Annonse

Om ryper, torsk og bærekraft

Nei. Høyre har ingen planer om å regulerer rypejakten på samme måte som fiskeriene. Men hadde fiskeriene blitt regulert som rypejakten de siste 30 årene, ville svart hav, konkurs og ledighet vært resultatet, skriver Margunn Ebbesen og Tom-Christer Nilsen.

Trond Karlsen spør retorisk og kritisk om vi ville innført samme system for rypejakt for fiskeriene, siden vi mener forvaltningene av fiskeriene har gitt en lønnsom næring, med påfølgende investeringer, aktivitet og sysselsetting.

Nei. Det vil vi ikke. Men eksempelet han velger gir grunn til alvorlig ettertanke.

På 80-tallet ble det skutt jevnt over 650.000 ryper hvert år i Norge. I sesongen 2018-19 ble det skutt ca 181.900. Nedgangen er på 72 prosent (!). Nedgangen ser ikke ut til å være naturlige svingninger, ettersom nedgangen har vært relativt jevn i perioden. Bestanden er vurdert som så svak at rypen nå er rødlistet som nær truet (NT). Bestanden vurderes til å ha blitt redusert med 50 prosent de siste ti år. Årsakene til dette er nok sammensatt. Men jakt og beskatning spiller definitivt en rolle for bestandsutvikling. Det er i alle fall årsaken til at det settes kvoter, eller begrensninger for hvor mange ryper hver jeger kan ta, for eksempel i Lordalen.

I samme periode har torsken utviklet seg annerledes. Før 1990 liknet forvaltningen mye på hvordan vi forvalter rype i dag. I 1989 – samme tiår som rypejakten lå på 650.000, var den norske torskekvoten på ca 186.000 tonn. Hadde man hatt rødlistesystemet da, ville torsken vært på den lista. Nå er den tvert imot registrert som en levedyktig bestand. I år ligger den norske kvoten på ca 334.000 tonn. Det er en økning på nær 80%. Hadde torsken vært forvaltet med samme resultat som rypen i samme periode, ville vi i dag hatt en norsk kvote på 52.000 tonn, eller en sjettedel av det den er i dag. Lysene hadde vært slukket. Av ti båter hadde bare 1-2 vært igjen. 1182 sjarker i lukket gruppe hadde vært redusert til 180. Drømmen noen har om å bli kvitt trålerne hadde nok blitt en virkelighet, siden det ikke hadde vært fisk.

Poenget er ikke å angripe forvaltningen av rypebestanden. Der gjøres stor innsats av jaktforeninger, grunneiere og grunneierlag for å sikre bestanden. Men poenget er at måten vi forvalter fiskeriene og fiskebestandene har en årsak, og forvaltningen har vist seg vellykket. Den har over tid gitt bærekraftige bestander. Uten det ingen fiskeri. Den har over tid gitt en lønnsom flåte. Uten det - ingen aktivitet og ingen investeringer. Uten det - ingen lys i husan.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse