Annonse
Det som slo meg ved veiplanen fra 1903 er den gode ånd, ja, jeg har lyst til å bruke ord som omtanke og kjærlighet om Amtsingeniørens beskrivelse av distriktet og de ca 800 mennesker som bodde der, skriver Ragnhild Sandøy. Bildet fra Kaldslett er fra 1960-tallet. (Foto: Fjellanger Widerøe / Perspektivet Museum og Ragnhild Sandøy)

Om kjærlighet og vegplanlegging

Tromsøysundet-Ramfjorden, et historisk tilbakeblikk og et anslag til en visjon for framtida  

Brødtekstbilder: 
Fra Tromsøsvingen møtes du i dag av synet av mørke rekkehus på ei smal stripe mellom E8 og Solstrandvegen. Det som var ei landskapsåpenbaring nordover Tromsøysundet er tapt, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Nordlys arkiv
Bydelen Tromsdalen - Reinen - Kaldslett, som ikke har noen grønnstruktur og som har vært utsatt for ulemper med en mellomriksveg i strandsonen siden 1980, bør få noe igjen fra Staten ved Vegdirektoratet: En "fjordmiljøgate", der man reparerer gamle synder og fikser tiltak som kompenserer for miljøulempene. Det må passe med unik beliggenhet i fjæra langs en vakker fjord, uten søyleosper og annet fjas, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Ragnhild Sandøy
Dagens planer for nye E8 mangler noen viktige verdier og visjoner som var å finne i det første vegprosjektet Tromsøysundet - Ramfjorden i 1903, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Ragnhild Sandøy.
Som ei slagmark i et av verdens vakreste fjordlandskap, skriver Ragnhild Sandøy om situasjonen langs dagens innfartsvei til Tromsø: Ulovlige utfyllinger, boligfelt med murer og støyskjermer, ugress og kratt. Ingen plass for utvidelser av vegbredda, enn si planfrie kryss. Elver lagt i plastrør. Ingen estetiske krav. Ingen friområder for allmennheten. Ingen forskjønningstiltak.
I Molde har de også ei smal stripe mellom fjorden og vegen inn til byen. Grønn og vakker  og med velstelte friområder og båtmiljø, smiler den smale stripa mot fjordlandskapet. I Molde er det tydelig at vegvesen og kommune har dyktige folk som jobber godt sammen og på hvert sitt hold. Foto: Guttorm Pedersen
Vi må få kravet om oppgradering av E8 i strandsonen fra Laukslett/Tromsøsvingen til Tomasjord på sakskartet og gis prioritert i Nasjonal transportplan!

Det har vært mye snakk om E8 og Sørbotn-Fagernes-Lauksletta og videre til byen. De fleste er opptatt av å få en ny veg med høy fartsgrense så raskt som mulig, og da tenker mange at det er enkelt å tegne en strek mellom to punkter.

De færreste som mener noe, enn si tar beslutninger, kjenner landskapet og de problemer og ulemper de som bor langs strekninga opplever. 12. desember skal kommunestyret gjøre vedtak, og statsråden i samferdsel har varsla at han vil ta en beslutning før jul.

Beslutningsdokumentene så langt er ikke mye prega av visjoner slik vegplanen fra 1903 var det. Motkreftene er store, for de fleste handler det nok stort sett om 90 km/t, og dessverre, likegyldighet overfor helse og miljøkvaliteter. På en dag som denne kan passe med et historisk tilbakeblikk og et anslag til en visjon for framtida langs denne sida av Tromsøysundet.

Tromsøysundet-Ramfjorden fikk veg rundt 1910. I 1965 fikk strekninga mellom Tromsøbrua og Torneå status som Europaveg, E 78. I 1992 blei E78  gitt navn Europaveg 8, E8, og fra 2002 ble E8 forlenga fra Torneå til Åbo i Finland. E8 går gjennom tre land og er en del av det europeiske stamvegnettet.

Solstrandvegen går fra Hungerøra (rundkjøringa ved Nova) til Tromsøsvingen der den i krysset til E8 møter Innlandsvegen. Begge er en del av “Innlandsvegen” innover Tromsøs Innland, som området fra Tromsdalen innover mot Ramfjorden kalles fra gammelt. Fra Sandvikeidet til Fagernes er kun fragmenter av den gamle vegen igjen. Brua over Kalvebakkelva er fredet nasjonalt kulturminne, ennskjønt omgivelsene er slett ivaretatt. Fagernes-Laukslett (Leirbakken) inngår i vegvesenets etappe Laukslett-Sørbotn fra 1970-tallet.

Plan fra 1903, en kjærlighetserklæring

Jeg bestilte arkivmaterialet for det første vegprosjektet på Statsarkivet. Egentlig var jeg ute etter planen for Kalvebakken bru. Andektig pakka jeg ut arkivboksene, åpna omslagene og studerte det sirlige materialet. Det som slo meg er den gode ånd, ja, jeg har lyst til å bruke ord som omtanke og kjærlighet om Amtsingeniørens beskrivelse av distriktet og de ca 800 mennesker som bodde der, og av selve planen. Begrunnelsen for vegprosjektet var gode gårdsbruk med muligheter for nydyrkning og satsing, og tønnefabrikken ved Sollielva. Behovet for veg innover Ramfjorden begrunna han med at fjorden var en god sildefjord, at fjordisen forhindra trafikk vinterstid, og at Ramfjorden var godt egna for byfolks utfart.

Amtsingeniør A. Saxegaard ved Tromsø Amtsingeniørkontor, Harstad oversendte 17. september 1903 ”Forslag med overslag vedkommende veiprosjektet Tromsøysundet-Ramfjorden” med en overslagssum på kr 147.500 i arbeidsomkostninger for strækningen Storstennes - Fagernes. Profiler på veistrækningene Storsteinnes-Sandvik og Sandvik - Fagernes med planeringsbredde 3,75 m, med steinsatte grøfter, stikkrenner og bruer. Kalvebakken bro med brooverslag 11,5 m og kjørebredde 2,6 m.

Anlegget var finansiert som et spleiselag mellom staten, Tromsøysund kommune og grunneierne. Samtlige grunneiere mellom Storsteinnes (der Tromsøbrua og Ishavskatedralen er i dag) og Fagernes i Ramfjorden måtte avstå grunn vederlagsfritt.  18. mars 1904 godkjente Vegdirektøren prosjektet “i det væsentlige”. I 1915 var hele anlegget med sidearm til Ramfjordnes ferdigstilt og oppmålt.

Fra bygdeveg til gjennomfartsveg

I 1934 åpna vegen gjennom Lavangsdalen til Balsfjorden og Indre Troms, og bilferge blei satt i rute over Tromsøysundet. Dette var starten for Innlandet sin historie som gjennomfartsområde, med veg gjennom mange gårdstun.

Godstransporten gikk på båt, og biltrafikken var lenge beskjeden. Trass aktivitet på fiskebruket og fabrikken på Solstrand, tønnefabrikken på Solligården og etter 1945 orlogsstasjonen på Ramfjordnes, var Innlandet landlig idyll med kvite hus og røde fjøs, sommarfjøs oppunder lia, grønne jorder og naust i fjæra. Kyr og sauer beita i lia og fjellet, og gårdbrukerne leverte melk til Tromsøysund meieri. På Reinen holdt de kyr til utpå 1970-tallet.  

På 1970-tallet ble det bygd to boligfelt; Gammelgård og Solligården. Det blei bygd noen hus her og der, mens jordene nedenfor vegen blei spart og overfor utmarksgjerdet og sommerfjøsene lå utmarka som før. Sist på 70-tallet kom oppkjøpere og kjøpte landbrukseiendommer, for en slikk og ingenting, og fikk konsesjon og fritak for driveplikten.

Europaveg - E78 - nye traseer - E8

Trafikken økte på,  og på 70-tallet begynte Statens vegvesen omlegginga av E78 langs Balsfjorden. Strekninga Nordkjosbotn-Tromsø blei delt opp i flere etapper; Vollan-Laksvatn, Laksvatn-Kantornes, Kantornes-Sørbotn, Sørbotn-Lauksletta, Lauksletta-Sandvikeidet, Sandvikeidet-Tromsøsvingen, Tromsøsvingen -Tomasjord. Omlegginga skapte barrierer i bygdene som fikk store konsekvenser, spesielt for jordbruket

Fra Ramfjorden til Tromsdalen stod valget om to alternative traseer; i tunnel gjennom Tinden, eller i strandsonen (fjæra). På strekninga Tromsdalselva - Tromsøsvingen blei vegen i fjæra åpna i 1980. Også nå måtte grunneierne avstå grunn, naustene ble revet, og grunneiernes atkomst til fjæra og sjøen ble stengt. Vegvesenet bygde to rekker med erstatningsnaust, på Reinneset og nedenfor Gullsmedjordet. Men - man ga ikke ved dørene, og grunneiere som hadde mista naustene sine, måtte pent betale om de ville ha nye naust.  

Etter en dødsulykke på Nordberg, blei det fart i vegomlegginga. Vegvesenet hadde foreslått veg i fjæra, men det motsatte bygdefolket seg. Etappen Tromsøsvingen-Sandvikeidet blei lagt et stykke oppe i lia og åpna høsten 1988. Den gamle E78-etappen fikk navnet Innlandsvegen.

Som ei slagmark - i et av verdens vakreste fjordlandskap

Fra Tromsøsvingen møtes du i dag av synet av mørke rekkehus på ei smal stripe mellom E8 og Solstrandvegen. Det som var ei landskapsåpenbaring nordover Tromsøysundet er tapt. Videre nordover mot byen går E8 i fjæra. Et par gamle naust står ennå og vitner om fjordfolks arbeid på sjøen. Hva ser vi ellers? Jo, ulovlige utfyllinger. Over E8, klint, inn i grøftekanten, boligfelt med murer og støyskjermer, med forskjellig design og materialvalg, begrodd med ugress og kratt. Ingen plass for utvidelser av vegbredda, enn si planfrie kryss. Elver lagt i plastrør. Ingen viltunderganger. Lik av otre, rever og fugler i vegkanten. Ingen estetiske krav. Ingen friområder for allmennheten. Ingen forskjønningstiltak.

Trafikksikkerhet begynner ved Solligården, der er fartsgrensa satt ned til 70 km/t. Ved Tromsøsvingen kommer trailerne dundrende nedover bakken og forbi det farlige krysset til Berg, der er det ikke nedsatt fartsgrense og heller ikke noe skikkelig sidefelt. Flere har opplevd å blitt påkjørt bakfra mens bilen stod stille og venta på forbipasserende biler på E8.  

Med unntak av gangbrua mellom hybelhuset og fiskebruket på Solstrand på Gammelgården, er det etter 40 år og 5-6000 flere beboere, ingen planer om trafikksikre overganger mellom bebyggelsen og sjøen på den 9 km lange vegstrekninga.

I dag må vi konstatere at det ser ut som ei slagmark langs innfartsåra til Tromsø by. Er det slik vi vil ha det?  Jeg tviler på at det finnes parti eller politikere som er fornøyd med dette uskjønne forsømte landskapet. Er det noen som ikke ser at miljøgate og oppgradering av denne strekninga er viktig for byen Tromsø?

Nordlysvegen langs Tromsøysundet - framtidas fjordmiljøgate

Det er i realiteten to scenarier for dagens E8-trase fram til Tromsdalselva.
1) 4-felts E8 med stadig økende trailertrafikk, bygd ut i strandsonen (er ikke plass oppover), planfrie kryss og viltunderganger, mm
2) ei fjordmiljøgate for lokaltrafikk, sykling og friluftsaktiviteter

Er det noen bydel i Tromsø som trenger ei “miljøgate”, så er det bydelen Tromsdalen - Reinen - Kaldslett. Denne bydelen som ikke har noen grønnstruktur og som har vært utsatt for ulemper med en mellomriksveg i strandsonen siden 1980. Staten ved Vegdirektoratet må gi noe igjen; “en fjordmiljøgate” fra Tromsøsvingen til Tromsdalselvas utløp, langs fjorden og sundet der dagens E8, “Nordlysvegen”, går, Det ville bli et fantastisk område.

Her snakker vi om et miljøprosjekt der man reparerer gamle synder og fikser tiltak som kompenserer for miljøulempene. Det må passe med unik beliggenhet i fjæra langs en vakker fjord, uten søyleosper og annet fjas.

Langs denne fjordstrekninga er det behov for:  

  • trafikksikre overganger til Reinneset nedenfor Reinen skole og barnehage, Hansnes nedenfor “Midtre Kaldslett”, fra Nordmannsgården til naustrekka nedenfor Gullsmedjordet, Kaldslettnes nedenfor Solligården og Kaldslett gård

  • attraktive friområder for opphold med fiskeplasser, ildsteder, benker og toalett

  • et par fotosteder, for fotografering av  fjordlandskapet og nordlyset

  • reparasjon langs Sollielva, Bruelva, Slipelva, Durmålselva og Reinelva - elver som er lagt i rør og bratte fyllingskanter

  • sykkeltrase og joggetrase

  • 60 km/t for lokaltrafikk

En belasta mellomriksveg gjennom et tett befolka område, er et ansvar for Statens vegvesen. Ikke glem at planen for etappen er snart 50 år gammel, for en annen tid og et helt annet trafikkmønster! Utover 4-felts veg i Tromsdalen for 20 år siden, har Statens vegvesen ikke foreslått noen forbedringstiltak på etappen. Gårdene er oppkjøpt og bygd ned eller planlagt bygd ned. De lommekjente oppsitterne er borte, fra de kommer det ikke krav. Til denne dag har ingen politisk parti framsatt forslag om at etappen Laukslett-Tomasjord, eller Tromsøsvingen-Tomasjord må oppgraderes evt. omlegges via tunnel. Dette viktige tema for Tromsø er ikke på dagsorden.

I Molde har de også ei smal stripe mellom fjorden og vegen inn til byen. Grønn og vakker  og med velstelte friområder og båtmiljø, smiler den smale stripa mot fjordlandskapet. I Molde er det tydelig at vegvesen og kommune har dyktige folk som jobber godt sammen og på hvert sitt hold.

Går det an andre steder, bør det gå i Tromsø. Da må vi i Tromsø våkne og riste oss av likegyldigheten.  Vi må vende tanken, tenke mer som Amtsingeniøren i 1903. Vi må få kravet om oppgradering av E8 i strandsonen fra Laukslett/Tromsøsvingen til Tomasjord på sakskartet og gis prioritert i Nasjonal transportplan! La oss gå sammen om å omskape dagens E8 til ei flott fjordmiljøgate, og få trailerne og gjennomfartstrafikken inn i tunnel i fjellet slik at ungene kan være i fjæra. Slik de gjør det sørpå. Det finnes ingen veg utenom, ikke her hos oss heller!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse