Annonse
UTSLIPP: Supplyskipet Stril Pioner legger ut lenser på Gullfaks-feltet for å samle inn olje i 2007. Foto: NTB Scanpix

Oljeboring, risiko og grådighet

Er det god gammel norsk grådighet som driver politikere og oljebransjen til å spille russisk rulett med noe av det fineste vi har av natur og kyst i Norge?

Så har oljebransjen igjen startet en kampanje for å tillate konsekvensutredning for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det nærmer seg valg igjen og det gjelder å være tidlig ute for å påvirke folkemeningen. 

Godt hjulpet av høyrepartiene på Stortinget og et splittet Arbeiderparti argumenteres det med at konsekvensutredning ikke er det samme som tillatelse til boring, det er kun innhenting av kunnskap. Det legges vekt på at oljevirksomheten nå har nådd et sikkerhetsnivå som gjør alvorlige ulykker med tilsvarende utslipp lite sannsynlig.

Men kan en konsekvensutredning fastslå at der ikke er risiko for større utslipp som vil være katastrofale for naturen og i siste instans menneskene som bor i dette området? Og kan en konsekvensutredning slå fast at der ikke er noen risiko for skader på de milliarder av fiskeyngel som årlig driver rundt i disse oppvekstområdene?

Ulykker og nesten-ulykker

Den største oljerelaterte ulykken til nå er Deepwater - Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010. En metaneksplosjon startet en brann som ødela oljeriggen.  Elleve mennesker omkom og oljen fikk i 87 dager strømme fritt ut i et av verdens fineste havområder. Dette regnes som verdens største oljekatastrofe og kalles gjerne oljens Tsjernobyl.

Men trodde du at slikt ikke kan skje hos oss og at vår hjemlige oljeindustri er sikker som banken? Her er listen over nesten-ulykker og sikkerhetsepisoder på norsk sokkel de siste 10 årene. Listen er laget av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

  • 31.desember 2015: En lekter slet seg i dårlig vær og drev mot Valhall-feltet i Nordsjøen. Plattformen ble evakuert og lekteren drev heldigvis forbi uten å treffe.
  • 8. oktober 2015: En tredje oljelekkasje fra Statfjord-feltet. Samme felt hvor det i 2007 ble sluppet ut over 4 millioner liter råolje.
  • 18. februar 2015: Gasslekkasje på plattformen Gudrun. Granskningen fra Petroleumstilsynet viste potensiale for storulykke.
  • 26. januar 2014: Enda en oljelekkasje på Statfjord-feltet. Tilsynet er kritisk til at Statoil gjør endringer ved lekkasje-stedet før tilsynet har vært der
  • 24. januar 2014: Oljearbeidere bryter sikkerhetssamarbeid med oljeselskapene fordi de mener det er manglende fokus på sikkerhet.
  • 26. mai 2010: Statoil mister kontrollen over trykket i brønnen på Gullfaks C. Det tok to måneder før trykket var under kontroll. Under marginalt endrede omstendigheter kunne dette resultert i en storulykke, slo Petroleumstilsynet fast. Statoil fikk også hard kritikk fordi de ikke hadde lært av tidligere feil.
  • 24. mai 2008: Intern lekkasje i understellet på Statfjord A-plattformen førte til gassoppsamling i det ene skaftet samt utslipp av oljeholdig vann.  Petroleumstilsynet konkluderte med at hendelsen kunne ha blitt til en storulykke med tap av liv.
  • 12. desember 2007: Norges nest største oljeutslipp. Et brudd i en lasteslange ved Statfjord A fører til at 4400 kubikkmeter råolje pumpes i havet. Tilsynet viser manglende ansvarsplassering og risikoforståelse hos Statoil.

Listen er ikke komplett, blant annet skjedde i 2016 en «nesten-ulykke» på Visund-feltet der to ventiler kilte seg fast og gjorde det vanskelig å få kontroll over brønnen.

Hva med fiskeriene?

70 prosent av all fisk som fiskes i Norskehavet og Barentshavet er innom Lofoten, Vesterålen og Senja i sitt livsløp. Ofte er dette i perioder der fisken er svært sårbar for oljepåvirkning, enten som egg eller fiskeyngel. De siste årene er det kommet en rekke forskningsresultater som viser at selv små mengder olje har katastrofale virkninger på fiskeegg og yngel.  Havforskningsinstituttet i Bergen kom i mars 2015 med en rapport om hvor skadelig oljeutslipp er for fiskeegg. Instituttet modellerte et utslippsscenario med reelle utslippsmengder. Resultatene var sjokkerende. Dødeligheten for fiskeeggene var mye større enn først antatt og havforskerne konkluderte tydelig: «Vi må tenke nytt om hvordan vi ser på oljepåvirkning på fisk». Senere er det kommet undersøkelser fra Universitet i Tromsø på polartorsk og hyse som viser det samme. Selv ekstremt lite olje i sjøen kan ødelegge et ledd i næringskjedene eller forandre arveegenskapene.

Kontinentalsokkelen utenfor disse områdene er svært smal. Det betyr at oljeplattformene må plasseres mye nærmere land enn tilfelle er i Nordsjøen. Der vil rett og slett ikke være plass til både oljevirksomhet og fiskerier. Der vil også være kort vei fra et eventuelt utslipp til oljen når kysten med all den skade dette vil føre med seg for dyr og fugler. Fordi de mulige oljefeltene vil ligge nær land og fordi man har sterk strøm og store bølger, vil det være vanskelig å bruke lenser.

Alle faginstanser sier nei

Spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er tidligere grundig utredet og alle tunge faginstanser har sagt nei.

Havforskningsinstituttet sier nei, Fiskeridirektoratet sier nei, Miljødirektoratet sier nei, Klima-og forurensningsdirektoratet sier nei, Direktoratet for naturforvaltning sier nei, Polarinstituttet sier nei, alle naturvernorganisasjoner sier nei og fiskernes organisasjoner sier nei. Alle peker på at naturverdiene i disse områdene er for verdifulle og for sårbare for å tillate oljeboring. Folket sier også nei. I 2011 ble det gjort en meningsmåling som viste at 49 prosent av befolkningen i Nord-Norge var mot, 37 prosent for og 15 prosent visste ikke.

Grådighet

Så hvorfor holder ikke politikerne og oljebransjen seg unna dette området da? Er det god gammel norsk grådighet som driver politikere og oljebransjen til å spille russisk rulett med noe av det fineste vi har av natur og kyst i Norge? Oljefondet flommer snart over av penger samtidig som både bransjen og leverandørindustrien er i ferd med å tilpasse seg de lavere oljeprisene. Nye felt er lagt ut for leting både i Nordsjøen og Barentshavet og flere felt venter på å bli utbygd. Samtidig fastslår en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) at minst to tredeler av de fossile reservene i verden må bli liggende i bakken dersom vi skal lykkes med å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til to grader. Gjelder ikke dette for Norge? Eller overstyrer grådigheten all fornuft?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse