Risikoen for blodpropp, liggesår, lungebetennelse og andre infeksjoner øker jo lenger man må vente. Foto: Colourbox

Nyttårsforsett på liv og død

2019 må bli året vi behandler våre bruddpasienter med verdighet.

Det er vondt å nesten daglig måtte fortelle pasienter og pårørende at det dessverre ikke blir operasjon i dag heller. Særlig når vi vet at det går på helsa løs.

Like før jul kunne vi lese på NRK sine nettsider, at 88 år gamle Solveig ble liggende å vente i over 80 timer for å bli operert for sitt lårhalsbrudd. Den faglige anbefalingen er at slike brudd blir operert innen 24 timer etter skade. Samme problematikk ble tatt opp i en nyhetsreportasje fra Ullevål sykehus i romjula. Hvorfor er dette et poeng som fortjener plass på nyhetene? Fordi vi har bortimot 10.000 hoftebrudd i Norge i året. Og fordi forskning har vist at operasjon senere enn 24 timer etter et hoftebrudd, gir dårligere prognose og økt dødelighet.

Dersom historien om Solveig hadde vært en enkeltstående hendelse, kunne vi ha skyldt på travle førjulsdager og høysesong for brudd. Men dessverre er det ingen enkelthendelse. Tall fra hoftebruddregisteret viser at ved UNN Tromsø, blir bare rundt en tredjedel av pasientene med hoftebrudd operert innen de anbefalte 24 timene. Våre interne retningslinjer er noe utdaterte, og sier at alle skal opereres innen 48 timer etter skade. Selv dette mislykkes vi med. Mindre enn ¾ av pasientene er operert 48 timer etter skaden. Over 25 prosent blir altså liggende til sengs og vente i flere døgn. Ingen andre sykehus her i landet har svakere tall.

Hvorfor går det dårligere med disse pasientene? Risikoen for blodpropp, liggesår, lungebetennelse og andre infeksjoner øker jo lenger man må vente. Dessuten må man faste i minst 6 timer før man kan bli operert. Siden vi aldri vet når vi slipper til på operasjonsstua, betyr dette at pasientene kun får spise og drikke en gang i døgnet, på kvelden, når man bestemmer at operasjonen blir utsatt nok en dag. Dette er ikke gunstig for en kropp som ofte allerede er skranten, og dessuten trenger energi og overskudd for å få bruddet til å gro.

Vi skrev om det samme i desember 2017, men tallene tyder ikke på at situasjonen har blitt noe bedre. Hver dag har vi minst en ortopedisk kirurg gående i beredskap for å operere pasienter med hoftebrudd eller andre akutte skader. Problemet er at vi deler denne operasjonsstua med resten av sykehuset. UNN Tromsø er et alt for stort sykehus til å bare ha en operasjonsstue for akutte pasienter. Derfor går tiden for denne kirurgen stort sett med til å vente på å få slippe til på operasjonssalen. Det er en ekstremt dårlig utnyttelse av ressursene man har tilgjengelig, og selvsagt svært uheldig for Solveig.

Derfor må årets nyttårsforsett for UNN Tromsø være å få på plass nok kapasitet til å operere akutt syke pasienter som trenger kirurgi, innen anbefalt tid. Det opprettes nå to nye stuer per uke til ø-hjelp, som er en god start. Dessverre vil dette neppe være nok. Å ta kapasitet fra den planlagte kirurgien, er ingen løsning. Da går det ut over andre pasientgrupper som allerede har trange kår på sykehuset, for eksempel protesekirurgi og kikkhullskirurgi i ledd. Vi må derfor øke den totale kapasiteten på operasjonsavdelingene. Dette trenger ikke nødvendigvis bety store utgifter i økt bemanning. Det er sannsynligvis mye å hente på å utnytte dagens kapasitet bedre. Men dette krever besluttsomhet og mot fra den øverste ledelsen på sykehuset.

Det er vondt å nesten daglig måtte fortelle pasienter og pårørende at det dessverre ikke blir operasjon i dag heller. Særlig når vi vet at det går på helsa løs. 2019 må bli året da resultatet for pasientene teller, også for de som er eldre og skrøpelige. La oss slippe å skrive dette innlegget på nytt om et år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse