Nå ligger Troms og Finnmark sammenlagt bare desimaler bak Nordland på siste gjennomføringsstatistikken. Kom igjen, så passerer landsdelen landssnittet sammen, til nytte for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte ungdom her nord! skriver fylkesråd for utdanning. Roar Sollied. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Om forbedring av videregående opplæring i nord

Statsministeren har nylig berørt et ømt punkt i nord: Gjennomføring og kvalitet i videregående skole. Noen ble fornærmet, men la oss heller snakke mer om tilnærmelse enn fornærmelse.

Skoleresultatene i videregående opplæring er i all hovedsak et resultat av innsatsen og samarbeidet som skjer med fylkeskommunen, skolene, kommunene, bedriftene, opplæringskontorene, de foresatte og elevene/lærlingene som aktører. Staten innvirker riktignok generelt gjennom inntektsoverføringer, Opplæringsloven, nasjonale fagplaner og lærlingetilskudd, men det er systemisk arbeid og samspillet mellom de regionale aktørene som virkelig gjør en forskjell. Statsministerens mål om 90% gjennomføring må oppfattes som en usedvanlig stor forventning til skoleeierne i hele grunnopplæringen. Men greit. Vi vil jo alle framover, både Troms og Finnmark og resten av landet.

I Troms har andelen «fullført og bestått fem år etter oppstart» økt jevnt siden 2006, men øker nå raskere når de konkrete tiltakene fra fylkestingsmeldingen Samspill for økt gjennomføring (1-2015) har begynt å virke. SSB meldte i juni at Troms har nådd 72%, Nordland 70%, Finnmark 64%. Landssnittet for 2013-kullet er sakte steget til 74,5%.

Når statsministeren hevder at fylkessammenslåinga i nord vil gi bedre resultater i Finnmark, så kan det være både riktig og galt. Riktig fordi vi allerede fra 2020 kan slå sammen to fylkesresultater til ett, og at enda flere kan lære av hverandre. Galt fordi resultatene varierer fra skole til skole innenfor fylkene og på tvers av fylkesgrensen. Det er iallfall ingen grunn til at fylkessammenslåinga skal gjøre skolesituasjonen verre hvis man evner å fortsette et bevisst og målrettet arbeid framover.

De siste tre årene har Utdanningsdirektoratet bestilt en skolebidragsrapport. Den viser i hvilken grad de enkelte videregående skolene bidrar til å løfte elevene, justert for forhold som ligger utenfor skolen. Den siste rapporten viser at tromsskolene i snitt har gått fra nestsiste til femteplass i landet om man ser gjennomføring, resultater og andel sluttere under ett. Like interessant er at Nord-Troms vgs kommer best ut av skolene i Troms. Det er et signal om at en skole ikke behøver være kjempestor for å bidra til gode resultater. Uansett vil alle skolene stå i et større fellesskap, der det skal være god kultur for å lære av egne og andres erfaringer, gode som dårlige, i ei utvikling initiert politisk og administrativt av skoleeier. «Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring,» er visjonen i strategiplanen i Troms, grunnlaget for skolenes egne, lokalt tilpassa handlingsplaner.

Det er en systemisk og målretta tilnærming til utfordringene som gir framgang. Vi må erkjenne hvor vi står, men ikke dvele ved det eller bruke energi på å forsvare oss. Vi må tålmodig jobbe oss fram og opp. Motivasjon og kultur for skole styrkes sakte, men sikkert, etterhvert som flere foresatte får fagbrev og høyere utdanning, og strategier for læring stadig forbedres.

Fylkessammenslåing alene er ikke nok, og det mener neppe Statsministeren heller, men det er ingen grunn til å tro at fylkessammenslåinga vil være noe drawback verken for elever, ansatte eller resultater. Det er all grunn til å se framover og erkjenne at elever og organisasjoner alltid vil kunne lære og gjøre mer. Nå ligger Troms og Finnmark sammenlagt bare desimaler bak Nordland på siste gjennomføringsstatistikken. Kom igjen, så passerer landsdelen landssnittet sammen, til nytte for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte ungdom her nord!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse