BRITISKE BADEVAKTER: Personell fra US Marine Corps får prøvd seg på isbadedrillen, instruert av britiske offiserer fra UK Royal Command. Nå vurderer britene ifølge artikkelforfatteren andre land enn Norge for vintertrening. Foto: Anna Elisabeth Martinsen, Forsvaret

Økende NATO-tvil om forsvaret i Nord-Norge

NATO-øvelsen «Trident Juncture» i Midt-Norge  i fjor (25.oktober – 7. november) ble utropt som en suksess. Det er ikke sant. Den avslørte enorme hull – og det største er på sjøsiden.

Dessverre er det nok mer partipolitiske hensyn enn omtanke for forsvaret i Nord-Norge som får Høyres forsvarspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Hårek Elvenes, til å gå løs på Senterpartiet v/Tor Nymo i en total avvisning av at det er noen krise i nord.

Det er sterkt beklagelig. Faktisk er situasjonen i Nord- Norge i økende grad er en sak som også bekymrer Norges NATO-allierte, i særlig grad Storbritannia.

Det britiske parlamentets forsvarskommisjon la i august i fjor frem en egen analyse om utfordringene i Nord-områdene. En viktig konklusjon i denne er at britene ikke kan oppfylle sine forpliktelser om forsvar i nord. Da må NATO melde pass fordi britisk deltagelse er avgjørende. Nord-områdene – det er bl.a. Nord-Norge det!

Den britiske regjering vil tidlig i 2019 vil legge frem en prinsipp-utredning om forsvar og sikkerhet i nord. Dette er et svar til forsvarskommisjonens alarm om utviklingen i Nord-Atlanteren, Norskehavet og Barentshavet Vest med tilstøtende landområder.

Det er den russiske våpenteknologiske satsning i Arktis som tvinger Storbritannia til å rette fokus nordover. Russerne har tatt i bruk avanserte konvensjonelle våpen, som de nye russiske rakettsystemer (rekkevidde opp mot 2000 – 4000 km ) av typen Kalibr, Kh-101 og Navator, som kan  skytes ut fra skip og fly mot mål i hele Vest-Europa, Storbritannia ikke minst. De dekker også Ørlandet og Evenes. I en konflikt må utskytningsplattformene øst i Barentshavet ødelegges så tidlig som mulig.

Dette er forklaringen på hvorfor de amerikanske hangarskips-gruppene seiler kloss opp mot russisk farvann i Barentshavet.  Hovedformål er å få operativ erfaring øst for linjen Svalbard – Nordkapp. Slike operasjoner forutsetter også norske F-35 fly. Derfor må Norge kjøpe tankfly fordi F-35 (hovedbase på Ørlandet) ikke har rekkevidde nok til slike oppdrag. Med Bodø som base hadde dette ikke vært et problem. 3 stk F-35-fly på Evenes er øremerket for avskjæringstokt i nært luftrom, ikke offensive oppdrag nord og øst i Barentshavet.

Den britiske regjering vurderer nå opptrappet vintertrening for sine elitesoldater (Royal Marines). Hittil har britene brukt Det allierte treningssenter Åsegarden i Harstad. Men norske myndigheter har som kjent vedtatt å legge ned denne og i stedet tilby samkjøring med norsk forsvar i Indre Troms – og i en viss grad Midt-Norge (Haltdalen treningssenter). Men britene forutsetter utstyr, infrastruktur, støtte-funksjoner og nasjonale forsvars-aktiviteter, både  luft, sjø og land.  Det er nettopp dette som er bygget ned i Nord-Norge. Ikke minst helikopter er sentralt her.

Derfor vurderer britene andre land enn Norge. De har tilbud om vintertrening fra  Canada, Island og – Finland (!). Dette får uante konsekvenser fordi samtrening er vitalt for fellesforsvaret. Hva gjør norske myndigheter for å forhindre denne alvorlige utviklingen?

Britene skal  i likhet med Norge anskaffe Boeings P-8 Poseidons overvåkningsfly – og forutsetter et samarbeid med Norge og USA om bruken av disse. De nye flyene har imidlertid begrenset rekkevidde og  flytid  til å operere i Arktis.  P-8 ( som er en militær utgave av velkjente B 737-fly) har drivstoff for ca. 2200 km strekning eller 6-8 timers tokt. Til sammenlikning har de gamle P-3 Orion-flyene rekkevidde på 8000 km eller tolv timers tokt!

Dette er også bakgrunnen for at den amerikanske marinen i fjor høst måtte bruke Andøya flystasjon som base for sine Poseidon P-8 overvåkningsfly i stedet for Keflavik på Island.  Flyet ikke kan etterfylles med drivstoff i luften fra de tankfly britene bruker, Airbus MMT 330 Voyager.  Dette er det samme tankfly som Norge har fått beskjed av NATO om straks å anskaffe.  Flyene fra de tre land er tenkt å inngå i et felles NATO-system for overvåkning og kontroll, NATO Maritime Air Patrol (MPA). Tankfly fra USA er ikke tilgjengelig.

Krever ikke utviklingen at Bodø, Andøya og Bardufoss må aktivt innordnes i forsvars-planleggingen – fordi Evenes ikke har plass eller egnethet for de oppgaver vi nå ser? I praksis må overvåkningsflyene fra NATO-allierte stasjoneres på nettopp Andøya.

NATO-øvelsen «Trident Juncture» i Midt-Norge  i fjor (25.oktober – 7. november) ble utropt som en suksess. Det er ikke sant. Den avslørte enorme hull – og det største er på sjøsiden.

Ikke for ingenting fant landgangsøvelsene i «Trident Juncture» sted i Møre, Romsdal og Trøndelag – i samme område der britene ble knust sønder og sammen av tyskerne i aprildagene i 1940 – noe som igjen førte til at Norge falt i Hitler-Tysklands hender. Hadde britene lykkes i 1940, ville Norge ha unngått fem års okkupasjon. Symbol-effekten er stor – lærdommen og ydmykelsene fra 1940 sitter tungt inne i det britiske forsvar. Sjøforsvar er helt avgjørende, og det norske sådanne ikke noe unntak.

Nå er neste store NATO-øvelse – Cold Response 2020 – under planlegging. Det har vært antatt at den må gå i Nord-Norge – men det reises nå alvorlige tvil om dette er mulig fordi spesielt den sjømilitære infrastruktur i nord er sterkt nedbygget. Det vurderes derfor om å legge øvelsen til Trøndelag som «Trident Juncture». Skjer dette, så kan dette tolkes som den endelige bekreftelse på at forsvaret av Nord-Norge kanskje er oppgitt av våre viktigste allierte.

Selvsagt kjenner regjeringen, forsvarsminister og forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget alt dette. De snakker nok sitt bak lukkede dører, men nå forstår vi bedre hvorfor landets fremste politiske ledere holder kjeft.  Det er ingen som har våget å fortelle oss om hvor ille det står til, og heller ikke hvordan de skal sørge for at Norge forvalter sitt ansvar for sikkerheten i nord.

Hvorfor har regjeringen Erna Solberg med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i spissen ikke utført tilsvarende analyser som de britiske? Det er en svikt av historiske dimensjoner at vi må til Storbritannia for å finne løsninger på hvordan Nord-Norge skal sikres i dag og i fremtiden.

Det er utilgivelig og farlig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse