Annonse
Når selv nordlendingen Bjørnar Skjæran (bildet) helt åpenbart har gitt opp det hele, og forsvarer Arbeiderpartiets unnfallenhet i saken, ja da bør det føre til et internt jordskjelv i partiorgansisasjonen, skriver SVs Kay Erling Ludvigsen. (Foto: Arne Forbord, Rana Blad)

Om Nord-Norgebanen og mørbankede nordnorske Arbeiderparti-rumper

Den siste uken har debatten om Nord-Norgebanen preget nyhetsbildet i nord. Arbeiderpartiet har helt fortjent mottatt mye og til dels hard kritikk for sin tilnærming til prinsippforslaget som SV og FrP fremmet i Stortinget.

Jeg for min del er stolt over å tilhøre samme parti som SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Jeg vet at han kjemper landsdelens sak i Oslo-gryta.

Jeg er positiv til at vi kan oppleve utbygging av Nord-Norgebanen. Grunnen til dette er at SV, Frp, Sp, Mdg og Rødt har vært tydelige på at de ønsker en slik satsing i nord velkommen. Det er fornuftig både med tanke på økonomi og miljø. Vi nordlenninger ønsker alternativer til å reise med bil og fly. Om man får et alternativ til å kjøre bil vil nok mange velge tog. Det er tryggere og i mange tilfeller mer effektivt. Eksempelvis vil man kunne reise fra Tromsø til Bodø på tre og en halv time med tog, sammenlignet med tolv timer på buss, åtte og en halv time i bil eller halvannen til to timer med fly (iberegnet innsjekking). 

Markedsgrunnlaget for jernbane i nord har endret seg vesentlig de seneste årene. Volumet for frakt av sjømat samt andre varer knyttet til havbruk og fiskeri har regelrett eksplodert. Samtidig har veiene våre fått tilsvarende hard belastning mye på grunn av økningen i tungtransporten. Det vil utvilsomt være samfunnsøkonomisk å flytte mer av transporten fra veiene våre og over på skinner.

Argumentene motstanderne bruker om at naturen i nord gjør det for krevende å bygge jernbane er direkte historieløst. Ofotbanen ble i sin tid (år 1900) bygget over fjellet til Sverige. Bergensbanen ble bygget i 1909. I andre land ser vi at jernbane bygges i Alpene og i Sibir. Dette viser bare at mulighetene er der om man ikke er for problemfokusert.

Så hva er veien videre? Jo, vi har to alternativer til løsning, og disse kan definitivt kombineres. 1. Vi må oppfordre velgerne til å stemme på de partiene som støtter Nord-Norgebanen slik at styrkeforholdet endres på Stortinget. 2. Vi må påvirke de partiene som til nå ikke ser verdien av jernbane i nord til å endre standpunkt.

For å lykkes med punkt 2 trenger Nord-Norge at tillitsvalgte i Høyre, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet tørr å bruke utestemme i eget parti. Det er deres jobb å endre politikken i sine respektive parti til det bedre. Da kan man ikke fortsette med håpløse forsvar av eget parti i saker der landsdelen i stor grad står samlet.

Spesielt tillitsvalgte i Arbeiderpartiet lider under denne tilstanden. De siste dagene har jeg vært vitne til en rekke nordnorske politikere i Arbeiderpartiet som regelrett frivillig legger seg med rumpa bar og lar parti-dom Jonas Gahr Støre svinge partipisken til de blir både gul og blå (ikke så ulikt partifargene til enkelte regjeringsparti). Høyrefolk har i alle fall vett nok til å holde kjeft i de tilfellene der de får kjenne piskeslagene over rumpeballene.

Når selv nordlendingen Bjørnar Skjæran helt åpenbart har gitt opp det hele, og forsvarer Arbeiderpartiets unnfallenhet i saken, ja da bør det føre til et internt jordskjelv i partiorgansisasjonen. Men det gjør det ikke. I stedet opptrer nesten alle Ap-folk i nord som lydige bikkjer - bortsett fra én!

Den nyvalgte lederen i Troms Arbeiderparti, Nils-Ole Foshaug, turte nemlig å si at han hadde ønsket seg et positivt vedtak om Nord-Norgebanen på Stortinget. Han har gått langt i å støtte forslaget fremsatt av SV og FrP. Og der ligger muligens det knøttlille håpet vi har til å få Arbeiderpartiet med på laget! Jeg oppfordrer derfor Ap-folk om å lytte til læreren fra Målselv, og ikke så mye til «diplomaten» på Youngstorget.

Det er nemlig slik at det internt i Arbeiderpartiet, spesielt på Østlandet og Vestlandet samt deler av Nordland, finnes en sterk motstand mot jernbane i nord. For dem er ytterligere utredninger av banen kun ment som et element for å kjøpe seg tid. Denne holdningen er viden kjent, og noe de nordnorske medlemmene i partiet bør ta på alvor før det er for sent.

Neste år er det stortingsvalg. Vi må tørre å kreve at de vi sender ned til Oslo med fly (en så lenge) ikke glemmer hvor de kommer fra med en gang hjulene treffer bakken på Gardemoen. Jeg for min del er stolt over å tilhøre samme parti som SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Jeg vet at han kjemper landsdelens sak i Oslo-gryta. Denne holdningen burde vi kunne forvente av flere representanter fra nord - uansett parti. Husk det til neste år!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse