Store investeringer som gir store utfordringer i kommunens økonomi: Tromsøbadet, Helsehuset og Otium.

Om brød og sykepleie og TripAdvisor og mer av det samme

En viktig lærdom av byggingen av Helsehuset og Otium og behovet for ytterligere investeringer i omsorgsboliger har lært oss, er at helse- og omsorg må planlegges i et langt perspektiv. Den er ikke bare her og nå forbruk, den er en framtid

Valgkampen har satt seg i Tromsø. Og det før de respektive partienes nominasjonsmøter er avholdt. Budsjettsprekk i helse og omsorg og økte kostnader i bygging av Tromsøbadet, fyller avisspaltene. Tromsøs politikere har fått et nytt favorittord – «utestemme». Med sin utestemme kolporterer de TripAdvisor og budsjettdisiplin og «takk for sist, Kristin Røymo». Og mer av det samme.

Tromsøbadet koster. Det er dyrt å bygge og det vil koste å drifte. Politikerne vet det. Nye Otium og Helsehuset koster. Det vil koste å drifte begge deler. Politikerne vet det. At nødvendig og lovpålagt kommunehelsetjeneste medfører kostnader vet politikerne. Posisjon sier de har styring og at kommunen er inne i en omstilling som vil gi utslag i fremtiden. Ikke i morgen. Da får opposisjon gode kort på handa og kan overføre «utestemme» til kamp med penna der Røymo (Ap), Olsen (Rødt), Johansen (SV) og Heitman (Ap) skal få sitt. Men løsningene de tilbyr er de som førte til at de ble kastet i 2015. Nå tilbyr de mer av det samme.

Glem eiendomsskatt. Frp forslår kun en sats 0,8 promille mindre enn posisjons forslag på 3,6 promille. Glem bompenger. Å tro at Tromsø unngår brukerbetaling på veibygging med Frp, Høyre og Venstre i regjering er som å tro at i 2019 vil Skjærtorsdag havne på Langfredag. Da er det bare kommunens kjerneområde, det viktigste vi har, helse og omsorg, det kan gjøres noe med. Det forslås igjen privatisering av sykepleie.

Ved bruk av enkle argumenter som at salg av brød og sykepleie er det samme eller at kommersiell salg av omsorg fører til innovasjon (hva nå det måtte bety?), forsøker opposisjon å selge inn en ide at om private forretningsdrivende kan drifte kommunens kjerneområder slik at pasienter, kommunen - vi stemmeberettigete – og de private forretningsdrivende tjener penger på det. Men er helse- og omsorg et slik «tre-ting-på-engang-Kinderegg»? Nei, er svaret. Markedstankegangen kan ikke anvendes likt på en forbruksvare som brød og en døgnkontinuerlig sykepleietjeneste.

Et tankeeksperiment viser oss det. I et marked vil kommunen og en kommersiell selger av omsorg ha forskjellige mål. For kommunen er hver pasient som kan klare seg selv en spart kostnad. For en kommersiell selger av omsorg er hver pasient som kan klare seg selv en tapt inntekt.

En viktig lærdom av byggingen av Helsehuset og Otium og behovet for ytterligere investeringer i omsorgsboliger har lært oss, er at helse- og omsorg må planlegges i et langt perspektiv. Den er ikke bare her og nå forbruk, den er en framtid. Selv om ditt og mitt navn ikke er nevnt, må kommunen legge planer med tanke på hvor mange av oss som blir syke eller får funksjonsnedsettelse om 5 år, 10 år, 15 år og 20 år. Kan private forretningsdrivende utføre et slikt oppdrag og påta seg de investeringskostnader det medfører? Har de interesse av å gjøre det?

TripAdvisor kan nok kåre Tromsø til en god by å besøke. Men den skal også være en god by å bo i. Ideologiske slagord og tro på privat løsninger for å dekke våre behov er bare å ta oss tilbake til årene 2011-2015. Det virket ikke og høyresiden ble stemt ut. Retoriske kjepphester om brukervalg er bare ord. Mitt ønske for fortsettelsen på den lange valgkampen er realpolitikk og samarbeid om de lange linjer for kommunens kjerneområder og ikke mer av det samme.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse