Annonse
Gammetun ved sjøkanten i Nordstraumen i Kvænangen. Foto: Ola Solvang

Vi bør vente til kommisjonens dom med å hvitvaske vårt eget grumsete vesen

Når vi snakker om denne store og vidspredte sjøsamiske befolkning, er det nok riktig å si at de i langt mindre grad ble forskjellsbehandlet og trakassert, de ble etterhvert som en av oss alle.

I kjølvannet av den viktige rasismedebatten rundt «Black lives matter», med drap og trakassering av svarte i USA, har en interessant norsk debatt hektet seg på, og hvor budskapet overraskende nok er at vi ikke lenger diskriminerer i Norge, heller ikke samer. I det lite samevennlige FRP avviser diverse ledere som Syvi Listhaug og Jon Engen-Helgheim at rasisme forekommer systematisk i Norge. Fornektelse av diskriminering er visst Norges nest mest utbredte fenomen, etter selve diskrimineringa.

Å hvitvaske oss for å ha lagt bak oss en allmenmenneskelig tilbøyelighet gjennom menneskeartens historie, er kledelig naivt, men ikke sant. Det å være menneske har alltid oppvist systematisk forskjellsbehandling av folk som avviker en anelse fra ens egen gruppe, som vår nyvunne yndlingskategori «folk flest».

I nordnorsk sammenheng har denne hang til å forskjellsbehandle «de andre» i forhold til egen gruppe, særlig gått ut over samene. Det er en grunnlov i diskriminerende praksis, at den er sterkere jo nærmere det er mellom de som diskriminerer og de som blir utsatt for det. Og dette til tross for at begge gruppene kan ha praktisk kontakt med hverandre, i form av handel eller utveksling av tjenester. Dette har vært typisk for kontakten i Nord-Norge mellom samer og de som ikke regner seg som same. 

Nå er det mitt poeng i samediskrimineringsdebatten, at de som mener motsetningene er tilbakelagt, både har rett og tar temmelig feil. For å skjønne det, må vi se nærmere på, og skille mellom, de to samegrupper vi gjerne omtaler, nemlig de historiske reindriftsnomadene i innlandet og fastboende sjøsamer i fjord og sund, som mer presist kunne kalles fiskersamer, med fast bopel og båtkunnskap.

Sjøsameblod har de fleste nordpå i oss, mer eller mindre. Gjennom hundreår har samer som valgte fiskelykken som levemåte, hatt samme økonomiske tilpasning som ikke-samiske, med fiske for salg og fast boplass med sjølbergings jordbruk, jakt og sanking. Som sagateksten forteller i Historiae Norvegiae sist på 1100-tallet… «når finnene (samene) og de kristne dro sammen for å fange skjellet fisk på kroken…»  Og i Ottars beretning hvor han forteller at at de samene han observerte langs Finnmarkskysten «alle var fiskere».

Slik ble de gradvis assimilert og tilpasset fiskerbondekulturen på kysten. Og drev i tillegg noe mer  jakt, sanking og bosetting i indre fjordstrøk, med noe tettere nærhet til naturen, naturbegavet som de er. Som fiskere på bygdens båter fikk de egen fangstkompetanse, ble fiskerbønder og gradvis akseptert som sådan, selv om deres måte og mentalitet kunne markere en viss annerledeshet. Også inngifte ble akseptert på kysten, noe som raskere visket ut etniske skillelinjer der.

Når vi snakker om denne store og vidspredte sjøsamiske befolkning, er det nok riktig å si at de i langt mindre grad ble forskjellsbehandlet og trakassert, de ble etterhvert som en av oss alle.

Reindriftssamene derimot, med sin særegne klesdrakt, sine rein og lassokast og sitt eget nomadeliv, sitt eget morsmål og uttalemåte, de må ennå tåle hundsing og trakassering og dessuten leve med smerten av fornektinga vi påførte dem, mens vi underholdt oss med humor og herming på deres bekostning.

Når sannhets- og forsoningskommisjonen nå er i fullt arbeid, antar jeg det er reindriftssamene vi vil trenge forsoning med, etter ærlig innrømmelse av systematisk diskriminering, med ultimat internatskole som påtvungen «forbedringsanstalt» for samer, især i Finnmark. Sikkert godt ment, men akk så uforstandig. Og helt uten evne til å fatte det selvsagte menneskeverd, bygd på den enkle menneskerett at ingen rager over andre etnisiteter og intet menneske må forstås og behandles som mindreverdig.

Mangt av dette historisk, javel, men nåtida må også tåle å bære sitt eget offer for urett begått. Men forhåpentlig også få føle glede ved at sannheten heldigvis har helende evner. Vi bør illefall vente til kommisjonens dom med å hvitvaske vårt eget grumsete vesen.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse