Finansbyråd Jens Ingvald Olsen, her sammen med byrådsleder Kristin Røymo.

Om regnskap og økonomi i Tromsø

Økningen av eiendomsskatten i Tromsø var helt nødvendig og har blant annet styrket pleie og omsorg i byen, skriver byråd Jens Ingvald Olsen (Rødt).

Dette gjør at vi for 2016 har et mer realistisk budsjett blant annet for pleie- og omsorg som er tilført 50 millioner kr av den økte eiendomsskatten.

 

Tromsø kommunes regnskap for 2015 viser et overskudd på 40,5 millioner kr og netto driftsresultat på 18 millioner kr. Med dette som utgangspunkt anbefaler Vidar Eng i Nordlys lørdag 5.mars at eiendomsskatten i Tromsø fra 1. juli kan halveres for resten av året. Han hevder også at Tromsø med 7 promille og 200000 kr i bunnfradrag har langt høyere eiendomsskatt enn Trondheim med 5,65 promille og 500000 kr i bunnfradrag og Oslo, 2 promille og hele 4 mill kr i bunnfradrag. Nå har ikke Tromsø 7 promille, men 5,4 promille for boligeiendommer. Når det gjelder Oslo har de ikke lov å ha høyere enn 2 promille siden det er første året med eiendomsskatt der. Dessuten fastsettes eiendomsskatten årlig ut fra at det er en samlet sum som er målet for å få et budsjett i balanse, og Oslo kan derfor velge å ha et så høyt bunnfradrag som 4 mill kr. Eiendomsskatteloven § 10 sier følgende: «Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret.»

Som finansbyråd mener jeg, sjøl om det hadde vært lovlig, at det vil være uansvarlig å følge Vidar Engs anbefaling. Den sentrale problemstillinga Vidar Eng reiser er forståelsen av forholdet mellom regnskap og økonomi. Det er nemlig to helt forskjellige ting. Sluttsummen i et regnskap gir nødvendigvis ikke et riktig bilde av den helhetlige økonomiske situasjonen. Tromsø kommunes regnskap for 2015 er et godt eksempel på det. Hilmarsenbyrådets presentasjon av årsregnskapene de årene de hadde styringa i kommunen, og reaksjonene på vår fremstilling av 2015-regnskapet viser at det er stort behov for å bringe klarhet på dette feltet.

Det er tankevekkende å se det fullstendig ensidige fokuset hos representantene fra Hilmarsenbyrådet på sluttsummen i regnskapet, og ikke på den økonomiske situasjonen for kommunen. I så måte skal høringa i finans- og næringskomiteen 16.mars bli interessant, og det er all grunn til å se fram til den.

Årsaken til at vi måtte fremme forslag om økning av eiendomsskatten i 2016, slik at inntekten øker med omlag 86 mill kr, var at driftsnivået i 2015 var svært mye høyere enn budsjettet, og ikke at vi mente det ville bli et regnskapsmessig underskudd for 2015. Det som skjedde var at i løpet av 2015 ble hele disposisjonsfondet på 44,5 mill kr tømt for å fylle gapet mellom budsjett og driftsnivå. Likeså ble budsjettet på slutten av året fylt opp ved hjelp av de ekstraordinære skatteinntektene på 20 mill kr og lavere rentekostnad på 19,9 mill kr. På tross av dette lå det an til et regnskapsmessig underskudd på 43 mill kr for 2015 da vi behandla budsjettet for 2016 før jul. Vi kunne ikke budsjettere med penger som var brukt opp.

Da hadde vi tre hovedvalg: 1. Vi kunne gamblet på at den ekstraordinære økninga i skatteinntekter ville fortsette gjennom hele 2016, at aktuarene som beregner pensjonskostnader bommer like mye i 2016 som i 2015, at det kommer mange flyktninger helt på slutten av 2016 men at vi dermed mottar integreringstilskudd for hele 2016, osv. 2. Gjennomføre omfattende kutt i driftsnivået, øke betalingene for småbarnsforeldre på skolefritidsordninga og kulturskolen og idrettsaktiviteter, og dessuten nesten bare utføre lovpålagte oppgaver, og knapt nok det. 3. Vi kunne skaffe flere inntekter gjennom eiendomsskatten samtidig som vi går i gang med et omfattende omstillings- og utviklingsprogram i tett samarbeid med de ansatte for å få driftsutgiftene i balanse med de vedtatte budsjettene.

Vi valgte alternativ 3. Dette gjør at vi for 2016 har et mer realistisk budsjett blant annet for pleie- og omsorg som er tilført 50 millioner kr av den økte eiendomsskatten. Omstillingsprogrammet vil få full effekt på noe lengre sikt. Vi får for all del håpe at ikke noen av de finansielle inntektene slår negativt ut i løpet av året. Regjeringas kommuneøkonomiproposisjon i mai vil gi en pekepinn for utviklinga.

Ved regnskapsavslutninga i midten av februar viste det seg at merforbruket i pleie- og omsorg hadde økt med ytterligere 25 mill kr til 85 mill kr frem til årsskiftet, men heldigvis hadde inntektssida  økt ekstraordinært; 60 mill kr i mindre pensjonskostnader, 11 mill kr i mindre energikostnader og 13,5 mill kr i integreringstilskudd for flyktninger. I tillegg var det en ytterligere økning i skatteinntektene.

Dette gjorde at vi fikk et regnskapsmessig overskudd på 40,5 mill kr og et netto driftsresultat på 18 mill kr. Med et tomt disposisjonfond ved inngangen til 2016 er kommunen i en svært sårbar økonomisk situasjon, og den økonomiske situasjonen er fortsatt svært alvorlig.

I desember er det ny anledning for behandling av nivået på eiendomsskatten. Da med utgangspunkt i den nye administrasjonssjefens budsjettforslag. Men Ap, SV og Rødt vil fortsatt ha flertall, og vi vil naturligvis foreslå en eiendomsskatt på det nivået vi mener er forsvarlig ut fra en helhetlig politisk og økonomisk vurdering. Kanskje dette kan skje i samarbeid med opposisjonen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse