Annonse
I Tromsø kommune finnes det i dag ingen relevant skytebane der de vernepliktige kan trene. Det burde være et tankekors for alle de som er opptatt av demokrati og frihet og vitner ikke om at Tromsøsamfunnet anerkjenner det ansvaret Tromsøs vernepliktige ungdom har tatt på seg, skriver Svein Wara.

- Også vi når det blir krevet?

Samtidig som de stikker kjepper i hjulene på etablering av nye baner, demonterer de også våre vernepliktiges mulighet til å ivareta sin pålagte plikt til å verne og forsvare akkurat de samme frihetene og rettighetene.

Tromsøs vernepliktige trenger en skytebane, og de trenger den . Ørkenvandringen må stoppe. Nå må Tromsø politikere gjøre jobben sin, så vi kan gjøre vår. Skytebanesaken i Tromsø handler om veldig mye mer enn tvekamp mellom skytebanemotstandere, sivile skyttere og jegere. De fleste sivile skytebaner ble opprinnelig etablert fordi skytesak er forsvarssak. Hvis skytebanesaken brukes som barometer på forsvarsviljen i Tromsø, så er det i dag langt mellom Tromsøværinger som vil ofre noe som helst for Norges frihet.

Hvor viktig er Norges frihet og selvstendighet for deg personlig? Hvis Norge igjen ble hærtatt av fremmed makt, ville du ha akseptert et liv på knærne under et nytt herrefolk eller ville du ha reist deg for å sloss? Etterkrigs generasjonen hadde i hvert fall bestemt seg for at friheten var en fundamental og umistelig verdi som det var verdt å kjempe for. De ville absolutt ikke oppleve ydmykelsen og mørket under krigsårene igjen. Det ble med stolthet etablert skytebaner i hver bygd og by, og folk gikk mann av huse for å lære seg å skyte. Også i dag står forsvarsviljen sterkt i Norge, særlig blant mange av våre unge. Det er Staten som holder forsvar av landet, men folket som gjennom vår ungdom bemanner og kraftsetter Forsvaret. Verneplikten gjelder for alle norske statsborgere mellom 19 og 45 år, men i dag kalles bare 15 prosent av ungdommen inn til førstegangstjeneste. I dag er det faktisk flere som ønsker å avtjene verneplikt enn det antallet som blir innkalt, og etter gjennomført førstegangstjeneste svarer 85 prosent av dem at de fortsatt ville gjort det frivillig om de kunne valgt på nytt.

Det er heller ikke et lite offer vi pålegger disse unge. Samfunnet forlanger at de vernepliktige uselvisk gir 18 måneder av sitt liv for min og din frihet. Når tjenesten kaller skal de tilsidesette utdannelse, inntektsgivende arbeid, ferier, familie og alminnelig velvære for å holde land og folk trygge. De pålegges i tilfelle krig, med livet som innsats, å stille seg mellom en fiende og oss andre. Selve kjernen i verneplikten er at de vernepliktige setter samfunnets behov foran sine egne. Det er denne lille gruppen av vår ungdom som i dag frivillig påtar seg å bære den største byrden ved vårt vernepliktsforsvar, på vegne av oss andre, - og det er alle vi andre som høster alle godene av deres offer. Forsvar av landet er Norges største dugnad, særlig når og hvis det virkelig gjelder. Å avtjene verneplikt fremstår i dag som samfunnets sterkeste vitnesbyrd om en ansvarsfølelse og uegennyttig innsatsvilje helt utover det vanlige. Som samfunn burde vi gi våre vernepliktige heder og applaus. Vi burde være dem en stor takk skyldig, og det burde være en selvfølge at vi som samfunn støtter våre vernepliktige i den plikten vi pålegger dem. Men gjør vi det?

Etter endt førstegangstjeneste blir flertallet av de som har avtjent førstegangstjeneste innkalt til årlig øvelse i Heimevernet frem til 45 år års alder eller til de har fylt 18 måneders tjenestetid. I Tromsø er det til sammen ca. 1000 vernepliktige som årlig tjenestegjør fra 5 til 30 dager, alt etter tjenestestilling. Tjenesten fokuserer på spesialistutdannelse og opplæring som er relevant for tjenestestilling. Det er liten tid til å trene basis soldategenskaper som utholdenhet, styrke og skyting. Dette er ferskvare som må vedlikeholdes kontinuerlig og de vernepliktige oppfordres til å ivareta dette utenom tjeneste. Samfunnet forventer faktisk av dem at de skal kunne fungere og yte som soldater i over tjue år etter endt førstegangstjeneste.

Når det kommer til tilrettelegging for de vernepliktiges egentrening er Tromsøsamfunnet i en helt unik situasjon i Norge. I Tromsø kommune finnes det i dag ingen relevant skytebane der de vernepliktige kan trene. Det burde være et tankekors for alle de som er opptatt av demokrati og frihet og vitner ikke om at Tromsøsamfunnet anerkjenner det ansvaret Tromsøs vernepliktige ungdom har tatt på seg. Om dette skyldes politisk bevisstløshet eller mangel på politisk samvittighet er vanskelig å forklare, men det er på sin plass å minne Tromsøs folkevalgte politikere på at de også er ombudsmenn for kommunens vernepliktige. Det er forståelig at det kan være vanskelig som politikere å prioritere mellom alt det man har lyst å bruke penger på, og det er mange behov og mange politiske kamper. Men de folkevalgte har selv bedt om makt fordi de mener seg skikket til å styre. 100 meter banen i Kjoselvdalen er lite relevant for militær trening og det eneste som gjenstår er pistolklubbens 15 meter bane i fjellet. For Tromsøs vernepliktige blir det som om vi skulle lov pålegge TIL å spille i Eliteserien og samtidig tilby dem en fotball-løkke til trening. Det ville blitt stygt i møte med motstanderne.

De fleste motstanderne av nye skytebaner er svært opptatt av at deres friheter og rettigheter som borgere ikke skal krenkes, og det er vel og bra. Men samtidig som de stikker kjepper i hjulene på etablering av nye baner, demonterer de også våre vernepliktiges mulighet til å ivareta sin pålagte plikt til å verne og forsvare akkurat de samme frihetene og rettighetene. De vernepliktige er som gruppe i denne sammenhengen representanter for Forsvaret og har ingen stemme i det politiske ordskiftet, - og skal i et demokrati heller ikke ha det. Det er politikerne som skal forvalte Forsvarets behov, men det betinger også at våre politikere har en omsorg for landets sikkerhet og kjenner på sitt ansvar i forhold til den største dugnaden. Å ta ansvar for forsvarsak er riktignok ikke et lovfestet kommunalt ansvar, for det har tidligere ikke vært nødvendig. For tidligere generasjoners politikere var det en selvfølge at kommunen hadde en skytebane for sine vernepliktige.

I 2016 ble skytingen i Tromsdalen stanset av aksjonister som var imot skytebanene der aksjonistene tok seg inn i sikkerhetssonene og dermed stanset skytingen. Ved en anledning var jeg skyteleder på pistolbanen for en gruppe vernepliktige parallelt med at skyttere fra Tromsø Pistolklubb også hadde trening. Når skytingen ble stanset gikk jeg frem og anmodet høflig om at aksjonistene skulle flyttet seg ut av sikkerhetssonen fordi de var til hinder for skytingen. Da ble jeg som vernepliktig offiser i uniform overhøvlet og kalt «jævla egoist» fordi det var vi som var til hinder for de som ville bruke området til turaktivitet. Etter å ha forklart at vi som vernepliktige hadde ingen alternative baner i Tromsø å trene på, oppfordret jeg den mest høylytte av aksjonistene til å reflektere over at vi som vernepliktige faktisk gjorde dette mest for han, for de andre demonstrantene og for samfunnet forøvrig. Resultatet var et måpende blikk fylt med vantro, hvorpå jeg deretter ble kalt «idiot». Hendelsen illustrerer godt at det kan være vanskelig for vanlige borgere å forstå behovet og seriøsiteten til dagens vernepliktige og samtidig ta inn over seg hvilken funksjon de faktisk betjener samfunnet med. Dagens motiverte vernepliktige har skapt en ny tid i Forsvaret, og de som avtjente tvungen verneplikt under den kalde krigen ville knapt ha kjent seg igjen i Forsvaret i dag.

«-også vi når det blir krevet» heter det i nasjonalsangen, og slik verden ser ut i dag er det mange vernepliktige som kjenner på at disse ordene har et svært reelt og potensielt dramatisk innhold. Selvfølgelig skal Tromsøs politikere og befolkning stille seg bak Tromsøs vernepliktige og støtte dem i den oppgaven vi som samfunn pålegger dem. Hvordan skal vi som foreldre, politikere og samfunn ellers kunne se vår egen ungdom i øynene når vi sender dem i Kongens klær?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse