Annonse
DOMKIRKA: På dette bildet fra 2009 spiller Hijoo Moon på orgelet i domkirka. Nå er det restaurert. Foto: Torgrim Rath Olsen.

Nytt orgel tatt i bruk i domkirka

Etter flere års forberedelser og arbeid har Tromsø domkirke tatt i bruk det nyrestaurerte orgelet fra 1863

At Tromsø domkirke i dag har et Claus Jensen-orgel som er fullt ut restaurert og dermed tilbakeført til opprinnelig skikk, er en orgelfaglig-og kulturbegivenhet som vi kanskje ikke helt forstår betydningen av.

Etter flere års forberedelser og arbeid har Tromsø domkirke tatt i bruk det nyrestaurerte orgelet fra 1863. Søndag 15. juni ble innvielseskonserten holdt. Å kunne høre tonene fra et gjenskapt og restaurert Claus Jensen-orgel lyde i domkirken, var en stor musikalsk opplevelse. Samtidig var det en begivenhet som hadde historiens sus over seg: slike toner hørte de som i 1863 kunne glede seg over det nye orgelet i den da nye domkirken.  

For at dette storslagne restaureringsprosjektet skulle la seg gjennomføre, har man hatt mange hjelpere. Ansvaret for denne type kulturskatt burde kanskje vært en statlig oppgave. Dessverre er det ikke slik. Desto mer skal de takkes som bidro til å realisere prosjektet. Tromsø kommune har bidratt, men også Sparebanken Nord Norge og andre har gjort sitt til at Claus Jensen-orgelet tas vare på også for fremtidige generasjoner. Domkirkens innsamlingskomité har fått inn hele 1 million.  

Den gang, som i dag, er det en orgelbyggers drøm å få bygge et domkirkeorgel. Mange av datidens orgelbyggere var interessert i å bygge orgelet i Tromsøs nye domkirke. Men Tromsøs ordfører Johannes Steen tok personlig et ansvar for orgelsaken og ga Claus Jensen (1815 – 1892) kontrakten. Det skulle vise seg å være et lykkelig valg. I orgelfaglig miljø går han for å være kanskje den fremste orgelbyggeren Norge har hatt. Han har levert orgel til bl. a. Korskirken i Bergen, Trefoldighetskirken i Oslo, Trondheim domkirke og Tromsø domkirke samt en del orgler av mindre format. Av de store orglene er det i dag kun orgelet i Trefoldighetskirken og i Tromsø domkirke som er intakte, men Trefoldoghetskirkens orgel er visstnok dårlig spillbart. At Tromsø domkirke i dag har et Claus Jensen-orgel som er fullt ut restaurert og dermed tilbakeført til opprinnelig skikk, er en orgelfaglig-og kulturbegivenhet som vi kanskje ikke helt forstår betydningen av.

Stein Johannes Kolnes, en av landets fremste eksperter på orgelteknologi, anser restaureringen av Claus Jensens-orgelet for «eitt av dei viktigaste arbeida i sitt slag som har blitt utført i Noreg». Han skriver videre: «restaurering av Tromsø-orgelet representerer ein stilistisk og teknisk konsekvent rekonstruksjon av eit slag vi ikkje har sett utført på eit så stort orgel her til lands tidlegare, og representerer ei musikalsk og kulturell satsing av format». Sitatene er hentet fra Kolnes’ artikkel i heftet «Jublende orgeltoner» som er utgitt av Tromsø domkirke. Nettopp på grunn av det enestående arbeidet som er utført, er det også foretatt et omfattende dokumentasjonsarbeid av stor betydning for fag- og forskningsmiljøene. 

På 1860-tallet var Norge et fattig land i Europas utkant. Heller ikke bodde det mange mennesker i Tromsø. Men her fantes evne og vilje til å ta vare på og videreutvikle kulturen, slik at vi i dag har en kulturarv å bygge på. Domkirken, med sine solide tømmervegger og orgelet, bygget med kvalitet ned i minste detalj, ble laget ikke bare for de samtidige, men for generasjonene som skulle følge etter. Takket være en visjonær ordfører og Tromsø formannskap den gang, har Tromsø i dag et unikt instrument som vi – drøye 150 år etterpå – kan glede oss over.  
Så er det alltid noen som mener at det er feil å bruke forholdsvis mye penger på et orgel, når det er så mange andre presserende oppgaver som venter. Jeg kan forstå de som hevder slike synspunkter. Det gjelder å prioritere, som det ofte sies.

Men kirken i Tromsø, og vi alle, har et ansvar for dem som kommer etter oss. Vi har en plikt til å ta vare på kulturhistorien. I dette må vi tenke stolt og stort, slik ordfører Johannes Steen i sin tid gjorde. Også etter oss og vår generasjon skal det finnes en arv: både gjennom det vi nyskaper, og gjennom det vi viderefører. 
Et kirkeorgel er ikke bare et instrument som skal akkompagnere menighetens salmesang. Det har en selvstendig verdi som kunstverk og som bærer av lange håndverkstradisjoner. I orgelet forenes håndens og åndens skaperkraft. Musikken som kommer fra orgelet springer ut av orgelbyggerens, komponistens og utøverens kyndighet. Samvirket mellom disse tre er det som når oss som tilhørere og som deltakere, enten vi er i kirken til gudstjeneste eller på konsert. 

Dikteren Arvid Hansen har i «Mijnnegudstjænest» på en enkel og sterk måte gitt ord til hvilken kraft som kan ligge i orgelet: 
Salman e sungen.
Folket har røyst sæ
Orgele spelle så sakte og mijldt
Ansektan blenke.
Sorga har løyst sæ!
Mektig var ordan. Stormen e stijlt!

Orgelet - som her «spelle så sakte og mijldt» - virker forløsende og stiller stormen. Ved andre anledninger gir orgelmusikken vinger til den store gleden eller til det forsiktige håpet. 
Johann Sebastian Bach skrev over sine komposisjoner «Soli Deo Gloria»: Æren tilkommer Gud alene. Det er å håpe at Claus Jensen-orgelets toner skal få klinge til Guds ære og til menneskenes glede i mange, mange år fremover.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse