Annonse

Omstilling i gode tider

Nord-Norge går så det suser om dagen. Fisken strømmer ut og turistene strømmer inn, skriver fiskeriministeren.

For det finnes tall som er mindre lystige. Det vet alle som har studert regnskapstallene for fiskeindustrien.

Nord-Norge går så det suser om dagen. Fisken strømmer ut og turistene strømmer inn. Lav kronekurs sender inntektene til himmels. Med fare for å ødelegge stemningen. Den gunstige valutasituasjonen kommer neppe til å vare.

Sterk sjømatindustri, voksende reiseliv og en begrenset oljenæring gjør at Nord-Norge er mindre rammet av oljesmellen enn andre landsdeler, meldte Sparebanken 1 Nord Norge i forrige uke.

Det skal vi glede oss over. Samtidig må vi ikke lukke øynene for de varsellampene som blinker. Lav kronekurs er en velkommen drahjelp for fisk som skal ut i verden, men vi er i beste fall naive om vi ikke forbereder oss på at dette ikke vil vare evig.

For det finnes tall som er mindre lystige. Det vet alle som har studert regnskapstallene for fiskeindustrien.  Verst er det for hvitfisksektoren, og da særlig filet- og saltfiskproduksjon. Her har det vært røde tall over mange år.

Det er klart at det er vanskelig å tjene penger når maskinene står stille tre av fem dager. Og det er ikke mulig å oppnå overskuddene til oppdrettsnæringen når torsken prises til 27 kroner mens laksen går for 41.

Manglende lønnsomhet var utgangspunktet for Tveteråsutvalget som ble nedsatt av den forrige regjeringen. Utvalget som leverte sin rapport for snart ett år siden, var samstemt i sin diagnose. Omstilling er nødvendig. Medisinen som må til er derimot mer omdiskutert, noe diskusjonen i etterkant viste til fulle.

Fredag legger jeg frem stortingsmeldingen om sjømatindustrimeldingen. Der presenterer jeg regjeringens svar på utfordringene sjømatindustrien står overfor og forslag til de tiltak vi mener nå er nødvendige.

Jeg mener det er mulig å snu utviklingen. Sjømatnæringen i Norge har kort vei både til fantastisk råstoff og godt betalende kunder i Europa.  Sterke globale trender gir næringen drahjelp. Etterspørselen etter sjømatprodukter vokser og helseeffektene av å spise sjømat dokumenteres stadig bedre.  Norsk sjømat vil ha gode muligheter på det globale matbordet framover om vi klarer å ta de rette politiske grepene for å sikre næringen konkurransevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i Norge

For det første kan vi få bedre betalt for torsken enn vi gjør i dag. For det andre kan vi skape nye verdier av den delen av fisken som i dag ikke brukes. Det foregår en rivende utvikling av en ny type biokjemisk industri som baserer seg på videreforedling av biologiske råvarer og biprodukter fra land og hav.

Våre marine ressurser bør utnyttes på en måte som gir høyest mulig verdiskaping. Jeg registrerer at deler av fiskeflåten ikke vil bli dradd inn i debatten om industrien. Det er en tankegang vi må snu. Fiskeflåten kan ikke stå på den ene siden og sjømatindustrien på den andre. Industriens muligheter til å lykkes skapes ikke i det øyeblikket fisken lander på kaia. De starter mye før.

Vi må gi fiskere og industri mer frihet til å finne gode løsninger sammen. Det dukker stadig opp nye samarbeidsformer mellom industri og flåte. Myndighetene må sørge legge til rette for slike samspill som kan bidra til omstillinger og innovasjoner.

Regjeringen vil styrke konkurransekraften til sjømatindustrien slik at vi kan feire gode resultater hvert år. Ikke som nå om lag hvert tiende år. Tveterås-utvalget foreslo en serie tiltak. To forslag har jeg allerede skrinlagt. Det er ikke aktuelt å åpne for at industrien får eie fiskefartøy. Regjeringen kommer heller ikke til å avvikle fiskesalgslagsloven, men vår formulering i Sundvolden-plattformen om at vi vil videreutvikle og modernisere loven står fast.

Sjømat er Nord-Norges største eksportnæring, målt i inntekter. Men den er også grunnlaget for annen aktivitet og næringsutvikling, ikke minst turisme. Når det nye fiskemottaket i Kjøllefjord står klart neste sommer vil det bli mulig for Hurtigrute-turistene å komme inn på anlegget og både se og smake på fisken. Kanskje får de til og med forsøke seg på å skjære fisk. Det gir gode turist-opplevelser men også en unik mulighet for markedsføring av norsk sjømat når turisten vender tilbake til Tyskland, Frankrike eller langt fjernere himmelstrøk.

Sjømatnæringen vil være svært viktig for Nord-Norge også i framtiden. Omstillingen av økonomien, fremtidens arbeidsplasser og det grønne skiftet handler om at vi må lykkes med å skape større verdier av naturressursene enn vi gjør i dag. Gårdagens politiske reguleringer må i større grad vike fordi terrenget har endret seg. I fremtiden kan vi heller ikke sløse med ressursene i en verden der det blir stadig flere munner å mette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse