Annonse

Ollu giitu, Aotearoa!

Utdanning er en nøkkel både for å sikre urfolks rettigheter og sikre kunnskap.

En hilsen her, en bures der, samt litt ollu giitu rundt omkring er en bra begynnelse på en større institusjonell anerkjennelse.

9. august var det FNs internasjonale urfolksdag. En dag for å markere solidaritet med urfolk og urfolk sine rettigheter verden over. Årets tema var utdanning. Norge er kommet langt, men har fortsatt en del igjen. 

Familien min og jeg er akkurat kommet hjem fra et års opphold i Auckland, New Zealand/Aotearoa. Jeg har hatt kontor og arbeidsplass på Te Puna Wananga (School of Maori Education) ved Universitetet i Auckland. Ungene har gått på offentlig skole. Noe som raskt vakte vår interesse, var å se at maoriene (landets urfolk) har en plass i offentligheten og på skolen.

I Norge har vi noe å lære.

Te reo Maori (maorispråket) blir brukt i mange sammenhenger. Ved Universitetet i Auckland blei hver eneste offisielle møte eller seminar jeg deltok på åpna på maorivis. Lederne som talte, talte først på maori, uansett om de sjøl var maori eller ikke.

Som ansatt på UiT Norges arktiske universitet, et universitet med et særlig ansvar for samiske og urfolksrelaterte forhold, har dette inspirert og utfordra. Jeg er så smått i gang med å lære meg nordsamisk, og vil fra dette semesteret starte hver forelesning, seminar eller foredrag med åpningsord og hilsen på nordsamisk.

Jeg oppfordrer med dette rektor og dekaner til å ta i bruk samisk språk i offentlige sammenhenger. En hilsen her, en bures der, samt litt ollu giitu rundt omkring er en bra begynnelse på en større institusjonell anerkjennelse.

Utdanningssystemet i New Zealand har gått gjennom store endringer. Fra å være et effektivt redskap for statlig assimileringspolitikk er tendensen nå klar: Barnehagen og skolen skal være basert på det faktum at landet i utgangspunktet er ”bikulturelt”, altså at det tilhører to kulturer eller folk. Ungene skal lære om begge folk, og læringen skal skje på bakgrunn av kunnskap og tenking fra begge kulturer. Maorier har rett til utdanning på og i eget språk.

I praksis er det (sjølsagt) store variasjoner. Vår opplevelse i Auckland-skolen ga et utgangspunkt for noen refleksjoner: Maorispråk og maorikultur er en integrert del av skolehverdagen og læringen også i mainstreamklassene som det store flertallet av barn tilhører. Satt på spissen (og med forbehold om at dette kun er en liten observasjon): Våre barn lærte mer (om) maori på et år i Auckland-skolen enn de har lært (om) samisk i løpet av flere år i Tromsø-skolen.

Norge og New Zealand kan på mange måter sammenliknes. Landene er tilnærma like store både geografisk og i antall innbyggere. Begge land har urfolk. Sjølsagt er det også viktige forskjeller: Maoriene utgjør nesten 15 prosent av befolkningen i New Zealand, mens samene utgjør 1-2 prosent av befolkningen i Norge (i parentes bemerka: Folketelling og etnisk identitet er komplisert, og en annen diskusjon). I Norge er det langt fra maktas sentrum til Sápmi/Sabme/Saepmie; i New Zealand er de største byene også viktige maoriområder. Koloniseringen skjedde svært ulikt i Stillehavet og i Nord-Europa. I Norge/Sápmi/Sabme/Saepmie kom ikke kolonimakten seilende på skip på et gitt tidspunkt.

Samtidig er det slik at Norge, som New Zealand, kan og bør ses som å ha et bikulturelt utgangspunkt: Staten Norge befinner seg på territoriet til to folk. Gjennom århundrer med kolonisering og assimileringspolitikk er ikke forholdet mellom de to folkene likeverdig.

Når det gjelder samenes plass i utdanningssystemet i Norge, har det skjedd mye - i alle fall i læreplaner og rammeplaner. Her er hensiktene gode og utgangspunktet at alle skoleelever i Norge skal lære om samene som landets urfolk. I praksis er variasjonen stor også i Norge. Den lille forskningen som er gjort er ganske entydig: Samiske og urfolksrelaterte temaer blir ikke tilstrekkelig behandla. De blir gjemt bort i sluttkapitler, parenteser og temadager. Kunnskap om samisk historie, samfunn og språk burde heller være en bærevegg i utdanningssystemet.

Urfolk er langt fra en ensarta gruppe. Over hele verden bor det folkegrupper som kan regnes som urfolk. Religion, kultur og politisk situasjon varierer enormt. Et fellestrekk er at de er utsatt for koloniseringens krefter.

Utdanning var en nøkkel for effektiv kolonisering og ensretting både i Norge og i New Zealand. I dag er utdanning en nøkkel både for å sikre urfolks rettigheter og for å formidle kunnskaper og holdninger til alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse