Annonse

Olsens vaffelsuppe

Det bør nå fremstå tydelig at avviklingen av parlamentarismen var et feilsteg.

Jens Ingvald Olsen og Rødt har fått makt. Det er et interessant syn. Ting som tidligere endte med sinte protokolltilførsler og lovlighetsklager til fylkesmannen avvises nå som vaffelrøre. Røre eller ei, det er flere momenter i den pågående debatten om Ap, Sv og Rødt sine styringsmøter som tåler å drøftes.

La meg starte med det enkle: er disse møtene lovlige? Ja de er nok det, forutsatt to ting.

  1. at det ikke drøftes konkrete saker med bakgrunn i sakspapirer
  2. at man ikke har informasjon fra administrasjonen om hvilke saker som kommer

Så får folk selv vurdere om det er sannsynlig at 11(elleve) av de mektigste personene i det politiske Tromsø kommer sammen for å diskutere løst og fast utenom 1 og 2. Jeg har mine tvil. Men la gå.

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var to konkrete feilslutninger.

Først skriver Olsen om administrasjonssjefen «Det er hun som suverent legger frem innstilling til vedtak i sakene, som er saksbehandlet i administrasjonen der hun er sjefen». Dette er direkte galt. Olsen har selv vært med på å legge sterke føringer på administrasjonssjefens suverenitet. Sist når Høyre fremmet et forslag i kommunestyret som understreket nettopp administrasjonssjefens selvstendighet og faglighet. Et forslag Olsen, sammen med Ap og Sv stemte ned. Problemet til Olsen og dagens flertall er at administrasjonssjefen er begrenset av dokumenter de har fått vedtatt. Først ble det vedtatt «kystens hus» erklæringen, uten at noen hadde klarlagt hva denne kostet. Men den er dyr, og kommunestyret har bestemt at den skal ligge til grunn for arbeidet til admsjefen. Så er det flere verbalpunkter i budsjettet som også reduserer friheten til admsjefen – deriblant at eiendomsskatten ikke skal økes. Og til sist den uansvarlige «tillitsreformen» som flertallet har bestemt skal legges til grunn for utredningen innen Helse og omsorg. I realiteten er disse så begrensende at administrasjonssjefen for alle praktiske hensyn utreder politikken til flertallet i kommunestyret. Litt som et byråd. Forskjellen er at man kan avsette et byråd dersom jobben gjøres for dårlig. Og man kan påpeke at det er et politisk ansvarlig flertall som har tillit til byrådet. Man kan vanskelig peke på hvem som har ansvar for fremtidige tilstander når flertallet har begrenset muligheten til å utrede hva admsjefen mener er de beste løsningene.

Videre sier Olsen at «Dette innebærer at alle partiene og representantene i kommunestyret er likemenn» – den er en soleklar kandidat til årets tåkeleggingspris. Saken Nordlys har laget viser at dette ikke er riktig. Et flertall møtes for å drøfte «noe» og de samme partiene er enige i kommunestyret og formannskap. Selvsagt er flertallet flertall, så også i Tromsø.

Det er også en annen interessant dimensjon i denne uttalelsen. Dersom man «alle er likemenn» fordrer det en viss likhet i behandling av og tilgang på saker.

Fra 1.7.16 til i dag har formannskapet behandlet 112 saker. Formannskapet består av 9 representanter. Totalt har komiteene og formannskapet behandlet 182 saker. De øvrige representantene har altså behandlet 70 saker, eller drøyt 1\3 av sakene. Dette betyr at den vanlige representant i kommunestyret (som ikke sitter i formannskapet) ser drøyt 1\3 av sakene. Vi skjønner at formannskapet er allmektig. Dette var vært kritisert siden 90-tallet. 

Nå skal vi ikke skjønnmale den gamle modellen, men forskjellen er at de som behandlet sakene ikke satt i organet de innstilte til. Man måtte overbevise sine egne om at man hadde rett. Det gikk ofte bra, men av og til var flertallet i kommunestyret uenige og gjorde andre vedtak. Fair enough. Kommunestyret var det øverste organet, og sto, og står, fritt til å vedta det flertallet ønsket. Byrådet likte det sjelden, men sånn ble det.

Så kan vi drøfte hvem som har demokratikortet på sin side. Rødt og Sv som vil gi embedsmennene makten og de fleste andre i kommunestyret som ville la ansvarlige politikere forvalte den største maktfaktoren i en kommune: byråkratiet.  Uavhengig av system er det makta som rår – sånn skal det være, men når retorikk og politikk henger så dårlig sammen som her bør det påtales.

For i dagens kommunestyre har du ikke et A og et B lag, eller en posisjon og en opposisjon. Du har posisjonens representanter i formannskapet(A-laget), så har du opposisjonens medlemmer i formannskapet(B-laget), så kommer de som leder komiteer(C-laget), deretter har du posisjonens medlemmer i kommunestyret(D-laget). Og til sist, på E-laget, har du de vanlige medlemmene i kommunestyret tilhørende opposisjonen.

For å omskrive en berømt sosialist: I kommunestyret er alle like, men noen er likere enn andre. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse