Annonse

Olje og gass har ei framtid i nord

Jeg er glad det finnes mer optimistiske røster i Nord-Norge enn Nordlys-kommentator Oddvar Nygård, skriver Tord Lien.

Å hevde at petroleumsaktiviteten i Nord-Norge ikke fører til arbeidsplasser og ringvirkninger i nord er å snakke mot bedre viten.

I en kritisk kommentar om Arctic Frontiers hevder kommentator Oddvar Nygård  at jeg overdriver mulighetene for petroleumsvirksomhet i nord. Jeg er glad det finnes mer optimistiske røster i landsdelen.

Å hevde at petroleumsaktiviteten i Nord-Norge ikke fører til arbeidsplasser og ringvirkninger i nord er å snakke mot bedre viten. Det er ingen tvil om at virksomheten på sokkelen utenfor Nord-Norge har skapt mange gode og lønnsomme arbeidsplasser. Bare spør de som er tilknyttet næringen i Hammerfest, i Harstad eller på Helgeland. Spør de som bor i disse levekraftige lokalsamfunnene.

Petroleumseventyret i Nord er bare så vidt i gang. Ringvirkningene på land kommer for fullt  etter at drivverdige funn er gjort, når disse skal bygges ut og ikke minst produseres. I Barentshavet produserer Snøhvit, Goliat er snart i produksjon og planleggingen av Castberg-utbyggingen er godt i gang. Vi har også andre spennende funn som Alta/Gotha og Wisting – og leteaktiviteten fortsetter.

Gjennom 23. runde får vi utforsket helt nye og enormt spennende leteområder. Dette er i Barentshavet alene – mye spennende skjer også i Norskehavet utenfor Nordlandskysten. Jeg kan ikke annet enn å glede meg over disse store mulighetene – at ikke Nordlys ser hvilket verdiskapingspotensialet dette utgjør for landsdelen forundrer meg.

I dag er det fem hoteller i Hammerfest. Årsaken til dette er ikke først og fremst turisme, men petroleumsindustriens aktivitet utenfor kysten av Finnmark. Jeg kunne brukt tilsvarende eksempler fra Harstad.  

Oddvar Nygård har vondt for å svelge at de operasjonelle forholdene i Barentshavet er sammenlignbare som på sokkelen ellers. På mange områder er de faktisk enklere –  det er for eksempel mindre værhardt. Dette er ikke noe jeg mener, dette er noe vi vet. Husk også at vi har lang erfaring med oljeaktivitet i Barentshavet – faktisk mer enn 35 år. At de operasjonelle utfordringene på samme breddegrad er større utenfor Alaska, Canada og Russland er like godt kjent.

Til tross for at Tromsø ligger på 70 grader nord, er havna isfri. Nygård trenger ikke gå lenger enn fra Nordlys-bygget og ned til kaia for å se det. Slik er det også i de deler av Barentshavet som så langt er åpnet for olje- og gassutvinning.

I årene som kommer må vi løse to utfordringer på en gang: Vi må sørge for at verdens voksende befolkning får tilgang til energien de trenger for å få bedre liv. Samtidig må vi møte forpliktelsene som ligger i Paris-avtalen om å redusere utslippene av klimagasser. Dette er globale utfordringer som krever globale løsninger. I dette bildet spiller norsk olje og gass en viktig rolle. Oljeselskapene betaler verdens høyeste pris for å slippe ut CO2 fra virksomheten sin på sokkelen. 

Derfor gjør de dyre tiltak for å begrense sine utslipp, dette er en viktig årsak til at norsk petroleumsproduksjon har lave CO2-utslipp, er klimaeffektiv.Samtidig vet vi at å erstatte kull med gass bidrar til å redusere utslippene drastisk. Det kan skje raskt og er en billig måte å redusere utslipp på. Da er ikke løsningen å si nei til petroleumsvirksomhet i nord. Jeg er glad for at disse synspunktene kom fram under Arctic Frontiers i Tromsø.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse