Annonse

Oljefondet kan gjøre en forskjell

Jeg må innrømme at jeg både blir nedslått og molefonken når vår tids mest brennbare tema blir så elendig håndtert av det største regjeringspartiet.

På miljøstiftelsen Zeros årskonferanse nylig var statsminister Erna Solberg og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre invitert for å diskutere klimakrisen. Et av temaene var hvordan Norges store oljeformue på 10 000 milliarder kroner skal kunne spille en rolle i klimapolitikken. Jonas Gahr Støre pekte på at Norge har unike muligheter gjennom fondets investeringer, og åpnet for at oljefondet kan bidra enda mer til det globale grønne skiftet. – Fondet er veldig godt forvaltet i dag, og det har trygge rammer som vi skal holde fast ved. Men vi må være åpen for å si at måten vi bruker 10 000 milliarder kroner på har politisk betydning, sa Støre til nettavisen E24 etter Zero-konferansen. Han har også senere utdypet og understreket dette resonnementet i flere medier, blant annet i et innlegg i Nordlys 13. november.

Av en eller annen grunn falt denne uttalelsen statsminister Erna Solberg tungt for brystet. Hun karakteriserte Støres utspill som «kjempedumt» og advarte mot å «politisere» fondet. Flere borgerlig innstilte medier fulgte opp; blant annet Nordlys som mente at Støre skaper «usikkerhet» med sitt utspill. Og nylig kom Høyres stortingsrepresentant Mudassar Kapur med et innlegg i Nordlys der han drar det håpløst forslitte «vinglekortet». Kapur påstår i fullt alvor at Arbeiderpartiets leder «løper fra sine uttalelser» som han kom med på Zero-konferansen, noe som enkelt kan tilbakevises som det rene sludder.

Jeg må innrømme at jeg både blir nedslått og molefonken når vår tids mest brennbare tema blir så elendig håndtert av det største regjeringspartiet. At det skal være tabu å si at verdens største statlige fond kan være et politisk verktøy er komplett umulig å forstå. Gledeligvis er Støres utspill positivt mottatt på flere hold; fra andre partier, faginstanser og medier. Sannheten er at folkets store fellesformue, oljefondet, helt fra den spede begynnelse ble forvaltet ut fra politiske analyser og vurderinger. Det er politisk bestemt at fondet skal investere med tanke på god avkastning, til akseptabel risiko, for å trygge framtidige generasjoners pensjoner. Den løpende bruken av fondets avkastning i de årlige budsjettene er også politisk definert, gjennom den såkalte Handlingsregelen. Det er politikk når vi har valgt å ha etiske retningslinjer som grunnlag for fondets investeringer, i tråd med de fellesverdier vi ønsker bygge vårt samfunn på. Vi kunne faktisk ha tjent gode penger på å investere både i kull og tobakk, men har valgt å ikke gjøre det - ut fra politiske vurderinger. Og det var selvsagt også politiske begrunnelser for at regjeringen tidligere i år doblet rammene for fondets investeringer i fornybar energi og infrastruktur fra 60 til 120 milliarder, som er litt over en prosent av fondets verdi.

Det er langs disse linjene Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nå ser, gjennom å åpne for sterkere engasjement fra oljefondets side med tanke på investeringer i fornybar retning. Det handler altså ikke om budsjettsalderinger for å få årlige budsjetter til å gå i hop eller andre prosaiske partipolitiske markeringer, men om noe helt annet og grunnleggende viktig. Klimakrisen er vår tids eksistensielle utfordring. Vi står midt i en avgjørende tidsepoke i historien.

Vårt felles uttalte mål er å bli karbonnøytrale innen 2050, deretter må utslippene kunne fanges opp igjen gjennom naturlige eller industrielle prosesser. Innen 2030 må vi minst ha halvert utslippene - og denne mellomstasjonen nærmer seg raskt.

Det er nå politikken skal prøves. Er vi tøffe nok, tydelige nok? Er vi klar til å ta i bruk de styringsverktøyene vi faktisk har til rådighet? Flere land skjerper nå sine klimamål. Vi får flere internasjonale avtaler med konkret innhold. Fornybar og banebrytende teknologi vokser fram, og etterhvert blir dette til svært lønnsomme virksomheter. Det betyr igjen at redusert ressurs- og energibruk utmerket godt kan gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser, men nå innenfor grønne næringer i hele fornybarfeltet.

Arbeiderpartiet har som landets største parti satt seg i førersetet for å gå inn i dette store hamskiftet som vår tid krever. Norge har gode forutsetninger for å ta det løftet; høy tillit mellom folk, sterke fagforeninger, et innarbeidet trepartssamarbeid, store naturressurser og - ikke minst - mennesker som besitter bred kunnskap og høy kompetanse. Men vi må begynne nå.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse