigjøringen,  krevde en dyptgående psyko-sosial  snuoperasjon.

Boka kan leses  innen rammen av Norges overgang fra nøytralitet til alliansepolitikk og kald krig. Den nærmest rettsstridige og summeriske  rettsaken , forsvarsdepartementet nærmest grunnløse utplassering av geværkompaniene i Balsfjord, må derfor kunne tolkes som  sentralmaktens bevisste forsøk på å normalisere et nytt trusselbilde. 

Tor Jakobsen og Rønning Tollefsen gjør et grundig arbeid  med å sette sabotasjeaksjonen og Halonensaka i et utvidet, nytt lys, både lokalhstorisk, men også i nasjonalpolitisk sammenheng. Gjennom åpne kilder, intervjuer  og dokumentanalyser, klarer forfatterne å verifisere sannsynligheten for at skjulte krefter i samarbeid med landets øverste forsvarspolitiske ledere, hadde en finger med i sabotasjeasjonen på Bardufoss. Forfatterne betegner «bakspillet» som en såkalt «våt aksjon» iverksatt av medlemmer av Stay behind i Norge. Om landets øverste myndigheter var involvert setter denne «oppdagelsen»  sabotasjeaksjon og dommen over Halonen i nytt lys.

Og ikke bare det. Boka aktualiserer  også spørsmålet: Kan vi stole på myndighetenes forklaringer når  historien om fortiden og landets sikkerhet skal skrives?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse