Arnt Ryvold har skrevet et innlegg adressert til de klima-late, de som ikke har brydd seg, og selvfølgelig klimafornekterne og klimasinkerne. Illustrasjon: Colourbox

Om klodens fremtid og noens fravær

Som bestefar har jeg med stigende forundring fulgt ordskiftet om skolestreik for miljøet og/eller fravær for de som deltar.

Når to streikefredager nå er tilbakelagt, vil jeg takke dere unge og si meg utrolig stolt for at dere på modig vis har ilagt skoler og politikerne våre en kollektiv fraværsdom – for deres fravær fra klimakrisen. Men dette innlegget er ikke for dere unge. Dette er for de klima-late, de som ikke har brydd seg, og selvfølgelig, for klimafornekterne og klimasinkerne, inklusive en spontan personlighetsvisitt til dem. Formen er spørsmål og svar til en klimalating som spør.

Spørsmål : Når fremtiden for kloden vår er blitt så annerledes viktig enn den fremtiden vi drømte om og trodde på før klimakrisen, hva tror du det skyldes ?

Svar: Fremtidens klima gjelder oss alle, uansett hvem vi er og uansett hvor vi bor. Uten en bærekraftig fremtid er vi ingen, bare forhenværende beboere av en ubeboelig og avfolket klode.

Spørsmål: Hvorfor mener så mange at skolstreik for å demonstrere mot en fremtid som ikke er bærekraftig, må straffes med  fraværsboka, uansett?

Svar: Fordi mange voksne, også ansvarlige, har utvikla en snusfornuftig holdning til rett og galt og uten annen tygde enn noen ord uten ansvarlig innhold. Denne tenkemåte er et typisk selvforsvar for alle fornekterne = De som i våken tilstand stikker hodet i sin egen sanddyne, den som er halvsøster til den dyna vi trekker over hodet når vi ikke vil stå opp (og uten noen annen fornuftig begrunnelse enn at vi kanskje er litt syk).

Spørsmål: Hvorfor fornekter fornekterne at kloden nærmer seg et kritisk veiskille-valg?

Svar: Fordi de ikke tror vi ennå er kommet til en veiskille-tid. OK, de tror det kanskje litt. Men først må vi si mer om dem, fordi de tilhører flere grupper som de forøvrig selv avslører seg med. De kan også mene hver sin ting og nokså sjelden samme ting.

Den ene gruppa er ultra-fornekterne, de som tror at klima forandrer seg hele tiden (som det OGSÅ gjør) uten at noe menneske kan gjøre noe med det. De mener dagens klimaskifte også er denslags, fordi verden og vi fortsatt finnes. Vi kunne kalle dem Carl I. Hagen- eller Donald Trump-treiginger. Noen slike har også et personlighetstrekk, en anelse aversjon mot de som mener å gi riktige råd til beste for alle. Denne gruppa kunne vi også kalle det-bestemmer-jeg’erne. De bryter fartsgrensen, har bilen som sitt slott, bruker aldri blinklys og vil ikke høre snakk om el-bil, for skikkelig bil sier brum-brum, skal spy eksos og lukte gummisvidd asfalt.   

Spørsmål: Hvorfor er de treiginger?

Svar: Fordi de ikke bryr seg om klimaet som utvikler seg livsfarlig for oss alle. Jo, noen tenker litt på det, men velger å se bort fra det, bryr seg iallfall ikke nok. De sitter på den grønne gren og ønsker ikke slutte med det.

Spørsmål: Du sa  at det er ikke bare én men flere slags treiginger

Svar: Takk, det er sant. Den andre gruppen treiginger er enda farligere, fordi de tenker mye riktig, men ikke om klimatrusselen. De forstår at det fins en fare for oss, men gjør ikke noe med det. Disse kunne vi kalle Pompadour-klikken, etter den franske elskerinnen til kong Ludvig den 14, fordi Madame de Pompadour, som hun het, sa noe bra treigt etter et katastrofalt tap i et krigs-slag i 1757. Da sa hun noen berømte ord til sin tapende mann: «Après nous le déluge – Etter oss kommer syndfloden». Sitatet er blitt tolket som, – Ta det med ro, kjære. Syndfloden kommer først etter oss». Og de viktigste (og dummeste) ordene var «etter oss». For tenker man sånn, gjelder det jo ikke oss nå, men bare noen andre som vokser opp senere, (og til da har sikkert våre egne barn også overlevd, tenker de kanskje). Da skjønner du kanskje at de tilmed er noen ansvarsløse teitinger og ikke bare treige.

Spørsmål: Hvorfor gjør så mange som du sier, ikke noe med det?

Svar: Det er et viktig spørsmål, og heller ikke jeg kan gi et fullgodt svar. Men jeg tror det skyldes to litt skumle ting. Det ene handler om personlighet. At de er bare er optimister eller gjerne vil være det. Også de tror at vi bare kan slappe av og vente litt, for optimistene hevder at snart vil sikkert (men egentlig ganske usikkert) teknologien hjelpe oss. Teknologi er en lur finne-på-ting, sier de, og nå vil den ganske sikkert finne på mange lure ting som kan trylle bort den farlige fremtiden. Og mens vi venter på det, sier de, – så GJØR vi allerede mye, og nevner to ting de har gjort. Men det forunderligste er at teitinger og treiginger ikke hører på de som vet aller mest om vår jord og vår fremtid, nemlig forskerne. Ni av ti forskere i verdens klimapanel som ser hva kloden trenger, er også aller mest bekymret. Fordi det ikke gjøres nok for å redde klodens miljø og vår alles framtid. Samme sak som de unge streikerne løfter opp.

Den andre tingen som gjør de som ikke gjør nok, til treiginger, det er at de ikke gjør nok, selv om de vet og sier de vet. De lager tilmed lover som trengs for at vi ikke skal bli rammet av fare og frykt for klima-risiko og skade. Det kalles noe rart, nemlig føre var-prinsippet. Det betyr noe ganske lurt, nemlig at hvis vi er usikre på om noe skummelt skal skje, så skal de som kan bestemme etter de nylaga lovene, gjøre noe som lar den skumle faren bli mindre og aller helst forsvinne. Det er bare det, at de som mener det og tilmed kan bestemme over ting, sånne som på stortinget, - de følger ikke alltid sine egne føre var-bestemmelser. Ikke bare én gang, men gang på gang har de latt være å bruke de lover de har vedtatt. Som for eksempel å fortsette å forurense kloden vår med mer og mer oljeleting og olje-pumping, som er det verste som fins for klodens fremtid og de som bor på den. Fordi noen andre enn oss, trenger den, sier de som pumper, og fordi vi i Norge lager litt renere olje enn nesten alle andre, sier de. De andre trenger oljen til masse biler og maskiner som forurenser masse masse. Er ikke det teit da, å hjelpe noen på en måte som kan ta fra både dem og oss andre en god fremtid? Føre var er det iallfall ikke.

Ikke vet jeg alt, men det eneste logiske, når man ennå en tid trenger olje, ville være å lage et toppmøte i verden og bestemme hvor mye olje som trengs fra år til år, og så lage en avtalt avslutningsplan for hvor mange oljeselskap som kan få lov å pumpe olje etterhvert som den lure teknologien skaffer oss nok ny energi. Mens alle i verden kan spleise på en sluttpremie til de som slutter å bore for å berge miljøet. Og da er det bare én gruppe til å nevne, og det er politikerne våre. Det er de som både lager lover og kan bestemme.

Spørsmål: Men hvorfor gjør ikke de som lager lover og kan bestemme, det som skal til for å redde kloden og vår fremtid?

Svar: Jo, de gjør da litt. Det er bare det, at det ikke er nok. Og hvorfor de ikke gjør alt de kan, nei, det kan jeg ikke svare på, for det er ikke til å begripe. Hvis jeg ikke da, forunderlig nok, kanskje allerede har forklart det??  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse