Nordnorske politikere må kjenne sin besøkelsestid og forstå at kravet om bygging av bane i nord er et rettferdighetskrav for det Nordnorske transportsystemet, en nødvendighet for å håndtere utviklingen og det eneste klimavennlige alternativet man har, skriver Arbeiderpartiets Mari Martinsen Siljebråten og Eva Helene Ottesen. Foto: Avisa Nordland

Økt klasseskille mellom nord og sør uten realisering av Nord-Norgebanen

Bygging av Nord-Norgebanen er et regionalt, nasjonalt og globalt prosjekt som vil transportere mat til verden, eksportinntekter til Norge og nedgang i klimagassutslipp.

Utredningen av Nord-Norgebanen er nå sendt på høring. Vi skal være tydelig fra starten - dersom en videreføring av jernbane i Nord-Norge ikke inkluderes i neste rullering av Nasjonal Transportplan (2022-2033) settes «kontinentet» Nord-Norge sterkt tilbake, og det tydelige «klasseskillet» mellom Nord- og Sør-Norge innenfor samferdsel vil fortsette å vokse.

Vær klar over at bygging av banen kan starte så nært som i 2024 og ferdigstilles i 2034. Løsningen har én hovedingrediens – politisk vilje.

For at vi skal komme dit kreves det at et samlet politisk miljø i nord står samlet. Realiseringen av Nord-Norgebanen krever politisk mot og det politiske ansvaret ligger først og fremst hos nord-norske politikere. Det er også et nasjonalt ansvar, men de nord-norske politikerne må stille kravet. Dessverre står ikke nord-norske politikere sammen om dette i dag. I etterkant av at utredningen ble offentliggjort har sentrale politikere fra både Høyre og Fremskrittspartiet i Troms og Finnmark vært åpne på at de ikke ser realisering av Nord-Norgebanen som verdt kostnaden, og at den samfunnsøkonomiske nytten vil være for lav til å støttes. Det bør bekymre oss.

Vi ønsker derimot å stå opp for egen landsdel, egen befolkning og egen samferdselsutvikling. Kravet om realisering av Nord-Norgebanen akter vi å stille til våre sentrale politikere, og dette kravet forventer vi at våre utsendte på Stortinget står på barrikadene for. Utredningen befester at banen vil ha stor samfunnsnytte. Derfor er det vanskelig å akseptere at store samferdselsprosjekter på øst- og Vestlandet til flerdobbel kostnad av Nord-Norgebanen realiseres, all den tid det store rettferdighetsprosjektet for samferdselsutvikling i nord risikerer å havne tilbake i en skuff.

Nord-Norge vil i framtiden være dynamoen i norsk økonomi. Den totale eksportverdien av olje og gass var i 2018 på 500 mrd, eksportverdien av sjømat alene på 99,5 mrd. Eksportverdien vil fortsette å øke med 300 -500 mrd. fram mot 2050. To regjeringer har befestet at den store framtidssatsingen er havet, der 80% av det totale havarealet ligger utenfor Nord-Norge. Dette illustrerer at transportbehovet i nord vil bli høyere. Bortimot alt av gods i nord går på veg i dag. Halve året på vinterveger. Mer enn 60 000 trailere i 2018. Hvordan skal man ta unna med en dobling av transportbehovet for sjømatnæringen? Folk skal faktisk leve langs vegene i denne landsdelen og det er en mild underdrivelse at køene av vogntog er merkbare for befolkningen.

Bilen kan ikke lengre løse alt. Kurvene for eksportinntekter fra petroleumsindustrien og sjømatindustrien vil krysse hverandre om få år. Eksport fra olje og gass vil gå ned, ressurser fra sjø og land vil gå opp. Dette setter et økt press på infrastrukturen vår. Det europeiske markedet og konsumentenes krav til etisk og bærekraftig transport av mat vil også slå hard ned på norsk eksport, dersom man fortsatt skal basere seg på bruken av vogntog. Det er derfor ikke ubetydelig at man ved å gå fra veg til bane vil redusere klimagassutslipp på 200 – 300 000 CO2 ekvivalenter. Vegtrafikk med dekk- og asfaltslitasje utgjør i tillegg mesteparten av dagens 8000 tonn mikroplast som slippes ut i norsk natur. Vegbygging er og mer arealkrevende enn jernbane. Jernbane er overlegent vårt mest utslippseffektive transportmiddel. Elektrisk tog drevet på fornybar energi vi kunne gi tilnærmet karbonfrie reiser og transporter.

Bygging av Nord-Norgebanen er et regionalt, nasjonalt og globalt prosjekt som vil transportere mat til verden, eksportinntekter til Norge og nedgang i klimagassutslipp. Verden utenfor krever en miljøvennlig transportordning for mat. Vi har ikke fullverdige løsninger for Co2-fri transportløsninger i Nord-Norge i dag. Det er alvorlig. En videreføring av bane i nord er derfor et nasjonalt klima- og miljøansvar.

Ved bygging av traseen Narvik – Tromsø så åpnes 3 internasjonale transportkorridorer for varer og passasjerer; 1.VEST-EUROPA via Sverige, Danmark og Femern-Belt-korridoren, 2. ØST-EUROPA via Haparanda-banen fra Boden til Finland, 3. Russland og den nye «SILKEVEIEN» til fjerne Østen. Sjømat og andre ferskvarer fra sjø og land vil kunne komme til markedene på halvparten av tiden og til halvparten av prisen, dersom transportlengden er over 500 km. Forutsetningene for dette er dobbeltspor på Ofotbanen, samt utbygging av Norrbotnia-banan og Femern-Belt tunellen mellom Danmark og Tyskland.

I 2019 vil det eksporteres opp mot 1 million tonn sjømatprodukter fra Nord-Norge til Europa, som igjen betyr 60 000 vogntog på veiene. I tillegg genereres fiskefòr, palle- og emballasjetransport, da det kreves 1,2 kg. fòr for å produsere 1 kg. laks. Et godstog vil alene kunne fjerne mer enn 50 vogntog fra veiene våre. Det er ikke ubetydelig. En hurtig togtransport på under 30 timer til europeiske markeder muliggjør både verdiøkning og bolyst i kystsamfunnene, basert på lokal bearbeiding av både oppdretts- og villfisk/ hvitfisk.

Passasjertransport vil også gi større og mer effektive arbeids- og boregioner og styrke regionalt samvirke. Nord-Norgebanen vil gi en effektiv, sømløs og utslippsfri transport internt i landsdelen og mot resten av Europa.

Det å kreve at Nord-Norge skal få et framtidsrettet og bærekraftig transportsystem er ikke en urimelighet, det er en nødvendighet. Nordnorske politikere må kjenne sin besøkelsestid og forstå at kravet om bygging av bane i nord er et rettferdighetskrav for det nordnorske transportsystemet, en nødvendighet for å håndtere utviklingen og det eneste klimavennlige alternativet man har.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse