Annonse
Jeg skjønner inderlig godt at finnmarkingene har snudd mot staten og senka hauet for sprang. Og en annen ting vi nordlendinger har felles med biske storfe; stanger den ene, så kommer den andre stormende etter og gjør felles front, skriver Birger B. Bull. Foto: Colourbox

Om Mæland, Ørnebakk, krettur og nordlendinger

Skitarbeidet sitt kan Mæland og Solberg få gjøre sjøl, vi har ikke tenkt å opptre som regjeringens nyttige idioter her nord.

Jeg sitter på møte i Oslo som fylkesleder i Troms Bonde og Småbrukerlag og representerer mitt fylke inn i en landsdekkende organisasjon som skal favne alle de motstridende og krevende interesser jordbruket i et land som strekker seg over flere klimasoner har å stri med.

Jeg har utfordringer nok med meg i dokumentmappa, de er krevende og de er høyst reelle, men merkelig nok, de er ikke nødvendigvis felles med Finnmark sine. Mange av utfordringene i Troms-jordbruket er derimot stikk motsatt av de vi finner i Finnmark.

Like fullt har fylkesmannsembedet allerede orientert meg om at fra neste år kommer jeg eller en i mitt sted til å måtte møte som representant for både Troms og Finnmark i samtaler med statens forlengde arm i nord. En ting skal da være sikkert, jeg ønsker ikke en jævel å stå i mine sko å skulle representere to så vidt forskjellige fylker sine interesser inn mot stat og regjering.

Og dette er en paralell vi fint kan dra ut av jordbruket og inn på de fleste samfunnsområder.

Mæland har redusert Finnmark til ett parantes i fellesnemda si og setter nå sin lit til at Willy Ørebakk skal kjenne tyngden av statsmannskapets kunst og gjøre sammenslåingsjobben på vegne av både Oslo og Vadsø. Mæland og Solberg setter hardt mot hardt og driver politikk under prinsippet «den som ikke vil han skal».

Da er det kanskje på tide at noen med litt mer bakkekontakt og kjennskap til både folket og landet her nord kan forklare sentralmakta litt om hvordan man ikke hanskes med nordlendiger og krettur.

Som gårdbruker er jeg vant til å hanskes med sistnevnte, og jeg har etter noen år opparbeidet meg et godt erfaringsgrunnlag. Prøver du å tvinge ei ku inn i en felles binge ho ikke vil inn i, så står ho der ho er. Jo mer du skur, jo mer du trekk, jo stødigere står hun på sitt.
Du kan peise til ho med flathanda på ryggen, du kan true med slaktebil og beitenekt, du kan bli rabiat forbanna, men du kan være sikker på en ting. Ho rører seg ikke før ho sjøl har bestemt det.

Og er du riktig hardt bestemt en dag og driv ho til det ytterste i trusler og maktbruk, da kan du risikere at ho snur seg rundt og kommer andre veien, og da er du plutselig i en situasjon som ikke lenger er holdbar, på noen måte. Da bør du vurdere å slå retrett på dine meninger i ei faderlig fart, for nå er det ingen argumenter som lenger holder mål. Når maktbruken din avsløres som et slett spill og ho skjønner at ho har både makt og kraft til å bli der ho vil være. Da har du spillt ut alle kortene dine og skal heller begynne å bekymre deg for ditt egent velbefinnende.

Det er der nordlendingen og kretturet er lik. Vi ser ingen fordeler med å bli satt i en binge i lag som hverken skal gi oss mere makt eller frihet, vi skal derimot frarøves halvparten av vår representasjon inn mot staten, ikke bare i jordbruket men i de aller fleste ledd av samfunnet.

Regionreformen er en makforskyving på lik linje med Erdogans demokratiprosesser. Makta samles og sentraliseres på færre hender, innflytelsen innskrenkes og stemmer stilnes. Det ligger ingen innsparinger, det ligger ingen nye oppgaver og ingen synlige positive effekter i en sammenslåelse av Troms og Finnmark.

Jeg skjønner inderlig godt at Finnmarkingene nå har snudd mot staten og senka hauet for sprang. Og en annen ting vi nordlenninger har felles med biske storfe; stanger den ene, så kommer den andre stormende etter og gjør felles front.

Der søringen er mer lik sauen – snarsint og stamper med foten, men fortsatt så pass lett å lede at han kan tas i nakken og ræva og hives inn i felles binge om han ikke vil – så mangler regjeringa Solberg pondus til å jage nordlennigene etter.

Det manes nå til at vi i Troms skal være ansvarlige voksne folk og skjønne vår landsdels beste. Vi skal gjøre jobben på vegne av finnmarkingene også, for de vet stakkar ikke bedre.

Men jeg har klokkertro på min sak når jeg sier at det store, store flertallet i Troms mener som jeg når det kommer til den ansvarligeten. Den skal vi vise med å legge hele regionreformen i en konvelutt og sende den i retur til Oslo med ett «Reis te helvette» i store bokstaver utpå. Willy Ørebakk bør begynne å lete etter frimerker snarest.

Skitarbeidet sitt kan Mæland og Solberg få gjøre sjøl, vi har ikke tenkt å opptre som regjeringens nyttige idioter her nord. Det viser litt av hvor lite sentralmakta forstår av den nordnorske folkesjela, og det kan fort gi de noen helt uforutsette konsekvenser.

For tro meg, jeg jobber med samme kaliber meningsmotstandere på daglig basis.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse