Annonse
OPPDRETT: «Kloden er dekket av 70 prosent vann. Da er det uvirkelig at bare to-tre prosent av verdens matproduksjon kommer herfra», skriver Øyvind Fylling-Jensen, admimistrerende direktør ved Nofima.

Oppdrett viktig for matsikkerheten

I dag produseres 97–98 prosent av verdens mat på landjorden. Dette vil endre seg over tid, skriver Nofima-direktøren.

Kloden er dekket av 70 prosent vann. Da er det uvirkelig at bare to-tre prosent av verdens matproduksjon kommer herfra.

Forskning tar per definisjon tid og er forbundet med risiko. Myndighetenes grep viser ansvar ved å sette ambisjoner for forskning og finansiering inn i et lengre tidsperspektiv, og dermed er vi bedre rustet til å løse de store samfunnsutfordringene.

Kloden er dekket av 70 prosent vann. Da er det uvirkelig at bare to-tre prosent av verdens matproduksjon kommer herfra. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil ha klarere prioriteringer i marin forskning, og det gir Nofima innspill på. Skal verdens matproduksjon sikres, må det produseres mer mat i sjø og vann. I mandagens Nordlys inviterer fiskeriminister Elisabeth Aspaker næringen og forskningsmiljøene til å komme med innspill til masterplanen for marin sektor. Det skal Nofima levere på og noen av våre fremste forskere jobber med innspill. Her er et lite bakteppe for dette arbeidet.

En av de store globale utfordringer er den store befolkningsveksten og tilgangen på nok mat. FN har anslått at verdens befolkning vil øke til 9 milliarder mennesker i 2050. Samtidig har FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) anslått at det er behov for å produsere rundt 60 prosent mer mat for å dekke minimumsbehovet i en økende befolkning. Størst er mangelen på protein. Veksten i proteinbehovet vil i stor grad komme fra en sterkt voksende befolkning i Asia og Afrika. Anslag viser at 2/3 av jordens befolkning vil være bosatt i byer i 2050, noe som kombinert med økt velstand vil føre til endrede forbruks- og etterspørselsmønstre.

I dag produseres 97–98 prosent av verdens mat på landjorden. Dette vil endre seg over tid. Blant annet fører klimaendringer til store endringer i dyrkingsforhold rundt om i verdens store matproduserende regioner, og tørke; flom; hetebølger og så videre fører til avlingssvikt. Det er også store utfordringer knyttet til utvidelse av dyrkbart land, både på grunn av manglende infrastruktur, men ikke minst på grunn av mangel på vann. I dag er vann den største knapphetsressurs for om en stor del av jordens befolkning.

Norge er i en særstilling med hensyn på god fiskeriforvaltning basert på internasjonalt samarbeid i Nord-Atlanteren. I tillegg har Norge i løpet av 40 år utviklet en industriell matproduksjon gjennom havbruksnæringen. Denne næringen bygger på forskningsresultater og innovative menneskers innsats, og eksporterte i 2014 oppdrettsfisk for rundt 47 milliarder kroner. I en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademipublisert i 2012 viser man at Norge kan femdoble sin marine verdiskaping innen 2050. Den klart største veksten antas å komme fra havbruk, men også utnyttelse av tang, alger og molekyler fra marine organismer kan bidra til å nå dette.

Regjeringen lanserte nylig langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld St. 7 2014-2015), og fra tidligere har vi forskningsmeldingen (Meld St. 18 2012-2013), Hav 21 rapporten og sjømatmeldingen; «Verdens fremste sjømatnasjon» (Meld St. 22 (2012–2013). Med disse grepene viser myndighetene ansvar ved å sette ambisjoner for forskning og finansiering inn i et lengre tidsperspektiv. Mye av løsningen i å løse utfordringer knyttet til verdens fremtidige matbehov er å skape ny og bedre kunnskap for akvakulturnæringen, enten det dreier seg om teknologiske eller biologiske løsninger for produksjon i sjø/innsjøer eller på land. Matforskningsinstituttet Nofima leverer kunnskap som gir økt konkurransekraft for våre oppdragsgivere. Forskningen er oppdragsbasert og skal bidra til nyskaping, som er relevant og kan implementeres i bedriftene.

Et av våre innspill til Aspaker vil være at Nærings- og fiskeridepartementet tenker nytt i sin marine masterplan. Som forskningsinstitutt ser vi klare synergier mellom grønn og blå matforskning. Våre mer enn 200 forskere er delt inn i tre divisjoner, men jobber i stadig større grad på tvers. Det tverrfaglige samarbeidet sikrer ny kunnskap som åpner nye muligheter. Vi som driver med forskning, enten det er universiteter, høyskoler, institutter eller industrien, verdsetter et klart signal om hva som skal prioriteres for å skape et forskningsbasert nytt næringsliv i Norge.

Dette vil gjøre oss i stand til å endre vårt fokus og å bidra enda mer og tydeligere til samfunnets verdiskaping og til å løse de store samfunnsutfordringene.Langtidsplaner viktig med hensyn på finansiering og forutsigbarhet når institusjonene skal endre strategisk fokus og gjennomføre nødvendige faglige omstillinger. Forskning tar per definisjon tid og er forbundet med risiko. Forskerne arbeider ut fra hypoteser og antakelser, som de søker å løse gjennom systematisk faglig og tverrfaglig tilnærming, noe som Moser ekteparets nobelpris i medisin er et tydelig bevis på. Dette krever iherdig innsats over år, og resultatene kommer gjerne som et resultat av at andres arbeid brukes som byggesteiner og korrektiv til egne ideer. På sikt skapes et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag som hele samfunnet drar nytte av. I denne sammenheng er derfor forutsigbar finansiering og tydelig retning viktig.

Det er også et internasjonalt perspektiv på den marine forskningen. Norge er en stor aktør innen akvakultur, men veksten vil også komme i andre land. Vi må derfor bruke den nye marine forskningsplanen inn i vårt næringsliv og gjøre kunnskapen til en eksportartikkel. Norge kan bidra til å utvikle bærekraftig matproduksjon i en rekke land, basert på norsk kunnskapsproduksjon. På denne måte vil Norge kunne bidra til å være en del av løsningen i det store spillet om verden matsikkerhet.
Skal vi lykkes i å sikre den økende befolkningen tilgang på næringsriktig og bærekraftig produsert mat, må forskningsinnsatsen i en sterkere grad samordnes. Tydeligere prioriteringen er meget bra, bare det ikke låser forskningen i båser. Tverrfaglighet mellom blå og grønn forskning gir norsk næringsliv synergier.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse