Annonse
Man burde kanskje begynne å kalle vår geologiske tidsalder Olethriocen, ødeleggelsens tidsalder. Vi lever ikke lenger med naturen, men i stigende grad mot naturen, og det straffer seg, det har vi begynt å forstå. Og alt går tilbake til renta, og den hellige vekst av BNP, brutto nasjonalproduktet, skriver Rolf Seljelid. (Illustrasjon: Colourbox)

Om hundre år!

For tiden er vi ikke i nærheten av å tenke riktig på de miljøproblemene vi har skapt.

Det er visstnok vanskelig å tidfeste når penger i vår betydning av ordet oppsto. Før myntene var andre byttemidler i bruk: Vakre fuglefjær, konkylier o.a. Men en annen faktor i den materielle verdenshistorie kan nokså nøyaktig tidfestes: renter og lån med renter oppsto i Renessansen i Italia, og med renten det nødvendige materielle fremskritt. Man er nødt til å ha fremskritt hvis man skal ha rente, når altså penger blir en vare som kan omsettes. Dette er begynnelsen på en utvikling som har ført verdenssamfunnet dit det er i dag: Fler og fler mennesker, høyere og høyere «levestandard», mer og mer søppel.       

Hele den tidsperiode vi og vår historie har foregått under, kaller geologene Holocen (av gresk holos, hel, fullstendig, og cen, derivert av begrepet ny periode) de seneste 11.500 år, fra siste store istid og fremover.

I en lang periode fra Oldtiden var fremskrittet basert på høsting, eventuelt et visst refinement, kjøp og salg av naturens overskudd, med små inngrep i naturen. Dette relativt harmoniske regime tok slutt med den industrielle revolusjon ca 1820. Maskinenes tidsalder oppsto, som vi er midt oppi, med betydelige inngrep i naturen, tett bebyggelse, tuneller for veier og tog, kanaler for sjøtransport, kriger osv. Kriger med så forferdelige våpen at det endrer geologien. Man har begynt å snakke om perioden Antropocen (av gresk antropos, menneske) perioden da mennesket har endret naturen i en slik grad at det slår ut i geologien. Nu er det mer og mer slik at det ikke bare er snakk om å høste av naturens overskudd, med respekt og måtehold, men blatant naturødeleggelse! I fremskrittets navn. Man burde kanskje begynne å kalle vår geologiske tidsalder Olethriocen, ødeleggelsens tidsalder. Vi lever ikke lenger med naturen, men i stigende grad mot naturen, og det straffer seg, det har vi begynt å forstå. Og alt går tilbake til renta, og den hellige vekst av BNP, brutto nasjonalproduktet.

En viktig forutsetning for å løse et problem er å forstå problemet. Den ustanselige fokuseringen på klima, hindrer oss i å forstå at problemet er mye større: rasering av naturen, forgiftning av jord og hav, unaturlige inngrep i ekologien, eksempelvis utryddelse av innsekter som er nødvendig for pollinering, klima og ikke minst: Vi holder på å bli for mange på denne planeten: I 1960 var vi 3 milliarder, nu nesten det tredobbelte (ca 8 milliarder i 2018), FN spår at vi antagelig vil være over det dobbelte igjen i 2100. Alle de nye har TV, ser hvordan vi har det, ønsker – selvsagt – ha det like bra. Det tåler ikke Jorden, og det tåler ikke vår sivilisasjon. Dét er problemet.

Vanlig teknologi kan ikke løse dette. Det fins ikke noen maskiner eller apparater som ikke forurenser eller tar av naturressursene under produksjon.. Når noe øker i rafinement eller spesialisering, må noe minske. Vi kan flytte avfall, skjule det eller omgjøre det, men vi kan ikke trylle det bort. Når noe flyttes oppover i rafinement, må noe nedover. Jorden har bare så og så mye av visse kjemiske bestanddeler – fosfor er et eksempel på at vi holder på å nå grensen. Det er bare så og så mye plass. Knappheten på plass eller på livsviktige råstoffer er ujevnt fordelt på Jorden. For ikke å snakke om den ujevne fordelingen av finansielle ressurser.

Det lukter krig av denne analysen, storkrig med tap av mange millioner eller milliarder menneskeliv. Kan det unngås? Det første er å forstå, erkjenne, begripe at vi allerede er i den krigen. Vi merker ikke så mye til det her på vårt superrike oljeberg, men tenk Midt-Østen, tenk visse deler av Afrika, tenk Norge om 100 eller 200 år når Jordens befolkning er 20 milliarder som banker på døren vår. Ikke i morgen, men om 100 eller 200 år.

Det fins en god del kunnskap om folk eller stammer som forsvant fordi de skapte sin egen miljøkrise (les Jared Diamond´s bok: Kollaps). Er dette nu blitt et aktuelt perspektiv for store deler av menneskeheten? At vi bare ser begynnelsen, men tror det kan stoppes og repareres hvis vi bare blir flinkere til å bruke de gode gamle metodene: velstandsutvikling, teknologi, demokrati, samle appelsinskall på gata, samle plast i blå poser og aviser i røde, slutte å kjøre bil, betale bompenger, slutte å reise til Syden. Eller må det noe helt annet til – i tillegg til nevnte utmerkede småtiltak på individuelt nivå? Så vi ikke blir som Anasazi-indianerne som brukte opp livsgrunnlaget – og forsvant, folkene på Påskeøya som antagelig forsvant fordi de brukte opp livsgrunnlaget, de nordiske folkene på Grønland som antagelig forsvant fordi de ikke endret levemåte når klimaet endret seg. Osv. Holder noe lignende på å skje nu, med oss, i global skala med hele Jordens befolkning? Ikke i morgen, men om 100 eller 200 år.

Det er så lenge til, sier vi, vi finner sikkert på noe som løser problemet. Tenk bakover, tenk 1819. Er det egentlig veldig lenge siden? Vi hadde demokrati og rettssikkerhet da som nu, mat, veier og skoler, universitet, de fleste kunne lese og skrive, de fleste var fornøyd med livet sitt, hadde kjærlighet, fikk barn, gledet seg, som nu. Hva må til for å unngå en Anasazi-lignende tilstand om 200 år? Stanse den materielle veksten, tror jeg. Ha et skattesystem som favoriserer beskjedenhet i levestandard og straffer overforbruk hardt, stimulerer ikke-materiell kultur. For tiden er vi ikke i nærheten av å tenke riktig på de miljøproblemene vi har skapt. Må det et mirakel til? Eller vil det være nok å gå tilbake til 1960-årenes materielle levestandard, kombinert med en ny type forskning? Jeg tror det.

           

           

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse