Annonse
Det er positivt at statsminister Erna Solberg tar til orde for å kartlegge årsaker til økende psykiske problemer blant ungdom, men en del årsaker er så innlysende at man kan sette inn tiltak med en gang, skriver Irene Larsen. (Foto: NRK)

Statsministeren forstår ikke konsekvensene av egen politikk for ungdoms psykiske helse

I sosiale media har mange den siste uka skrevet at vi må formidle til ungdom at livet kan være vanskelig, men jeg synes vi også skal formidle at politiske føringer kan være med på å forsterke vanskeligheter, slik at ungdom skjønner at psykiske problemer ikke bare handler om enkeltindividet, men også kan komme av samfunnsmessige/strukturelle forhold.

I nyttårstalen sin snakket statsministerens om ungdom og psykiske problemer, og da særlig at psykiske problemer blant jenter var et økende problem. Mange av oss som har jobbet tett på ungdom i skolen gjennom mange år, har sett hva økende målinger av utallige typer prestasjoner i skolen har gjort med ungdom. Det stilles ofte umenneskelige krav til hva ungdom skal prestere for å “nå høyt” (som implisitt er målet), og jenter er ofte mer pliktoppfyllende enn gutter.

Dette med målinger er en styrt og villet politikk, særlig fra det partiet som statsministeren representerer. “Regjeringen vil ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker”, sa Erna Solberg. Her mener jeg statsministeren ikke forstår konsekvensene av egen politikk.

I sosiale media har mange den siste uka skrevet at vi må formidle til ungdom at livet kan være vanskelig, men jeg synes vi også skal formidle at politiske føringer kan være med på å forsterke vanskeligheter, slik at ungdom skjønner at psykiske problemer ikke bare handler om enkeltindividet, men også kan komme av samfunnsmessige/strukturelle forhold.

Helsedirektoratet gikk i 2018 med bekymring om at de rike i Norge blir rikere mens de fattige blir flere. Ifølge EUs offisielle statistikkbyrå, Eurostat, har Norge nå minst 737.000 mennesker som lever på og under fattigdomsgrensen, det vil si 11,2 prosent av befolkninga. Da jeg selv var ung, på åttitallet, var det gjerne ikke nødvendig å jobbe samtidig som man gikk på videregående eller studerte. I dag er flere ungdommer nødt til det for å klare seg økonomisk.

Mange unge jenter kjenner nok i dag også på et kroppspress som vi i vår generasjon slapp før. Sosiale media har utvilsomt en del av årsaken til det, og her tror jeg også vår generasjon er med å legge føringer på sosiale media. Jeg har hørt betegnelsen «generation snowflake» uttalige ganger og merker at jeg blir svært provosert av en slik betegnelse.

Jeg vil påstå at ungdom i dag på mange måter er utsatt for større press enn før, og det må vi ta til oss. Når det gjelder økende økonomiske forskjeller, tenker jeg at også at venstresida dessverre har sviktet. Det er positivt at man ønsker å kartlegge årsaker til økende psykiske problemer blant ungdom, men en del årsaker er så innlysende at man kan sette inn tiltak med en gang, ikke vente på all verdens utredninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse