Annonse
Både embedsmannsverket og våre politikere burde feie bedre for egne dører, før de leter etter støv hos andre, skriver Ole Henriksen om utvisningssaken mot Yasmin Kristensen som nylig ble debattert i Debatten på NRK1. (Skjermfoto fra NRK)

Om de fredløse som ikke får amnesti

Det er ikke å vente at NAV sine representanter ikke vil stille opp i debattprogrammet til Solvang.

I NRKs debattprogram som ble ledet av dyktige Fredrik Solvang ble det avdekket mye rart som forvaltningen i Norge foretar seg.  Vel vitende om at storparten av flyktningene som kommer til europeiske land er lykkejegere og ikke har status som flyktninger i det hele tatt, så forsvarer det ikke handlingen mot en firebarns mor med 20 års opphold i Norge. Det er mange eminente statsborgere i Norge som har prestert grovere usannheter en det å oppgi gal nasjonalitet.

Det er nok mange som har forklart seg ufullstendig til politiet når de har blitt satt under forhør første gangen, det kan være opplysninger som vedkommende mener og tror ikke har slik avgjørende betydning at opplysningene har innflytelse for oppholdstillatelse og statsborgerskap. Har et menneske rømt fra krig og undertrykkelse, så har vel ikke opprinnelse landet så stor betydning. Fra et land der ingen kunne stole på makthaverne kommer vedkommende til Norge hvor begge parter er avhengig av tolk. I mange tilfeller er det reist kritikk om at tolketjenesten ikke var god nok.  Hvem sitt ansvar var det?  Å komme 20 år etter og si at du utvises, for ikke alt var sant som ble fortalt, er banalt.

NAV forlanger tilbakebetalt sine ytelser på flere hundre tusen fra en mor som med stor sikkerhet bare eier det hun går og står i. Like til barnetrygden, beregnet til fire barn, forlanger NAV skal tilbakebetales fra et menneske som ikke har noe.  Barnetrygden er en ytelse til barna som er norske statsborgere, som disponeres av foreldrene.  Hvor langt ned går det an å synke i dette landet.  Det er ikke å vente at NAV sine representanter ikke vil stille opp i debattprogrammet til Solvang.

For barnets beste:  En gang i tiden hadde kommunene økonomi til å ha ansatt noe som kaltes for husmorvikar. Et menneske som hadde en form for beredskap om det skulle oppstå en akutt situasjon i et hjem. Det kunne dreie seg om fødsler eller andre hendelser der en mor ble alvorlig syk. Husmorvikarens oppgave var å ivareta hjem og familie på lik linje som en mor.  En far som var fisker eller fiskeskipper kunne trygt overlate familien til husmorvikaren, mens han selv ivaretok båt og mannskap.  Ikke bare det, vi var en sjøfartsnasjon med mange fedre i handelsflåten, store deler av Svalbards befolkning besto av fedre med årskontrakter, der det på enkelte årstider var umulig å reise fra øygruppa. Vi hadde en beredskap som hegna om familien og som skapte trygghet, også for de som reiste ut for å tjene til familiens opphold.

Om ikke alle har fått oppleve en tragedie, så kjenner alle til hvordan en tragedie treffer andre. Hvor hjerteskjærende er det  ikke å bli vitne til en barnefamilie som mister en av sine forsørgere. Hvor vanskelig er det ikke for enken eller enkemannen som må slite for sitt daglige brød, for deretter å ta hand om en barneflokk.  Og hvordan er det for barna som har mistet en av foreldrene sine? Hvor store kunnskaper har vårt rettsvesen om barnepsykiatri og om det individuelle barnet?

En mor som har rømt for å unngå tvangsekteskap og som har funnet kjærligheten i Norge, har fått fire barn og er integrert som en rettskaffen borger med en norsk mann, skal utvises, sendes tilbake til Djibouti, til et regimet hun rømte i fra, til en familie som muligens kan tillate æresdrap. Om hun overlever det hun rømte fra, så hva skal hun leve av?  Hun kommer dit med to tomme hender og etterlater en stor gjeldspost til den norske stat. Hva om hun velger å ta med seg sine fire barn med norsk statsborgerskap, hvem har da ansvaret for barnets beste? Er det noen som bryr seg om å stanse en barnetragedie? Eller har vi kommet så langt i dette landet at et godt skjult kastesystem fungerer bedre her hjemme på berget enn i India?

Feie for egne dører! Både embedsmannsverket og våre politikere burde feie bedre for egne dører før de leter etter støv hos andre. MeToo-skandalen rullet som en farsott over de fleste partiene, der umoralen ble tilgitt etter noen år og vedkommende fikk tiltre en ministerjobb. En handling fra en fremtredende politikker med kone og barn hjemme, som benytter seg av sin autoritet for å oppnå seksuell omgang med partiets unge jenter på Frps landsmøtet.  Er ikke dette en verre forseelse enn det som firebarnsmoren Yasmin har utført?  Hva med alle falske reiseregninger som våre politikere har skrevet i hytt og pine? Det var en gang en mann som sa følgende: «Den som er ren kaster den første sten». Tro om Søviknes og hans partifeller er ren nok til å kaste sten?  Eller skal vi gå enda mer kategorisk frem og vise til Bergprekenen, der samme mann sa. «Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var». 

Norge er et land som står fremfor en enorm eldrebølge, allerede ser vi konturene av store kutt i helsesektoren, i skoler og i andre offentlige sektorer der det trenges friske arbeidshender og skattekroner. En skulle formode at Yasmin Kristensen hadde bidratt til fellesskapet ved å sette fire barn til verden som kan bidra til å demme opp mot eldrebølgen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse