Annonse

Makten i badestampen

Når kvinner med makt samles i vår egen by, er det et symbol på likestilling, ikke på skjulte nettverk.

Flere kvinner med mye makt har møttes i en badestamp i Tromsø. Ikke bare det, de har vist frem sitt vennskap på åpne facebook-profiler.

Deltakerne i Nord-Norges for tiden kanskje mektigste vennegjeng, uavhengig av kjønn, la nemlig ut et bilde av seg selv i sosiale medier. Det har de også gjort tidigere. På fjellturer, på filmfestival, i hverandres bryllup.

Vennene er Kristin Røymo (Arbeiderpartiets ordfører i Tromsø) Cecilie Myrseth (Arbeiderpartiets mest profilerte stortingsrepresentant fra Nord-Norge), Renate Larsen (direktør i Norges Sjømatråd og styreleder både i Helse Nord og Hålogaland Teater), og Anne Marit Bjørnflaten (direktør i Hurtigruten og gift med Arbeiderpartiets ordførerkandidat Gunnar Wilhelmsen).

Disse kvinnene sier selv at de møtes jevnlig, nøyaktig slik også mektige menn i Tromsø gjør. Og har gjort i tiår etter tiår. Med en viktig forskjell; kvinnene gjør det i full åpenhet. Under flomlyset fra de sosiale mediene. Og nå også i en reportasje i Nordlys.

Mediene gjør jobben sin når vi belyser slike vennskap der det finnes en sterk maktkonsentrasjon. Men samtidig bør man ha klart for seg at det ikke er et nordnorsk adelskap som har hoppet opp i stampen. Som så ofte i Nord-Norge har vi å gjøre med sosial mobilitet i form av en klassereise til toppen av samfunnet.

Renate Larsen er datter av en fisker fra den lille bygda Rebbenesøy, Anne Marit Bjørnflaten kommer fra Bardufoss, Kristin Røymo vokste opp i Steigen. Cecilie Myrseth har sin bakgrunn fra et arbeiderklassehjem i Lavangen.

Disse kvinnene har alle beina solid plantet i nordnorsk virkelighet. Det er ingen av dem som har hatt et livsløp med privilegier. De har ikke arvet verken penger og makt. De posisjoner de har fått i samfunnet, og de resultatene de har oppnådd, er noe de har jobbet hardt og målrettet for.

At dyktige kvinner med ståsted i Tromsø på denne måten har blitt toneangivende innen politikk og forretningsliv både regionalt og nasjonalt, burde gjøre dem til forbilder for unge kvinner i byen vår.

Det er altså ingen mystikk i en sak som bidrar til å balansere opp historien om gutteklubbene i Tromsø. For den som måtte være i tvil: Tromsø har flust av nettverk, vennskap og relasjoner på ulike nivåer mellom mennesker som har felles interesser. Innenfor politikk, næringsliv, kulturliv, akademia, media.

Det er ikke noe nytt at folk med like preferanser og motiver i tillegg utvikler vennskap. Der mennesker kanskje til og med deler ideer og strategier i samtaler med hverandre.

Spørsmålet er om det skjer i offentlighet, eller om det skjer i skjul. Vennegjengen blant Tromsøs maktkvinner har valgt åpenhet. I motsetning til en frimurerlosje eller klubb med hemmelige medlemslister.

Så spør noen: Hva med formelle habilitetskonflikter? Joda. Men det er noe annet, og det kan oppstå også for kvinner med makt som er venner. Da må det håndteres, når interesser krysser hverandre. At det allerede er etablert transparens og innsyn rundt forbindelsene, slik kvinnene i badestampen selv har bidratt til, vil isåfall være en fordel.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse